et lite sukk...

[Åse x 2]

Jeg må bare få ut et lite sukk.... ha fått tanta på beøk og er nok litt ekstra deprimert. Hadde en spontanabort for 5 måneder siden og er desperat prøver. hver måned.

 

Vi har en skjønn liten datter på 4 år. Hadde forsøkt å bli gravid i 1 år før vi fikk henne. Forsøkte å bli gravid igjen og etter 1 år ble vi gravid igjen for så å miste i uke 10. BLir bare så utrolig lei meg av å tenke å at det var ett år forgjeves og at vi nå har maange måneder igjen å prøve. Og hva viss det ikke skjer denne gangen, selv etter et år? Blir helt knekt for tiden av å møte gravide og store mager. VI har mange rundt oss med nummer to på vei. Merker at jeg kvir meg til å snart møte svigerinne med god og rund mage. Skammer meg over at jeg ikke klarer å glede meg på deres vegne. Jeg er en person som ikke er så åpen av meg, liker ikke å innrømme åpent at vi har problemer med dette. Føler meg bare så mislykket! Det sårer meg at ingen av de få og utvalgt som vet om vår SA følger oss opp eller bidrar med noe tilbake. Det er bare glemt og skjøvet under teppe. Jeg vet det er mange som har større problemer enn oss, og jeg leser jo her at det blir mye meg meg og atter meg. Men når jeg nå føler meg helt i dass, så er det godt å bare få det ut.....

[AlmaN]

Huff. Det høres slitsomt ut. Jeg sliter nok litt selv, og jeg som "bare" har hatt to spontanaborter (ble lett gravid). Men jeg er redd for å prøve igjen. Jeg har også en sykdom som gjør at det ikke bare er å sette i gang og prøve når som helst. Nå må vi vente igjen, kanskje mange måneder.

Vi har vært gift i flere år og sammen enda lenger. Når jeg er ute spør folk hvordan det går med oss, og så kikker de på magen min. Men jeg er jo ikke gravid, har så lyst å si det til dem med en gang for jeg føler at det er det eneste de lurer på uansett. " Dere har ikke satt i gang å produsere da?" osv.. Jeg føler meg ganske mislykket . Hadde det vært så jævla lett så hadde vi vel fått for mange år siden, folk må vel skjønne at det er en grunn!?