Noen her som kunne tenke seg og dele omsorgen for barnet 50%

[Anonym bruker]

Syns dere ikke at faren har like mye han skulle sagt?

Selv om han har oppført seg som en drittsekk mot deg så er han pappaen og nå er det jo sånn at dem har like rett på samvær som mor!

 

 

SYKT SPØR DU MEG MEN......

[Maria8]

Av rent egoistiske grunner, ser jeg ikke for meg at babyen min skal være hos faren en eneste jul engang.. Men den tid den sorg Når det gjelder 50 %, så har jeg liten tro på et slikt opplegg for de aller fleste barn. For min unge, ønsker jeg at han har ETT fast hjem, for jeg vil ikke at han skal bli rotløs.. (om det så skulle være hos faren, GRØSS!) Jeg har passset datteren til en kompis av meg mye opp gjennom årene, han og exen har delt 50/50. Synest at det fungerer dårlig, feks. når jeg sier hun skal hjem, så lurer hun på hjem hvor. Og når foreldrene får seg familie på hver sin kant, blir hun i verste fall en kasteball som hører bare halvveis til begge steder.. Sorry visst jeg støter noen, for mange har denne ordningen, og synest sikkert at den fungerer. Men jeg er veldig skeptisk..

[Gjest anouschka with Love]

Til anonym!

 

Kanskje vi voksne burde flytte annenhver uke først?? Er en grunn til at ikke retten dømmer 50/50 lenger.

[Anonym bruker]

Hi må være en mann, for ingen vordende mor hadde skrevet ett sånnt idiotisk innlegg her......

 

 

I dag er jeg anonym av forskjellige årsaker men jeg er IKKE HI altså !

[Gjest]

det handler ikke hva faren har rett på, DET HANDLER OM HVA BARNET HAR RETT PÅ, er ikke faren kompetent til å ha barnet 50% så kan man ikke tenke på fars følelser, man må og skal tenke på barnets beste framfor alt!!! Det finnes mange grunner til hvorfor noen ikke lar faren ha barnet 50% og det er som oftest til barnets beste, alt i verden er ikke bare sort eller hvitt!

[Anonym bruker]

Ja, men "barnets beste" går også andre veien!Om far faktisk ER kompetent til å ha barnet mere enn vanlig samvær, så er det det beste for barnet!

Da kan ikke mor bestemme at :"nei, det vil jeg ikke...":

[Gjest]

Om det er barnets beste at han har barnet 50% og far er kompetent så er det vel ingenting i veien for at det kan ordnes vel? men desverre er det sjelden at det er til det beste.

Men det er også desverre for noen gode pappaer slik at mor faktisk kan bestemme at nei det vil hun ikke.

[Anonym bruker]

Hehe jeg er imot en slik ordning generelt sett!

Ville bare høre hva dere tenkte om det!

Jeg ville aldri gått med på en slik ordning..Ikke når barna er små ihvertfall!

 

Sykt etter min mening skreiv jeg jo!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Synest barnet skal bo med sin mor så lenge så mulig jeg. Det er det som er mest naturlig!

Men såklart når barnet er blitt gammel nåkk til å overnatte hos far er jo det bra for barnet, kanskje.

Men viktig att ett barn har både en mor og en far, men ETT FAST HJEM.

Er vanskelig dette her... desverre.

Skal selv bli mamma om noen måneder og er ikke sammen med barnefar, har heller aldri hvert det. Men barnefaren skal ver invovlert i barnet så mye som mulig! Men barnet skal bo hos meg. Er jo jeg som er moren:)

 

 

[Sjokolade76]

Ja jeg kunne det! Jeg er gravid og ikke sammen med far, men med tiden vil jeg absolutt vurdere en slik ordning. Min bror har 2 gutter han har hatt delt omsorg for siden de var 1,5 år og 3 år og hele familien, inkludert hennes har bare positive erfaringer.

 

Jeg mener at det å kun se barna sine i helgene er alt for lite enten en er mor eller far. Og denne tankegangen om det er mitt barn, og mitt hjem dermed skal barnet bo der. Er veldig gammeldags.

 

Jeg ser meg rundt i venneflokken der de aller fleste fedrene har tatt ut lenger permisjon enn vanlig, og tilbringer masse tid med barna sine. Dette gjør de til mye bedre fedre, og de er også veldig kompetente fedre! Tenk hvis noe skjer med mor, da er det jo mest naturlig at far tar over omsorgen. jeg ønsker i hvert fall at mitt barn skal være masse sammen med far, og dermed må vi to voksne legge konflikter til sides og finne ut en løsning som gagner alle.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par som har gjort det hvor det har fungert kjempebra (nå er jenta så stor at hun stort sett selv bestemmer hvor hun vil bo), men der har det vært helt avgjørende at de hele tiden har kunnet samarbeide til det beste for barnet (de har også bosatt seg med nye partnere i nærheten av hverandre), og sånn blir det dessverre ikke alltid i forhold som tar slutt. Dersom det er noen antydning til samarbeidsproblemer mellom foreldrene eller hvis barna er for små, så er jeg generelt tvilende til 50-50, men det finnes situasjoner hvor det kan fungere bra også!

[Anonym bruker]

Ingen som har tenkt på at kanskje MOR ikke klarer å ta vare på sitt eget barn og at det bør bo hos far? det finnes SÅ mange UNIKE og flinke fedre her i Norge!!

 

Men dere som er imot 50-50. Tenk hvis det hadde vært motsatt da, at du bare hadde fått sett barnet ditt annenhver helg. ville ikke også du hatt delt omsorg da?

Det er faktisk to foreldre til ett barn, de har like mye rett til å se det begge to!!!

[Maria8]

Jo, det har jeg tenkt på. Ville MYE heller latt BF hatt hovedansvaret for Lille enn å dele 50/50. At barnet ser den andre støtt og stadig er jeg selfølgelig for, men min unge ska i uansett ha ETT fast hjem, selv om det å skulle bety at han bodde hos faren. Men det ser heldigvis for min del ut til at dette ikke blir noe tema

[Baby nr3 ombord]

Aldri i livet:)

 

Hadde det vært en annen barnefar så kanskje, men jeg er veldig for at barnet skal ha ett fast hjem. Det faste hjemmet kan likeså godt være hos mor som hos far, men ikke 50/50 nei.

[Trebarnsmamma2010]

Jenta mi kunne godt vært hos pappan like mye som hos meg, eller til og med mer. Men grunnen til at vi har anna hver uke ons-søn, er fordi det er reiseavstand og en dag så kommer det skole etc, og barnet/barna kan ikke gå en uke her og en uke der på skole.

 

I tillegg så er det noe som heter venner, og det er litt vanskelig å få ordentlige venner hvis man skal flytte frem og tilbake anna hver uke.

 

Så det er ikke fordi pappan ikke fortjener å ha hu like mye som meg, eller ikke er skikket til det, men rett og slett av hensyn til henne og livet hennes fremover.

 

Men ser poenget ditt, det er svært mange mødre som bruker ting som far har gjort mot de (utroskap, ny dame etc), som argument for at barnet ikke trenger å være hos far / ikke har det bra der. Og det er absolutt feil, for den de ender opp med å straffe mest tilslutt er barnet.

 

Og for å presiere noe som GARANTERT kommer opp som motspørsmål til meg (har vært på dette forumet en stund nå) : Dette gjelder selvfølgelig ikke dersom far er voldelig, rusmisbruker og generellt ikke er skikket til å ha barnet. Dette gjelder kun for fedre som er helt normalt oppegående, men som valgte en annen vei i livet enn sammen med mora til barnet.

[December]

Nei nei og mer nei!!

Etter ett helvete med BF i 39 uker har han ikke noe han skulle ha sagt! Han har lovet gull og grønne skoger, løyet, utnyttet, stjålet fra meg, sviktet på alle måter, sakt han håpet horungen døde osv.. Hvorfor skulle han da få ha noe med barnet mitt å gjøre?

 

Selv om han deler dna med barnet mitt, så gjør det ikke han til far.