Gå til innhold

HVor lang tid før dere fikk babyen til dere?


Anbefalte innlegg

Da jeg fikk katastrofeKS, gikk det hele 10 timer før jeg fikk komme på barsel og ha Knøtte hos meg. Fikk hilse på ham såvidt før det, men pga narkose var jeg helt bortvekk.

 

Nå plager det meg sånn at det gikk så lang tid, og derfor lurer jeg på hvor lang tid deres baby lå uten sin mor?

Fortsetter under...

Ca 2,5 time tok det for meg, men så hadde jeg bare spinalbedøvelse også. Men synes det var en evighet å vente, for jeg var jo våken. Jeg kom ikke på barsel før etter 5,5 time, men jordmora var grei og fulgte pappaen og jenta til meg der jeg lå på postop.

 

Skjønner godt at du synes 10 t var lenge, ja!

Annonse

Oj, jeg ser at jeg var ekstra heldig.

Hun kom ut av magen etter 15 min, var hos meg hele tiden de sydde (merket ikke at jeg ble sydd igjen).

Var 20 min på oppvåkningsalen (da sov jeg ut narkosen). Hun kom ned til meg på oppvåkningsalen så ble vi begge trillet opp til rommet. hehe siden har vi vært oss to i 5 uker =)

  • 1 måned senere...

jeg skulle egenlig føde vanlig men det ville ikke åpne seg mer en 8 cm oxo lå jeg i 23 timer med rier. jeg fikk hasterkeisersnitt og jeg fikk ikke noe narkose, fikk epidural tidligere på dagen..di kom inn med henriette i 10 min til meg. å jeg kom ikke opp på barsel til hu før det var ått 2 dager.. så hu ikke så mye:( veldig synd...

men jeg mistet veldig mye blod og hadde mye feber så derfor fikk jeg ikke komme på barsel før..

Jeg fikk babyen opp til meg med en gang, eller dvs han måtte ut noen få minutter først for å vaskes av og kles på. Så fikk jeg han opp på brystet hvor han kunne kose seg og teste pupp, mens de sydde meg igjen.

 

Etter min vaginal førstefødsel gikk det nesten 15 timer. Etter ks for tre måneder siden tok der ca 5 sekunder, antar jeg. Hadde ham sammen med meg hele dag, unntatt et pr minutter da han fikk K-vitaminsprøyten og da han ble veid og målt etter noen timer.

  • 3 uker senere...
  • 4 uker senere...

Annonse

Hadde planlagt ks, fikk se henne litt rett etter hun var kommet ut, så ble hun og pappan tatt ut mens jeg ble sydd igjen. Ble trillet til oppvåkninga og pappa og barn kom til meg etter ca en times tid.... har hatt henne hos meg siden da!!!

Hun ble tatt med hastesnitt kvart på seks om morgenen. Da hadde jeg hatt rier i 28 timer og fikk aldri mer enn 6 cm åpning. Var helt utslitt.

 

Fikk se henne i noen sekunder etter at hun var ute. Hun hadde lavt blodsukker og trengte litt behandling for både ditt og datt. Jeg kom opp på barsel rundt klokka ni om morgenen. Da var jeg IKKE klar, jeg hadde faktisk bare ønske om å sove, og ikke noe ønske om å se babyen... Har fortsatt litt dårlig samvittighet for det, faktisk ;)

Hadde hastesnitt kl 04 og fikk se henne rundt kl 07 i en liten halvtime før jeg ble trillet på barsel der jeg sov og sov og sov for første gang på 3 døgn. Etter det hadde jeg henne hos meg hele tiden. (bortsett fra når jeg var på do.)

  • 3 uker senere...

Hadde hastesnitt etter 30t med rier. Måtte i full narkose for ungen måtte ut med en gang.

Han måtte på avd for de med startvansker for han pustet dårlig og var kald.

Ble kjørt opp til han 5t etter fødsel, men var jo helt i tåka. De kom også opp med han midt på natta for at han skulle få pupp, husker veldig lite av dette også, utenom at de bare la han i armene mine og forsvant. Jeg greide såvidt å røre meg og ungen ilskrek stakkar...

 

Ca to døgn etter fødsel fikk vi han opp på barsel. 3 gang jeg fikk hilse på han, men føltes ut som første gang..

Dette var helt forferdelig, slet med dette mnd etter fødselen. Hadde det utrolig tungt og var på nippet til å få depresjon hvis jeg ikke hadde blitt fanget opp av helsesøster.

 

Nå vil jeg få planlagt snitt pga smalt bekken. Jeg vil gjøre alt for å få en bedre fødselopplevelse denne gang. Håper å få være sammen med barnet fra første stund hvis det lar seg gjøre.

 

Er veldig sårt å ikke få oppleve de første dagene til sitt eget barn.

Fikk hilse på lillegutt med en gang han ble hentet ut(planlagt ks),pappa`n var der og. Junior og faren fulgte med jordmora opp på barsel,mens jeg ble "limt;-)" og trillet til oppvåkninga. Jeg hadde spinalbedøvelse,så jeg var bevist hele tida. Lillegutt og pappa`n kom ned på oppvåkninga etter ca 1 time,og da ble Lille lagt til brystet for første gang. Var på oppvåkninga i ca 1 og en halv time...........

  • 3 uker senere...

jeg fikk hastekeisersnitt etter en lang dag med kur og masse tull. Babyen var ute kl 00.51 og jeg måtte se til venstre for meg slik at jeg kunne se hva slags kjønn det ble. De sprang omtrent ut med babyen og jeg såg at de var ei jente. Pappaen ble med. Etter ei god stund kom de inn igjen,slik at jeg fikk henne ved siden av meg. Jeg kikket på den skjønne lille og plutselig ble jeg kvalm av en tablett jeg hadde fått. De tok henne med ut igjen sammen med pappaen og jeg spydde. Da jeg var lappa sammen og kom på oppvåkningen fikk jeg beskjed om at jeg skulle få treffe dem snart. Jeg skalv og skalv og jeg ventet og ventet... Det var nesten det verste med det hele. Da klokka var tre spurte jeg en pleier om jeg fikk treffe dem snart og jeg fikk til svar at jeg skulle slutte å mase. Jeg hadde spurt bare en gang forsiktig. Jeg turte ikke sove i tilfelle de kom, jeg ville være våken når hun skulle komme til meg. Jeg turte ikke engang å gråte i tilfelle pleierne såg meg. Jeg var redd for at de skulle bli sinte på meg. Etterhvert kom jordmor ned og fortalte at jeg skulle få treffe de snart og at jenta hadde hatt litt pusteproblem. Jeg skulle få treffe dem snart fikk jeg vite. Hver gang jeg hørte en dør som gikk opp eller såg noen som kom forbi blei jeg skuffa. Det var ingen pappa eller lillejenta... Da klokka var halv 7 om morgenen kom jordmor igjen, men nå hadde hun med seg et bilde av lisjejenta.. Da gråt jeg. Jeg lengtet etter å holde henne... Lurte på om hun var sulten.. Rundt 7 fikk jg endelig komme på barsel og endelig fåholde datteren min skikkelig for første gang... Det var en grusomt lang natt, der jeg tenkte mye og fikk vite ingenting. Mannen min hadde det på samme måte. Han lurte hele natten på hvordan det gikk med meg uten å få vite noe. Det å ikke vite noe var verre enn selve fødselen som gikk rett vest... Dette ble litt langt, men det var godt å få ut tankene mine...

  • 3 uker senere...
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...