Er det noen her inne...

[Maria8]

.. som har fått babyen og opplever at BF fortsatt ikke bryr seg? Vet bare om et tilfelle der faren til en gutt som nå er 7 år aldri har sett han som en sønn eller hatt noe som helst kontakt, selv om alle vet at han er faren.. Skremmende!!

[Anonym bruker]

Er selv gravid akkurat nå, og null kontakt med barnefar. Men regner ikke med at barnefar kommer til å stille opp etter fødsel. jeg syns det er bedre å ikke håpe på noe å heller bli positivt overassket om han bryr seg. vet om mange andre tilfeller der hvor faren til barnet ikke bryr seg i det hele tatt.

[Maria8]

Feil svar, hehe... Hm, tilfeller der de aldri har brydd seg det minste, eller tilfeller der BF bare har sluttet og bry seg, og gitt F etter hvert? For DET vet jeg mange tilfeller på dessverre.. Håper det ordner seg for deg (og for meg og alle andre i lignende situasjon innpå her!! )

[Anonym bruker]

Eg blir så provosert når mannfolk ikkje bryr seg. Min BF er skikkelig bitter på meg og meiner det er MI feil at eg blei gravid. Gruer meg til ryktene begynner å gå, for han kjem ikkje til å vere nådig. Lurer på korleis han kjem til å oppføre seg etter barnet er født.

[Anonym bruker]

ja tilfeller der hvor barnefaren ikke har snakket med moren under svangerskapet, ikke møtt opp på sykehuset, og rett og slett sagt at han ikke vil ha noe med verken hun eller barnet og gjøre.

trist for barnet sin skyld, håper for all del at det ikke skjer med noen her inne. men man vet aldrig.

mannfolk vet du:/

 

[Maria8]

Det verste av alt er at jeg til og med FØLER at det er min skyld.. Eller, har følt, begynner å gå over nå.. Jeg tror egentlig at det er verst for desse fedrene før familie og venner vet om det, og at det gjerne ordner seg etter det.. VIL så gjerne tro det..

[Anonym bruker]

En god venn av meg har en sønn på 12år som han ikke har hatt noe kontakt med noen gang.

Min venn og mor til gutten avtalte at hennes da nye kjæreste skulle få adoptere gutten og at min venn ikke skulle "dukke opp" som pappa med mindre det skjedde noe (sykdom, død ol).

 

Jeg vet at vennen min har slitt med tanke på sønnen sin, men de bor på ett lite sted og ser hverandre ganske ofte.

Den ordnigen var og er den beste i dette tilfellet og det har fungert kjempebra. Det eneste "problemet" er at far og sønn er prikk like og det ser alle nå.

[AnneSynnøve]

Hei Maria8:) Jeg er tante til en gutt som idag er 19 år gammel. Han ble født da jeg var 16 år gammel etter at søstra mi og en fyr fikk "god kontakt" på byen en kveld. Da søstra mi oppdaga at hun var gravid sendte hun et brev til barnefaren. To dager senere ringte barnefarens samboer. Søstra mi fikk sjokk og ble utrolig lei seg da hun forsto at han faktisk var i et forhold som hun hadde vært med på å ødelegge. Hun var 6 måneder på vei da han tok kontakt med henne. Forklarte at det hadde tatt tid fordi han måtte rydde opp i et havarert forhold, men at han nå var klar for å skulle stille opp for barnet.

 

Dette viste seg å være delvis sant. Barnefaren var overhodet ikke forberedt på hva det ville si å være far. Han forsøkte gjentatte ganger å gjøre de riktige tingene. Men når hans egne behov gjorde seg gjeldende, så kom sønnens behov i annen rekke. Det finnes uttallige episoder hvor gutten sto med sekken på ryggen og ventet på at pappa skulle hente han for helgen - hvor de skulle på telttur feks - hvor barnefaren bare droppet å dukke opp og "glemte" og si i fra. Alle disse hendelsene har såret gutten noe voldsomt. Han nektet å invitere faren i sin egen komfirmasjon. Han formidler at han hater han og da han var 18 år gammel var han særs fornøyd med at han nå var voksen og derfor kunne ta tilstrekkelig avstand fra pappaen.

 

Jeg har ganske god kontakt med nevøen min og vi har pratet en del om dette. Blant annet har hans historie medført ta jeg tok det valget som jeg gjorde i forhold til unnfangelsen av mitt barn. Jeg er opptatt av å kunne fortelle sønnen min sannheten og jeg er opptatt av at han skal slippe å oppleve det sviket som min nevø har følt på.

 

Min nevø skal forøvrig være gudfar for min sønn - det synes jeg er ganske fint