Hvordan er dette med bruk av surrogat?

[Lilly 79]

Er man garantert å bli foreldre liksom?

Eller betaler man på hundretusenvis, og kanskje sitter igjen uten å lykkes med dette å?

 

Veldig uvitende på dette..

[Mumrikken :)]

Hei Lilly79

 

Trist å les at du ikke ikke lykkes nå heller :-(

 

Det med surrogat vet jeg egentlig ikke så mye om, men mener å ha lest at dersom dere drar nedover til østeuropa så trenger det ikke å bli så dyrt...Tør ikke gjette på noen pris, men det var iallefall langt ifra 100 000... Søk på nettet du! Lurer på hva vi gjorde før vi fikk internett jeg :-)

 

 

Lykke til, klem

[2 små,hva nå?]

Om du søker på nettet f.eks nrk nett tv- eller noe kan det hende du finner endel programmer du kan se på. der vil du nok på endel svar. Men er du sikker på at du vil begi deg ut på surrogat? Jeg har lest endel historier hvor moren nekter å gi fra seg barnet o.l

Flere som har fått skikkelige problemer når det kommer til den dagen barnet faktisk skal gis bort. Hva med adopsjon?

Hva ønsker mannen din da Lilly?

 

Ser ut til at dere har funnet ut av ting og ønsker å fortsette sammen? Eller?

 

Masse klemmer til deg fra

[Gjest]

Hei, kjære deg!

Så godt å "se" deg igjen Har sjekket flere ganger om dagen de siste dagene for å se om det var noe nytt fra deg, men skjønner behovet for en liten pause

Dette med surrogat har jeg også vært litt nyskjerrig på, synes det er fascinerende at noen kvinner ønsker å gjøre dette for andre, og det må jo være en flott måte å få barn på.

Vet ikke mye om hvordan det foregår i Øst-Europa, men i USA er det jo ikke helt uvanlig, og det finnes formidlingsbyråer som tar seg av alt det formelle. Vet at det skrives en slags kontrakt på forhånd, men det er mulig det er slik at barnet ikke kan "signeres over" før etter fødselen. Men tror også dette avhenger av om det f.eks. er eggdonasjon med i bildet, eller om surrogatmoren også er biologisk mor. Det er jo mulig å bruke sine egne egg + sæd fra mannen, og så blir surrogatmoren gravid som ved et vanlig IVF-forsøk. Er usikker på kostnadene, men det står i alle fall at surrogatmoren ikke skal tjene seg rik på dette, men få en kompensasjon i forhold til faktiske utgifter til svangerskapsomsorg, mammaklær, evt. tapt arbeidsinntekt etc. Så tar naturligvis byrået sin del også, så jeg vet ikke hva regnestykket kommer til. Vet at noen ordner dette privat også, men det tror jeg ikke at jeg hadde tatt sjansen på.

Jeg mener det finnes en diskusjon om dette på onskebarn.no

Leste der at det var flere som hadde vært i Øst-Europa og ordnet dette.

Lykke til

[Lilly 79]

Jeg spør bare av nysgjerrighet, er ikke noe jeg vurderer, nei.

Bare lurte, siden jeg så et program om det engang, synes det ble framstilt så enkelt, liksom...

 

Når det kommer til oss på hjemmebane, har jeg ikke peiling på hva som vil skje.

Nå som jeg har gitt opp ivf, vil plutselig ha adoptere. Men jeg vet det bare er for å gjøre meg fornøyd, for han har innrømt at det ikke var noe ha ønsket tidligere.

 

Og da blir det jo veldig feil, ikke sant?

 

Klem til dere..

[Cocco*med 2 små spirer*]

Akkurat det med adposjon er noe menn bruker tid på å godta. Jeg har lest litt om det, siden min kjære sier han ikke vil adoptere. Og det jeg har funnet ut ( i generelle vendinger) er at menn har vanskeligere for å se på adopsjon som en mulighet sånn med engang. De vil jo, som oss, gjerne ha sine egne biologiske barn. Og de tror ikke de kan oppleve det samme med adoperte barn. Men etterhvert viser det seg at menn skifter instilling. Kanskje er det hele prossensen med å prøve å få barn, og alt forbundet med det, kanskje er det det at de rett og slett inser at det å adoptere er den beste løsningen. Unasett så er det veldig vanlig at menn til å begynne med er meget negative til adopsjon, men endrer mening med tiden.

 

Så det jeg prøver å si er: det er ikke sikkert han nå vil adoptere bare for å glede deg, men fordi han rett og slett øsnker det for seg selv også.

 

Men kjære Lilly....kan jeg få lov å anbefale en familerådgiver, samlivsterapeut eller noe i den duren....virker som dere trenger så sårt å få rensket opp. Vil så gjerne at du og mannen din skal ha det bra, helst sammen...

Vet det kan virke skummelt, men vi har gått til samlivs rådgivning, og nå, midt i IVF styret er jeg så glad for at vi har gjort det. Vi hadde problemer før vi begynte med prøving, og jeg tror ikke vi hadde kommet frem til IVF en gang hvis vi ikke hadde innrømmet at litt hjelp var på sin plass. Vi lærte utrolig mye om hverandre, og hvordan og hva den andre tenker og føler. Og det er til stor hjelp når det stormer litt i tøffe tider. Nå har vi lagt det bak oss, og går ikke lenger til rådgivning, men det vi lærte er godt å ha med. Alle par burde faktisk gjøre det, for det er en god investering i forholdet, om det så bare er for å kommunisere best mulig...

 

Uansett...god klem til deg. Håper ting etterhvert blir litt lettere, og at du får det bedre uansett hva du velger å gjøre fremover nå.

 

[Trondheim 74]

Hei Lilly79

 

Synd at det ikke festet seg hos deg :-(

 

Vil bare informere om det jeg vet om surrogat.

Jeg vet av noen som har fått barn (tvillinger) ved surrogat.

De drog til USA, fikk tatt ut egg og disse befruktet som ved ivf.

Så ble de satt inn i en annen kvinne.

Og det var flere turer til USA både for uttak og fødsel.

De hadde ett mislykka forsøk først.

Men det er deres barn.

Dette koster en god del penger, tror de brukte flere hundre tusen...

 

Lykke til med det du/dere velger. Håper virkelig det ordner seg for dere.

 

Klæmz