Litt lei meg og redd...

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente i magen som nå i uke 33 bare er et og et halvt kilo pga. svikt i morkaka. Har fått lungemodningssprøyter og går til ul to ganger i uka. Ble veldig bekymret når jeg leste innleggene her. Har lyst å være med babyen min og amme henne hvis hun må komme nå snart. Kjæresten min bor i utlandet og har ikke fått tillatelse til å komme til norge og får det nok ikke på et halvt års tid heller. Har en sønn fra før også som jeg har foreldreansvaret for (med en annen mann). Har ikke familie her i byen. Huff, er redd dette kan bli litt mye å håndtere alene...

[Anonym bruker]

Forstår godt din bekymring. Det høres ut som du blir veldig godt tatt vare på, så det er bra:-) Det er vanskelig å ikke bekymre seg i en slik situasjon, derfor ville jeg bare kort fortelle om min sønn som ble født ved keisersnitt i uke 33+6. Han lå halvannen uke på sykehus før han kom hjem, og jeg kom i gang med amming og pumping på sykehuset etter tre dager. Før det fikk han melk fra morsmelkbanken til jeg kunne forsyne han selv. Han hadde normal vekst frem til da i svangerskapet, så den bekymringen hadde ikke vi - annet enn at han var 6 uker for tidlig.

 

Det eneste jeg kan si er at de små er utrolig sterke, og lav vekt er selvfølgelig ikke bra - men du har jo kommet langt i svangerskapet. Min gutt la på seg 1,7 kilo på de seks ukene frem til termin, så de tar gjerne igjen det tapte...:-) Kanskje pappan til sønnen din kan ta litt ekstra ansvar hvis du må være på sykehus hos jenta di? Så er jo han ivaretatt og du kan konsentrere deg om datteren din hvis hun skulle komme allerede nå? Lykke til, tenker på deg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Pappaen til sønnen min kommer nok til å stille opp, men det føles litt som jeg "svikter" ham ved å være borte fra ham i flere uker... Syns det er litt sårt. Men sånn er nå tinges tilstand. Jeg vet at jeg kommer til å få masse melk, så jeg håper at jeg får lov til å amme, synes den nærheten er en viktig del av hele greia. Men får vel bare se det an. Det var godt å høre at sønnen din la på seg så fort! Det er jo det jeg håper på selv også, for alle sin del, slik at vi slipper å være på sykehuset så utrolig lenge. Igjen takk for svar!

[DoubleTrouble]

Hei!

 

Føler med deg....

Mine tvillinger ble tatt med keisersnitt i uke 33. De var da 1790 og 2150gr store. De ble født 2mnd for tidlig, men alt gikk så fint. Fikk lungemodningssprøyter jeg også. Det er så fint at du har kommet så langt som du har. Over uke 30 er det beste. De er så flinke med premature nå og har kommet så langt at dette går bra. Jeg kom igang med amminga ganske fort. Tvillingene fikk melk fra morsmelkbanken først. Vi lå 6 uker på sykehuset. Nå er vi hjemme og tvillingene er nesten 6 og 7 kg.

 

Lykke til.

[Pellerina]

Jeg fødte i uke 33 (1875g og 42 cm). Sykehusene er veldig opptatt av at man skal forsøke å amme, men det kan være vanskelig i begynnelsen (liten munn, sugesvak osv). Men man øver og øver. Vi var på sykehuset i 2 uker.

 

Jeg tror jeg ville snakket med jordmor om bekymringene dine, kanskje de kunne hjelpe deg med en barnevakt i den mest hektiske perioden. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hei! Lurte på hvordan det går med deg? Tenker på deg og krysser fingrene:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for all trøst og gode tanker! Det ble hastekeisersnitt på mandag. Så nå har jeg fått en nyydelig liten jente. Hun er liten og tynn, var 1550 g da hun ble født og har gått ned noe som de aller fleste gjør. Men hun er sulten og spiser godt, tar pupp og alt! Jeg ble skrevet ut fra sykehuset i går, mens hun ligger på prematuravdelingen til hun har passert 2 kg (de regner med at det vil ta ca to uker). Har ikke hatt formen til å være noe særlig med sønnen min, den lille ekstra energien jeg har hatt til overs har jeg brukt på å komme meg bort til jenta mi (ettersom vi lå på forskjellig avdeling og jeg måtte kjøres frem og tilbake). Men jeg skal hente ham på skolen i morgen og så sover han her ihvertfall en natt, så får vi se hvordan det går. Skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne være der 100% for begge barna mine, men vi får klare oss gjennom de neste to ukene så kommer jeg til å være verdens lykkeligste

[Anonym bruker]

Gratulerer med jenta, så flott at alt har gått bra:-) De neste ukene blir sikkert slitsomme for deg, men alt du kan gjøre er ditt beste, ikke glem det! (Sikkert lett for meg å si...) Fint at du får vært sammen med sønnen din i morgen, da:-) Uansett er livet slik bare for noen korte uker - hva er det mot et helt liv som mor? Lykke til! Hilsen hun med seks uker for tidlig gutt som la på seg enormt frem mot termin....

[Mari0on]

åh, blir så glad av å lese dette.. er selv i uke 31 nå og ligger på syehus hotelle pga fare for tidli fødsel. håper på å holde babyen inne ei stunn til .. men tror alt kommer til og gå bra uansett! hvilken uke var du i når du fikk jenta di? gla for at alt jikk bra med dere..

[Anonym bruker]

vi fikk en gutt i uke 34+4. han var bare 1570 gr og 41 cm lang. Problemet var at han var altfor liten for "alderen", så han måtte være på sykehuset til han var over 2000gr. under det har de små problemer med å regulere temperaturen sin selv, derfor vil sykehuset helst de blir over 2 før vi får ta de med hjem....vi ble 4uker på sykehuset, da var han 2200 gr og hadde eeeendeeeeeelig etter utrolig mye strev med proving og prøving for å få han til å ta pupp....da vi kom hjem ammet jeg delvis i 2 mnd..men han ville liksom ikke helt ta puppen...så han ble vel et flaskebarn til slutt.....men nå et han blitt nesten 9 kg og helt propell!! bærer ingen tegn at han var for tidlig født...men litt liten for alderen....men det er bare en bagatell

[Anonym bruker]

Jenta mi ble født seks uker for tidlig. Da hadde jeg vært under observasjon i 3-4 uker, fordi de ville beholde henne i magen så lenge som mulig. Hun fikk reise hjem etter to uker på nyfødt avdelingen selv om hun da bare var 1640 g, fordi hun var så flink å ta pupp og vokste fint. Hun har vært stabil hele tiden, og i morgen blir hun ni uker og veier rett over tre kilo. Stor jente altså Jeg tror det beste man kan gjøre i enn sånn situasjon er å forsøke å slappe av, men det er vanskelig! Var selv utslitt av bekymring og søvnløse netter. Men de er utrolig flinke og hyggelige på sykehuset, og de gjør virkelig alt de kan for sånne små! Lykke til!!!!