Noen som kan dele sine opplevelser rundt keisersnitt?

[Anonym bruker]

Lurer veldig på hvordan dere har opplevd keisersnitt. Hørt at det er mye komplikasjoner rundt det?? Hadde vært supert om jeg fikk noen synspunkter på det av noen som har vært igjennom det.

 

Hilsen fra

[Nasse&mini]

Hei!

Jeg tok keisersnitt med førstemann og hadde vanlig fødsel med andremann. Viss jeg fikk velge ville jeg velge vanlig fødsel. Nå er det bare sånn at ikke alle kan velge og må ta keisersnitt. For meg var det litt pes med KS. Greit nok der og da, men i etterkant fikk jeg bl.a ikke løfte noe annet enn babyen i mange uker. i tillegg fikk jeg infeksjon i såret, sånn at det ble mye mas med skifting av bandasjer og penicillin-kurer. Kunne jo ikke ta hva som helst siden jeg ammet.....

Men det gikk bra til slutt og ks var den eneste måten å få ut babyen på, så det kom jo noe veldig positivt ut av det:)

Har hørt mange Skremselshistorier, men alle har enda bra. Du må ha lykke til med fødselen din, uansett hvordan det nå skulle bli!! Husk at du får hjelp uansett:)

[Anonym bruker]

Hei!

Min forrige fødsel endte i keisersnitt. Etter en lang fødsel (som jeg bare har gode minner fra) kom ikke babyen ut etter at jeg hadde presset i 1.5 timer. Legen skulle til å sette tangen, men sjekkte fontanellene en gang til og fant ut at hun lå i panneleie. I følge kirurgen ville det være umulig å få henne ut slik som hun lå.Det ble besluttet å ta keisersnitt innen 20 minutter. Derfra skjedde ting fort. Jeg hadde epidural fra før så jeg ble kjap trillet inn på operasjonsstuen og min mann var med meg hele tiden. Vesla satt så godt fast nede i bekkenet mitt at de måtte bruke litt makt for åfå henne løs. Det ble litt stresset stemning akkurat da, men plutselig løsnet hun og jeg fikk en rød, skrikene liten klump lagt inntil kinnet mitt Alle på operasjonsstuen gratulerte oss som nybakte foreldre og jeg var så stolt! Jeg ble sydd sammen mens min mann ble med dateren vår for veiing og påkledning. Deretter fikk jeg Stesolid, så resten av kvelden og natten husker jeg ikke. Jeg er i ettertid fortalt at jeg hadde lillemor oppi sengen en times tid på intensiv før de tok henne med på barselavdelingen. Ut på natten våknet jeg av en jordmor som kjente på magen om livmoren hadde trukket seg sammen. Det var fryktelig vondt! Men dette er det eneste jeg kan huske at jeg reagerte på under hele oppholdet. Jeg fikk infeksjon noen dager etter utskrivelse og var vanvittig trøtt og sliten. Orket ikke å gå opp trappen fordi jeg syntes det var så lang avstand mellom trinnene I ettertid ser jeg jo at barseltiden min ikke var slik den skulle. Jeg var trøtt, sliten og hadde problemer med å klare meg selv om formiddagen. Min mann laget matpakker til meg slik at jeg lett kunne finne meg litt å spise. Allikevel veide jeg bare 49 kilo 8 uker etter keisersnittet. Men bare for ordens skyld: Ikke på noe tidspunkt mens jeg var midt oppi dette følte jeg at ting var tungt. Jeg antok at det var slik for alle nybakte mammaer den første tiden, og selvfølgelig hadde jeg jo det lille underet som gjorde meg tvers gjennom lykkelig Denne gang håper jeg på en normal fødsel, slik at jeg kan begynne og bevege meg ut blant folk igjen et par uker etterpå. Krysser fingrene

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:) Jeg håper ikke jeg blir nødt til å ha KS. Jeg er 26 uker og får høre av lege og jordmor at det mest sannsynelig vil bli en stor baby. Forrige gang fikk jeg en jente på 4 kg og den fødselen gikk veldig fint. Det tok 8 timer og jeg hadde kun 4 akup. nåler til hjelp. Det som jeg tenker mye på om dagen er om jeg kan klare et barn som veier rundt 5kg... Er det bedre å prøve å føde det eller ta keisersnitt?? har hørt om så mange som sier at de har født stort barn og har blitt ødelagt for livet.. Hm.. På den andre siden hører jeg om svært få som ville ha valgt KS en gang til hvis de fikk velge... Jeg trodde sv.skap nr to skulle bli mye greiere enn nr en, men tvært om. Denne gangen er jeg klar over hva jeg skal igjennom, har undersøkt mye om komplikasjoner og ikke minst sett "Jordmødrene" på tv. Kjenner at jeg nesten får litt panikk når jeg tenker på fødsel denne gang, selv om det gikk så fint forrige gang. Blir jo også mint på av alle rundt om hvor "stoor" jeg er blitt, og kommentarer som: Oi skal du ha to du eller?, her blir det baby til jul ser jeg.. he he he! Føles veldig godt å lufte litt forskjellig her ihvertfall:) Tusen takk til alle som svare:)

 

Vennlig hilsen