MA

[Anonym bruker]

Hva er tegn på at man har hatt enn ma?

[Lillhanne]

Jeg merket det ved at jeg ikke hadde såre bryster lenger. Følte meg mer opplagt. Dette skjønnte jeg ikke når det foregikk.. Trodde det bare var et godt tegn på at jeg hadde kommet over i 2. trimester. Gikk opp for meg når jeg begynnte på blø bitte litte grann.

 

Håper virkelig ikke du opplever det.

 

Bare spør hvis du lurer på noe

 

 

[Anonym bruker]

Det er vanligvis ingen tegn på MA,- derav navnet 'Missed Abortion'. Vi oppdaget det da vi var inne til 1. kontroll i uke 12. Fosteret hadde sluttet å leve i uke 8. Vi trodde at alt var fint siden alt vokste og alle symptomer fremdeles var tilstede. Legen forklarte at kroppen fremdeles tror at alt er bra, og derfor fortsetter den som tidligere.

 

Jeg har lest at veldig mange unngår å lese om dette fordi de blir så redde. Selv leste jeg alt av informasjon, og var kjempeglad for det slik at jeg lettere kunne forstå hva som skjedde. Heldigvis er dette forholdsvis sjelden, så det går bra med de fleste.

 

Bare gi beskjed om det er noe mer du lurer på angående MA. Jeg svarer gjerne, om jeg kan hjelpe.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Tusentakk for kjempe gode svar:-)

[Anonym bruker]

Jeg går rundt og er konstant bekymret for at jeg har en MA - dette til tross for at jeg var på ultralyd for 2 uker siden - og da var alt bra. Er ca. 9,5 uker på vei... Er det vanlig å være så bekymret for dette? har ikke hatt noen gravidsymptomer de siste dagene heller... Skulle ønske jeg bare kunne slappe av...

[Anonym bruker]

Hei,

Ja, jeg tror veldig mange engster seg for sa/ma,- spesielt når symptomene begynner å gi seg i slutten av 1. trimester. De aller, aller fleste tenker mye på muligheten for å miste. Dette er en naturlig del av svangerskapet, men folk takler det forskjellig. Jeg tror det avhenger av personligheten. Noen velger å lese alt de kommer over om sa/ma, mens andre synes at det er alt for skummelt, og stikker hodet i sanda i stedetfor. Men det er dessverre noe man er nødt til å ta inn over seg, for det er skummelt å få barn. Jeg leste et sted at når man blir gravid så må man forberede seg for å bære hjertet ubeskyttet for resten av livet, for det er så mye som kan skje og vil skje.

 

Kanskje du tenker så mye på det fordi at du på den måten liksom er litt forberedt om det skulle skje noe? Det forstår jeg godt, i såfall. Jeg gjorde det selv, men det hjalp likevel ikke da sjokket kom. Det er godt at vi ikke vet hva som skal skje i fremtiden, for da hadde vi ikke klart å nyte hver dag som en ny sjanse. Hvis det skulle komme til å skje med deg så kan jeg fortelle deg at det ligger noe fint i å oppleve det også, ikke bare trist og vondt, men det er kanskje ikke så lett å få øye på med en gang.

 

Bare skriv mer hvis du vil. Det er godt å dele disse tankene med noen.

 

Hilsen anonym 21:45

[Anonym bruker]

Takk for gode og kloke ord, anonym 21:45. Det er godt å vite at det ikke er uvanlig å engste seg - og ja: det er skummelt å få barn!

Forhåpentlgivis går det bra med de fleste av oss - om ikke 1. gang så i alle fall senere... Lykke til til alle sammen!!!