nå er jeg bekymra

[Anonym bruker]

jeg er usikkert på hvem som er faren.jeg hadde sex med nr.1 torsdag og lørdag, og med nr. 2 sent søndag. nr.2 "hoppa av i svingen" og dagen etterpå(mandag) tok jeg en angrepille. etter tre uker tok jeg en test og jeg var gravid. jeg har ikke regelmessig mens så vet ikke når eggløsning var. bare at det var de dagene jeg hadde sex. håper ikke det er nr 2 som er faren, , skulle vært lovlig å ta farskapstest i norge før fødselen på fostervann. noen som vet om jeg kan ta det i utlandet?

[Anonym bruker]

Tror du kan slutte å bekymre deg.Det er GARANTERT nr 1.

[Gjest]

Hei!

 

Hvordan kan du si at det garantert er nr 2? Det høres ikke ut som noen selfølgelse syntes nå jeg.

 

Grunnen til at det ikke er lov å ta DNA fra fostervann er fordi det er risikofyllt å tappe fostervann. Jeg har ikke hørt om noen som har dradd til utlandet for å gjennomføre en slik test heller. Du må nok bare vente til barnet er født. Håper at du klarer å slå deg litt til ro med situasjonen, og at du får vite svaret helt sikkert når barnet kommer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei dette er "bekymret" som skriver.ikke en lett situasjon for meg for det står mye på spill. jeg har fortalt min kjæreste(som for øvrig er nr1 som jeg refererte til) om hele sannheten og la alt på bordet.han er en utrolig god mann og jeg fortjener slett ikke han. han sa at han kunne ta et pause fra forholdet med meg, for han viste ikke om han klarte å gjøre det slutt heller. for han var så gla i meg. jeg elsker denne mannen og er helt knust over det fæle jeg har gjort. men om jeg ikke tar abort synes han det blir vanskelig å se for seg at det kan bli noe mer med oss, selv om det er mest sannsynlig at det er han som er faren.(men det er jo ingen garanti) For om han tilgir meg må vi få mye tid til oss selv og jeg må virkelig jobbe hardt for å overbevise han at jeg er noe å stole på. han mener jeg skylder han å rette opp i dette og ta abort, slik at vi kan ha en sjanse til å redde forholdet. jeg vil gjøre hva som helst men for meg er det en veeeeeldig vanskelig ting å gjøre å ta abort. så egentlig er jeg rede til å være helt alene uansett om hvem som er faren, vet han vil stille opp som far men at forholdet vårt er helt slutt om han ikke er faren. og det er stor sannsynlig at det blir slutt om han er faren også for det er en utrolig pågjenning for forholdet. samtidig er jeg selv skyld i denne situsjonen og tar konsekvensene av mine valg. føler det er så vanskelig å ta abort og vil helst ikke. er jeg veldig egoistisk om jeg beholder barnet? Det mener iallefall han.( og kan jo forstå det)

 

[monilu- Har født]

Synes ikke du er egoistisk om du beholder barnet. Vet jeg også ville ha gjor det samme hvis jeg var i samme situasjon. En abort er noe du kommer til å angre hver dag i resten av ditt liv. Og som du sa er det ikke sikkert forholdet deres vil vare uansett.

Tror at hvis kjæresten din virkelig elsker deg vil han etterhvert kunne tilgi deg.

Og sjansen er jo faktisk størst for at det er han som er faren. Både fordi han andre hoppet av, og fordi sæd innholder et stoff som tar knekken på konkurrenter så førstemann har størst sjanse.

 

Og uansett hva jeg , samboeren din eller alle andre i verden mener, så er dette DITT valg! Gjør det som er det rette for deg. Ta et valg du med hånden på hjertet vet du kan leve med.

 

Lykke til!!!

[Gjest]

Ja, enig med hun over: IKKE TA ABORT! Du kommer til å angre hvis du tar bort et barn du ønsker deg! Det finnes utallige innlegg her inne fra kvinner som har tatt abort fordi barnefaren ville det, og det er triste, bitre innlegg fullt av anger! Du sier at du ikke ønsker abort, så ikke gjør det, ikke tenk på det mer, for du har bestemt deg.

 

Syntes at du virker tøff og sterk som er villig til å ta på deg ansvaret for det du gjorde, og ønsker å ordne opp i det. Men, som sagt, å ordne opp er ikke å ta abort. Det er ikke graviditeten som er problemet i forholdet deres, det er at du var utro. Jeg tror at dere må bare fortsatte å snakke sammen og finne ut hvordan dere skal gjøre det fremover. Hvordan dere skal finne tilbake til tilliten. Selv om det blir slutt så er det jo en sjans for at dere skal bli foreldre, så da må dere ha kontakt og jobbe sammen i mange år fremover.

 

Kjæresten din høres ut som en god mann, og han trenger nok litt tid til å tenke gjennom situasjonen. Det er jo et veldig godt tegn at han ønsket en pause, og ikke bare gjorde det slutt. Prøvde dere å få barn da du ble gravid? Hadde dere diskutert det?

[Anonym bruker]

Nei vi hadde ikke prøvd å bli gravide, det passet i utgangspunktet ikke. Vi bor ikke sammen enda, har vært sammen et års tid. jeg har en jente fra fra et tidligere forhold. men klarer meg jo bra økonomisk og sånn.

Da jeg først fortalte han at jeg var gravid var han jo positivt innstilt på at vi kunne beholde, men ble overbevist om det motsatte da jeg ikke lenge etterpå fortalte om at jeg var utro. han mener jeg skylder han å ta abort og jeg vil ødelegge livet hans, og ikke vil gi han annet valg enn å måtte legge livet sitt opp mot meg. At vi ikke vil kunne klare å komme tilbake til hverandre med to unger, en helt vrien start på familielivet.

uff jeg føler meg så liten og han presser veldig på nå. jeg prøver han til å se at vi kan få det til men han er inne i en krise. jeg må bare gi han tid, og håper hans kjærliget holder til å tilgi. redd for at han aldri vil få følelsene tilbake for meg. jeg er helt skutt.

 

var hos legen min i dag og hun sa at det er nesten 99% sjanse for at det er min kjæreste som er faren, men hva om hun ikke har rett?? da er jeg helt dømt til å være alenemamma resten av mitt liv. det er denne mannen jeg vil han. får heller bli alene om jeg ikke får han. jeg er så ulykkelig.