purple Skrevet 6. november 2007 #1 Skrevet 6. november 2007 hvilken oppfølging får /fikk dere neste gang som gravide? Gikk det bra? Fikk dere svar på hvilken type bakterie? Jeg fødte ei jente for tidlig 22+3 pga infeksjon. Infeksjon påvist i morkake og fosterhinnene men de har ikke funnet ut hvilke bakterier det var. De spekulerer i om det er streptokokk b eller bakteriell vaginose. Jeg vil prøve igjen med ivf, men er redd.....redd for at det kan skje igjen. Er lovet oppfølging men er man sikker selv om?
Rebekka82FØDEKLAR:) Skrevet 11. november 2007 #2 Skrevet 11. november 2007 Mista i uke 16 pga infeksjon og i uke 14, også da påvist infekjson og akutt infarkt i morkake. Fikk utredning, men de fant ingen ting. Er nå gravid igjen i uke 11. Var på tidlig ultralyd, og da fant de ut at jeg har hjerteformet livmor. Synes det er rart de ikke har sett dette før, men de mener det er årsaken til at jeg har mistet. Infeksjonen mener de er noe som har kommet i tillegg under abort prosessen, men jeg vet ærlig talt ikke. Får oppfølging nå med bakterieprøver og ultralyd. Crinone vaginal gel, og full sykemelding fra dag en. Vet ikke om du ble så mye klokere av dette. Da det kanskje ikke var infekjson som var hovedårsaken hos meg likevel, men. Du må kreve oppfølging: jevnlige bakterieprøver. Bytt sykehus/ lege hvis du ikke er fornøyd. Spør om de kan gi deg antibiotika uansett om de ikke finner noen infekjson, som forebyggende. Lykke til!
purple Skrevet 12. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 12. november 2007 Takk for svar. Ja, jeg er lovet oppføling med bakt. prøver og måling av livmorhals jevnlig+ evnt cercklage og penicillin. Livmoren min er i orden. Det de trodde var at bakterier har påvirket livmorhals som ble forkortet som igjen førte til rier og åpning =>infeksjon. Trist du har mistet to før de oppdaget "feilen". Masse lykke til med svangerskapet.
så gla' Skrevet 12. november 2007 #4 Skrevet 12. november 2007 Kjære deg purple! Utrolig trist at du mistet, og du har det kjempetøft nå. Tror jeg vet litt om hva du gjennomgår. I april fødte jeg en bitteliten gutt i uke 25. Jeg hadde hatt vannavgang siden uke 18. I uke 25 ble jeg satt i gang pga infeksjon, og jeg ble kjempesyk selv. Obduksjonsrapporten viste at vår lille gutt ,som bare levde i to dager, døde av en infeksjon og påfølgende blodforgiftning. Vi fikk ikke vite hva slags infeksjon. De er litt usikre på om infeksjonen kom pga for tidlig vannavgang (noe som er veldig normalt), eller om den fortidlige vannavgangen skyldtes en infeksjon. Jeg ble gravid igjen i juli, men det endte i en MA i uke 12. Da hadde fosteret vært dødt i 3-4 uker. De mente først at det antakligvis skyldtes kromosomfeil, men etter å ha fått obduksjonsrapporten fra vårt forrige barn, skjønte jeg det sånn at det kanskje kunne vært en infeksjon som gjorde at det gikk galt igjen. Må også nevne at jeg ble behandlet for gardnerella i uke 5/6 i dette siste svangerskapet. Ved neste graviditet, skal jeg henvises til sykehuset med en gang mensen uteblir og jeg tester positivt. Da blir det oppfølging med bakterie prøver og ul annen hver uke. Det vil også bli tatt utvidet bakterieprøver, samt at jeg skulle til riksen i Oslo i uke 12. Jeg tror det var for å få duotest. Jeg er jo en gammel dame ;-) Men, føler meg ikke eldre, enn at ønsket om et barn til, er veldig tilstede. Så, vi har ikke gitt oss ennå. Nå er jeg nettopp ferdig med første mens etter MA, og da er det bare å hive seg rundt. Selv om det har vært mange tøffe tak, og lange stunder i kjeller'n det siste året, kan vi ikke bare gi opp. Det er faktisk tanken på en ny graviditet og dette etterlengtede barnet, som holder meg oppe. Jeg vet det ikke vil bli bekymringsløst, men jeg vil jo også få kjempetett oppfølging. Neste gang går det nok bra! Jeg ønsker dere lykke til med prøvingen og ivf forsøk. Kan hende sorgen blir lettere å bære dersom du blir gravid på ny. Men, husk at det er viktig å sørge også. Savnet etter lille nurket vil for alltid være der. Savnet etter alt dere ikke fikk oppleve sammen med deres lille engel. Tillat deg selv å sørge, også håper jeg du har en mann som gjør det samme, og at dere har hverandre å støtte dere til. Det er så utrolig viktig. Husk også at vi ikke sørger like mye til lik tid, så ha tålmodighet med hverandre, og ta godt vare på hverandre. Masse lykke til!
purple Skrevet 13. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 13. november 2007 Hei "sågla" Trist at du og har oppelvd å miste. Jeg er av gammel årgang selv jeg.38 år:o)Ønsket om barn er sterkt her og så vi prøver igjen selv om farene kan være til stedet og i neste svangerskap. Vi har sørget og grått både mann og jeg. Så nå kan vi tilate oss å se fremover. Livet må gå videre. Men jeg er selvsagt livredd for at noe slikt kan skje igjen om vi klaffer med ivf igjen. Det som gnager meg er at de ikke fant ut hvilke bakt. det var.Var ikke utslag på noenting på prøvene av hverken skjeden eller morkaken. Kun at blod prøvene hadde veldig forhøyet crp,hvite blodl. og prøver av morkake og foserhinner viste infeksjon der også. Jeg har liksom ikke noe å forholde meg til neste gang....Kansje jeg skal be om prøver fra blod også?og ikke bare fra skjeden. Skal iallefall be om penicillin som dekker det meste, profelaktisk i blandt. Skummelt dette her. Lykke til med deg også.
milde.m72 Skrevet 2. desember 2007 #6 Skrevet 2. desember 2007 Jeg mistet mitt første barn i uke 16 pga infeksjon,for ti år siden. Har etter det født to friske og perfekte barn,i ukomplisrete svangerskap! Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå