Melder meg inn her jeg :)

[Gjest]

Mistet den lille gutten min i uke 17 i forrige svangerskap. Det var fryktelig tungt og vanskelig. Nå er jeg gravid igjen og har foreløpig termin den 14.juli, så er ikke langt på vei.

Egentlig føler jeg bare glede nå, men kjenner angsten for at noe er galt denne gangen kommer krypende...

Er det andre som har opplevd noe lignende og kan komme med noen gode råd for å nyte dette nye svangerskapet?

[mia engel&fia frøken]

kunne trengt noen råd selv jeg.. jeg går jo å tenker på engelen min hele tiden men føler liksom ikke det er noen andre som har behov for å snakke om det lenger.. men jeg skriver brev til kjæresten, også går vi gjennom brevet sammen så vet han hva jeg føler å jeg slipper å si noe..

[nattugle 4 barn og 2 engler]

Hei... Vet hvordan du har det, er i uke 24 og har hatt det grusomt. Jeg mista jentene mine i uke 22.6 . Så jeg vet ikke om det er noe trøst men jeg satt meg delmål.. uke 12 så uke 24 og nå uke 30. for å overleve. Det gjør det litt lettere nå kan jeg tenke at de vil gjøre noe om jenten min kommer. Så det letter litt når jeg paserte uken jeg var kommet i og hun fremdeles levde der inne. Så du skal se det går bedre etter uke 17. Når det gjelder mannen min har han fått gjennomgå for all min frustrasjon. Så han synes også det var bra at jeg senket skuldrene litt. Tror ikke jeg kommer til å puste før det er gått noen dager etter fødselen og jeg ser at vi får beholde henne.

 

Lykke til og ting blir bedre etter hvert

[MammaTilTre*augustbaby*]

Eg mistet Noah i uke 17. Ble oppdaget på ordinær ul i uke 18.

Vi brukte 5 (lange) mnd på å bli gravide igjen, og da eg endelig ble det så var ikke gleden så stor som eg hadde trodd....men det varierte fra dag til dag....Hadde en dag der eg blødde og hadde smerte da eg var ca 5 uker, og var sikker på at det gikk feil vei...men spiren klorte seg heldigvis fast...

Så skulle vi ha ul i uke 8 og eg var fast bestemt på at det ikke var liv,men hjertet banket=) etter det hadde eg noen uker der alt var kjempebra...men så plutselig får eg skikkelig angst for at det er noe galt igjen!

Var på ul igår 12 +3, og da vi venta i gangen kom angsten for fult...begynte nesten å gråte..men babyen var i live og veiva med armer og ben=D

Så det er nok viktig med god oppfølging slik at du kan få sjekke når angtsen for at noe er galt er som verst. De på sykehuset har sagt at eg skal bare ringe vist det er noe så skal eg få ul...

No begynner eg å nærme meg tiden da eg hadde mistanke om at noe var galt med Noah (når de såg på ul så trodde de han bare var 14 uker da han døde) og eg merker eg blir lett nervøs...

Vet dere hvorfor gutten deres døde?

For hos oss sier det at det er ikke noe som tilsier at det skal skje igjen....Noah hadde mest sannsynlig en blodpropp i hjerte eller hjernen...

Har nok skrevet mye som ikke hjelper deg her, men prøv å snakk med folk om det....det er lettere når du kan si til noen at no er eg redd det er noe galt...og krev ekstra oppfølging!

Håper dette svangerskapet går kjempe bra!

 

Klem=)