Fødselshistorien min. (lang)

[Unni med 2 under 2]

Terminen var 29. oktober, men det gikk noen dager over

før Adrian så dagens lys.

 

Kl. er 00.10 på natten og det hadde akkorat bekket over i ny måned, da det kom en rar følelse nede i magen. Da dette var en ny smerte som jeg ikke hadde hatt tidligere, ante jeg ugler i mosen. Så jeg kikket på klokken og gikk å la meg i sengen. Noen minutter senere fikk jeg en til slik, da var det ca. 10 min. Imellom og varte ca i 1 min. Jeg satte meg ned i stuen og så på tv. 2 rier til kom da med 10 min. mellom.

 

Kl. er 00.50 og jeg går opp å vekker samboeren og sier at det er en liten mulighet for at det kanskje skjer noe nå.. men bare ligg å sov du så kan jeg vekke deg om det er noe.. 5 min senere sitter han ved siden av meg nede.

 

Kl. 01.10 går slimproppen og jeg har veldig vonde rier. Ringer til sykehuset. Får alle standard svarene der, og setter meg i sofaen igjen.

 

Kl. er ca 02.00 og det er mange vonde rier med ca 5-7 min. Imellom og varer i over 1 min. Ingen stillinger er gode å sitte i, traver rundt i huset og sitter der det passer meg, ofte i trappen

 

Kl. er ca 03.00 og riene har mellomrom på 3 min. Nå ringer vi sykehuset igjen, sier jeg. Det kan ikke være normalt at det skal være så vondt og at det skal gå så raskt når jeg er førstegangs fødende.. Den danske dama som tar telefonen på sykehuset prøver å roe meg ned, har du tatt en dusj? Det kan hjelpe.. nei vet du hva, sier jeg. Jeg kan jo neste ikke stå. Jeg vil komme inn på sjekk! Det var greit, så da pakket jeg ferdig baggen og gjorde meg klar. Heldig vis tar det under 10 min. å kjøre til sykehuset. I bilen hadde jeg 2 rier og fra jeg gikk ut av bilen og til jeg kom med opp på avdeligen hadde jeg 3-4 rier.

 

Kl. 04.00 var vi oppe på fødeavdelingen. Jeg ble lagt inn på et rom for sjekk, med slike band rundt magen og jordmoren sjekket åpningen. Der var det 5 cm. allerede. Det var meningen man skulle ligge på denne sjekken i en halv time, men i mitt tilfelde var det litt vanskelig, så jeg ble straks flyttet over på en fødestue.

 

Ca kl. 04.30 ble jeg introdusert til min nye beste venn, lystgassen! Den fungert helt supert for meg. Jordmoren sjekket igjen, 6 cm. og hun påstår at vannet måtte ha gått, men det var ikke jeg enig i. Mens hun sjekker litt mer går vannet, og ungen får en slik måler festet til hodet. Jordmoren påstår fortsatt at dette vil ta lang tid, og samboeren min ser for seg en fødsel litt senere ut på dagen..

 

Ca kl. 05... har jeg 9 cm. åpning og minutter senere er hele kanten borte og press riene starter. Det som plaget meg mest under denne perioden skulle man tro var smertene, men faktisk var jeg mer irritert på disse fotstøttene som gle ut av possisjon når jeg hadde pressrier. De forbanna fotstøttene!

 

Presset noen ganger og hudet tittet litt fram, men huden min var ikke så elastisk der nede, så jordmoren måtte klippe et lite klipp. Et par press rie til og der kom hele ungen ut, og legges rett opp på meg. Skikkelig rar følelse, men å så godt og så fin han var! Kl. Var da 05.48.

 

Ca 5 ½ time fra første rie til ungen var ute, og jeg er førstegangsfødende.. det gikk fort.. Etter det var det sying fra klippet. Jeg fikk også beskjed om å gå på toaletter.. her besvimte jeg.. starten på 2 dager med blodtrykksfall og diverse avsviminger..

 

Adrian ble altså født 01.11.07 kl 05.48 etter en rask fødsel. Han var 3510g. og 50 cm. lang og verdens fineste lille gutt.

 

Vel hjemme har vi det bra alle 3, lite søvn, masse kos, og masse amming.

 

Sist vil jeg bare si en takk til min samboer som var helt fantastisk både under fødselen, på sykehuset og nå når vi er kommet oss hjem! Takk gullet! Gla i deg.