jeg har bursdag i dag...urk...

[Anonym bruker]

Det er det samme hvert år...jeg har klart et år til, orker jeg fler egentlig? Har ei lita jente på 2 år som jeg elsker over alt annet, og nr2 i magen! Jeg har aldri opplevd noe spesielt traumatisk, så er ingen grunn til at jeg skulle være så nedfor hele tiden! Jeg bare er det! Når sambo har gått og lagt seg, da kan jeg la alt slippe, for ikke engang han vet hvordan jeg egentlig har det! Begynte å føle meg sånn når jeg begynte på ungdomsskolen og nå er jeg 23 så burde vel gå over snart også på en måte! Men det er så vondt å ha det sånn! Skulle ønske jeg bare kunne gå å legge meg og slippe å våkne dagen etter. Men det blir så feil det også når jeg har jenta mi og en liten en i magen. Alt er egentlig bare feil. Ingenting har blitt slik det skulle, og jeg er vel egentlig ikke en god mamma heller. Av og til skulle jeg ønske sambo kunne gå ifra meg og jenta vår den mamman hun fortjener, for det er ikke meg! Vet ikke om jeg hører til her en gang jeg....ble egentlig bare langt og rotete, men her kan jeg ihvertfall skrive det uten å bli hakka på av den grunn....så takk til den som gidder å høre på meg!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Gratulerer med dagen!:-)

 

Kjenner meg veldig igjen med dette utsagnet: "Jeg har aldri opplevd noe spesielt traumatisk, så er ingen grunn til at jeg skulle være så nedfor hele tiden! Jeg bare er det!" For sånn hadde jeg det også. En kan få depresjon uten at man har blitt utsatt for noe, for depresjonen kan oppstå kjemisk. Arv har jo en del å si når det gjelder psykisk sykdom.

 

Hos meg har omgivelsene alltid visst at jeg er deprimert...i alle fall de nærmeste. Jeg ville råde deg til å gå til lege for å få henvisning til psykolog. Så kan det jo hende at du får hjelp til å komme deg ut av dette! Du er nok ingen dårlig mamma...det er bare nedstemthet som gjør at du kun ser det negative ved alt. Håper du kan få snakka med noen (samboer, familie, venner) om dette, og få støtte fra dem. Det er jo så trist å gråte aleine hver eneste kveld...vet åssen det er!:-(

 

 

[Anonym bruker]

En bursdagsklem fra meg!

Så trist at du føler det sånn. Jeg har heller ikke opplevd noe VELDIG traumatisk. Men føler på en måte at jeg alltid har vært litt trist, ensom og anderledes. Jeg vil også anbefale deg å snakke med en psykolog, hvis du ikke har prøvd det tidligere da. Ved å oppsøke hjelp, så kanskje du kan få det litt lettere : ) Du har vel ikke så mye å tape på det....?

Klarer du å glede deg over ting innimellom da? Du skriver jo at du har ei jente du elsker over alt. Og snart en baby:)

 

Vibeke