Dere som har tatt abort...

[Gjest]

Sliter dere veldig etter det? Hvordan var reaksjonene deres etter aborten?

 

Jeg er bare litt nyskjerrig, siden en bekjent av meg skal ta abort snart...Hun sier at hun er helt sikker på å ikke få noen reaksjoner på det.

 

Søsteren min tok en abort som 18-åring, og hun sliter fortsatt litt med dårlig samvittighet, mens en annen venninne av meg sier at hun ikke fikk noen reaksjon i det hele tatt.

 

[Anonym bruker]

Jeg tok for noen måneder siden. Ingen reaksjoner, sliter heller ikke. Kan hande jeg er kynisk som tenker slik, men jeg mener jeg gjorde det rette valget. Hadde allerede ei jente som jeg var alene med, og jeg ville ikke ha en til. Mange som sier vi som tar abort ikke bruker prev. men kan med hånden på hjertet si jeg var nøye med å bruke det.

 

Jeg tok kirurgisk så var i nakose under inngrepet, er det mulig for din venninne ville jeg ha anbefalt det. Kan tenke meg det blir værre om du må ha en medisinsk abort. Men selvfølgelig, det kommer an på personene.

 

Du får ønske henne lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg tok en kirurgisk abort for tre år siden, og tiden etter var veldig vanskelig.

Kanskje det hadde noe med måten BF behandlet meg, men det er noe av det værste jeg har vert med på. Tiden etter er som et stot svart hull. Jeg følte ingenting, kroppen var helt tom. Jeg såg babyer, små unger, lykkelige familier og barnevogner over alt. Sånn hadde jeg det vel ett års tid. Da begynte jeg fungere normalt igjen, og jeg skjønte at jeg hadde gjort det rette valget.

Nå er jeg gravid igjen, heller ikke planlagt denne gangen og jeg vet jeg blir alenemor fordi barnefaren er en drittsekk, men en abort til hadde jeg ikke orket. Det gikk rett og slett på helsa løs...

[Anonym bruker]

Jeg har desverre tatt dette valget to ganger, en medisinsk og en kirurgisk abort.

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ALDRI har angret på mine valg.

Ikke tenker jeg på hvor store barna skulle ha vært nå, ikke tenker jeg "hva om...".

Men jeg var veldig klar over mine valg, og hva jeg ønsket!Jeg forteller meg også at hadde jeg valgt anderledes, hadde jeg ikke hatt de barna jeg har nå!

Man vet ikke hva fremtiden bringer og de valg man eventuelt tar, er det som er det rette for DEG, DA!

[LilleLovely83]

Tror det kommer ann på følelsene man har på forhånd... hvis man er glad i barnefaren og egentlig ikke har lyst til å ta abort men "må" gjøre det fordi BF vil det e.l., da er det jo klart at man får vonde følelser i etterkant! For min del derimot, har jeg aldri angret. Jeg hadde datet en fyr i et par uker, og en kveld vi drakk litt mye vin så hadde vi sex. Dagen etter brøt jeg kontakten med han, og tok en angrepille. Senere fant jeg ut at jeg hadde blitt gravid, så jeg fikk tatt en kirurgisk abort. Det gikk helt fint, hadde ingen fæle følelser. Jeg følte ikke at det var på ordentlig, liksom. Men jeg husker at det var en jente som gråt i sengen ved siden av meg. Dette er nå over tre år siden, og har ikke fått noen følelser etterpå heller. Som sagt, jeg tror at hvis man egentlig ikke vil ta abort så tenker man mye på det senere også.

[Anonym bruker]

Tok en medisinsk abort for 7 år siden. Var veldig lettet da det var overstått og hadde ingen problemer med å velge abort da jeg oppdaget det. Det ble bestilt time samtidig som jeg satt hos legen med en positiv test. Har aldri angret eller hatt problemer i ettertid heller. Jeg tror ikke jeg ville hatt problemer med å ta en abort til dersom jeg skulle havne i uløkka.

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort for 4 år siden. Det er ikke noe jeg er stolt over, og jeg har angret på det. Men jeg har ikke slitt psyskisk på grunn av det. kanskje vil det være ekstra ille å tenke på når jeg en gang får et barn.

[Supertea]

Jeg tok kirurgisk abort for 8 år siden. Var da 17 år gammel. Jeg var helt innstilt på at jeg var for ung til å få barn, følte at jeg ikke var i stand til å ta meg av noen flere enn meg selv, og at jeg ikke hadde noe å gi videre. Jeg tok avgjørelsen om abort helt på egen hånd, enda jeg var sammen med barnefar og vårt forhold fortsatte i flere år etterpå. Men jeg følte at det var helt og holdent min sak.

 

Der og da hadde jeg ingen psykiske reaksjoner overhodet. Jeg følte meg så sikker. Mamma fulgte meg til sykehuset og støttet meg hele veien. Det eneste negative var at jeg hadde en langvarig blødning og var i dårlig fysisk form etterpå. Det lærte meg å ta ansvar for prevensjon, noe jeg har vært nøyaktig med siden. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle være så uansvarlig at jeg måtte gjennomgå noe sånt igjen; det neste barnet skulle jeg beholde.

 

Nå har det jo gått veldig mange år, og det hender faktisk jeg tenker at jeg kunne hatt et åtte år gammelt barn nå. Men jeg er glad for at jeg tok den avgjørelsen jeg gjorde. Jeg tenker aldri de tankene med sorg. Aborten gav meg mulighet til å leve livet i mange år til, være spontan, uansvarlig, jobbe, reise, bli kjent med meg selv, bygge meg et liv. Jeg er glad jeg har hatt muligheten til å bli voksen på egen hånd, i mitt eget tempo. Og det barnet jeg har valgt å få nå, det er ønsket, og får en voksen mamma som har trygge rammer og masse å gi.

[Anonym bruker]

Dette kunne vært min historie.. samme opplevelse.. har tenkt litt på om det er meg som er et dårlig menneske siden jeg ikke har tenkt noe videre på dette etter inngrepet.. men godt å lese det er flere med samme oppfatning..

 

Aud

[Anonym bruker]

Jeg tok abort som 17 åring, kirurgisk abort..

Jeg tror at hvis folk irundt meg ikke hadde "presset" på meg, og sakt at jeg var for ung, at noe galt kunne skje osv osv..

Så hadde jeg nokk ikke tatt abort! Menmne, jeg tok abort..

Jeg slet veldig etter den aborten, pga at JEG ikke hadde tenkt over om jeg ville eller ikke så godt SELV, jeg hørte vel mest på venneine mine og han som var BF..

Jeg ble veldig deprimert etter på, stenke meg selv inne!

Fikk både depresjoner, angst og selvmordstanker... =/

 

Ikke for og skremme noen.. Men det var MIN reaksjon!

 

Selve inngrepet var helt OK, men så kom de tankene etter selve inngrepet, og jeg begynte og tenke..

Det hjalp ikke særlig at sener det året hadde vi om svangerskap osv

på skolen, husker vi så en film om svangerskapet, og at hjertet begynte å slå i uke 8 ca.. Og jeg var i uke 9 når jeg tok abort!

Så da fikk jeg veldig skyldfølelse..

 

Men, nå har det gått 2 år snart siden jeg tok abort!

Idag er jeg veldig glad for at jeg tok abort, klart jeg tenker på det,

men ikke i like stor grad. Nå tenekr jeg mest bare positivt om det!!

Nå innser jeg at faktisk vennene mine og "BF" mente bare alt GODT med det de sa til meg, for jeg VAR for ung...

 

Helldigvis støttet "BF" meg hele veien, både før, under og etter!!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Er vel ca 4 år siden jeg tok abort. Var da 18 år. Jeg var 110% sikker på at det var det rette på det tidspunktet, og det var samboer også.Vi hadde da vert sammen i 4 år, så til tross for at vi var unge hadde vi et stabilt forhold. Vi er fortsatt sammen. Vi angrer ikke et sekund noen av oss. Nå er tiden inne, og vi prøver å bli gravide.

 

En viktig kriterium for en abort etter min mening er at man er sikker på at det ikke er den rette tiden. Vi visste vi kunne bli gode foreldre, men vi visste ikke om vi kunne gi barnet det livet det fortjente, eller gi barnet det vi ønsket vi kunne. Vi var unge og det var mye vi skulle gjøre før et barn skulle komme. Det er viktig å tenke over alle konsekvense av både å få et barn og å velge å ikke få det. Gjør så det rette både for deg, far og barnet dere kan velge å få.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok abort for 6 år siden, har aldri angret på valget, men skulle selvsagt ønske jeg ikke måtte ta det valget. Det var uansett det rette valget for meg, har ikke slitt med noe som helst av reaksjoner i ettertid, men det hender jeg tenker på hvordan barnet hadde vært nå... Verken jeg eller min daværende sambo var klar for barn, verken økonomisk eller mentalt.

[CSN90]

noen sliter ned dette i ettertid, andre ikke.

Jeg tok kirurgisk abort og slet en god del i etter tid. synes alt sammen var grusomt.

Enda jeg var klar over at d var d beste valget.

 

tror aldri jeg har grått så mye i hele mitt liv..

Men alle reagerer ikke slik.

En venninne av meg som også har tatt abort, hun hadde ikke noe problemer med dette i ettertid

 

[Gjest eelis]

Jeg hadde en abort sommeren 2006, og det er noe av det tyngste jeg har vært gjennom. Tenker enda "Enn om...?", men jeg vet med meg selv at jeg valgte rett. Abort er vanskelige greier...

[Anonym bruker]

Tok en abort for mange år siden, det blir vel 17 år nå.

Har ikke angret, men tenker jo av og til på hvordan det hadde vært om jeg hadde beholdt barnet. Og hver gang jeg tenker det kommer jeg fram til samme resultat: Jeg gjorde det riktige.

Noen får reaksjoner, andre ikke. Vi er forskjellige.

Tror venninna di klarer seg fint, jeg. Spesielt med ei venninne som deg, som bryr seg:-)

 

[Gjest]

Det er veldig forskjellig,tror jeg.Jeg skal ta abort til uka,tok en for flere år siden.Jeg har aldri angret.Nå vil jeg bare få det overstått.

 

For meg handler det om å ta ansvar.Uendelig mange barn som lider under uegnete foreldre.

 

Jeg har en gutt på 6år som jeg synes er mer enn nok.Er alene med omsorgen for ham.Så,det vet jeg endel om.Det er veldig tøft til tider.Men,jeg vet mange har fordommer.Har ikke akkurat sagt noe på jobben eller til mange ellers.

 

Jeg er i 8.uke når inngrepet finner sted.Det er et rutineinngrep enten man velger kirurgi eller såkalt medisinsk.Svært sjelden med komplikasjoner.

 

Dersom mor er presset eller føler seg truet til en abort mener jeg å ha lest at senvrikninger kan oppstå.Men,er det helt og holdent mor sitt valg går det greiere.

 

Livet handler om valg hele veien,abort er et tøft sådan....klem

[maleen]

Jeg tok en abort for 12 år siden. Har ikke angret et sekund siden. Det var mitt valg. Sa det heller ikke til noen.

[Anonym bruker]

jeg tok medisinsk abort for litt mer enn et år siden..

 

Har angret siden jeg satt der, har slitt sinnsykt med valget jeg tok, fordi det ikke var det rette for meg.

 

Jeg slet før jeg ble gravid også med depresjoner, som ble 10000 ganger sterkere etter aborten. Så det kommer jeg aldri til gjøre igjen, uansett!

 

Men jeg ville jo egentli ikke ta abort, derfor slet jeg sånn. Jeg har en venninne som ikke har angret et sekund på at hun tok abort, mens det var motsatt med meg..

 

Desverre føler jeg at aborten ikke var "mitt valg", det er nok derfor jeg sliter med det nå..

[Anonym bruker]

Jeg tok en kirurgisk abort nå i januar, og jeg sliter veldig med det nå. Synes det gikk greit i begynnelsen, men fikk en voldsom ettervirkning. Er veldig deprimert og føler meg tom. Har veldig dårlig samvittighet fordi jeg er gift med BF, men forholdet vårt skrantet veldig på den tiden. Nesten før vi gikk fra hverandre. Men den aborten har i ettertid slitt på oss begge, så vi går igjennom sorgen sammen. Og det har hjulpet å styrke forholdet. Jeg har og to små barn fra før, det gjør det enda vanskeligere. Hvorfor skulle ikke denne få lov å leve?! Kommer aldri til å gjøre det igjen, og jeg treger meg i hel!!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri angret.

[Anonym bruker]

Tok kirurgisk abort for 3 år siden. Dette var noe vi var enige om begge to, forholdet var veldig ferskt. Jeg synes det gikk veldig greit, var i narkose under inngrepet og det var veldig ok. Var veldig bestemt på at dette ville jeg så jeg har ikke angra eller sliti en dag etterpå.

 

Er nå gravid (planlagt) med samme kjæreste og nå gleder vi oss og er spente på å bli foreldre.

[Anonym bruker]

Du kan jo lese linken som er omtalt i tråden "les denne". Ser noen er kritiske til at den er lagt inn, men det er da ABSOLUTT relevant å vite om skader man kan få i etterkant.

[Anonym bruker]

Har tatt medisinsk abort to ganger. Det gikk helt fint, siden jeg var sikker på at det var det rette valget. Men er gravid igjen nå og skal beholde det, og nå som man kjenner liv så blir det veldig vanskelig å tenkte på at man har tatt abort. Jeg har mange ganger skreket mine tårer for det. Men samtidig så var det man gjorde det rette der og da. Uansett om man sliter med det i etter tid, så der det ingen som tar abort for morro skyld. Om venninna di mener det er det rette og gjøre nå så vil det nok gå bra.

[Anonym bruker]

dere får bare bli sinte på meg, men argumentet om at det var "det rette " der og da, synes jeg bare ikke holder...er det opp til enhver å bestemme hva som er det rette til enhver tid?

 

En drapsmann vil sikkert også føle det er det rette å gjøre der og da, men ingen har rett over andres liv ...heller ikke mor...

[Anonym bruker]

har hatt to aborter i mitt liv. en da jeg var 19 men daværende kjæreste som ikke var en "bra fyr" og en senere 21 år med en som jeg var villt forelska i! abort nr 1 gikk greit,var ikke noe koselig opplevelse akkurat men gikk vidre i livet mitt. nr 2 har plaget meg fra det sekundet jeg våknet opp. mye fordi jeg hadde så sterke følelser for bf. vi var tidlig i forholdet og ikke trygge på hverandre. jeg ville beholde men ikke han... tok abort for å "redde" forholdet vårt....etter to år bestemte vi oss for å få et barn igjen. det har gått bra med oss men har vært en kjempe kamp.ble slutt etter aborten. jeg mistet alt..råder alle til å snakke med profesjonelle før de går gjennom noe og ikke gjør noe for å redde forhold,det er bare tull. du vil føle nag til den personen resten av livet uansett!!!!!