Grusome tanker

[Anonym bruker]

det har sikkert ikkje noe med fødselsdepresjon men skriver innlegget her for det om. jenta mi er 6 mnd. heilt frå starten av har eg disse grusome bildene i hodet hvor jenta mi blir skadet og eg blir tvungen til å se på eller bare tanker på at ho har smerter forårsaket av grusome folk. eg blir heilt gal i hodet til tider. begynner å gråte og midt på nata må eg løpe innpå rommet hennes for å se om ho er der ennå og har det bra. er det normalt å ha sånne sinnsyke tanker?

[Anonym bruker]

Kanskje du har noen form for tvangstanker? Jeg er selv slik at jeg kan ligge i timesvis våken på natten f,eks med en tanke i hodet som bare ikke forsvinner... Eller når jeg kjører i trafikken kan jeg tro jeg "vet" hva andre i bilene rundt tenker om kjøringen min osv osv.. Litt sprøtt men alt har sin årsak. Ervel noe angst/nevroser av noe slag og slikt utløser gjerne litt tvangstanker (uten at man trenger å legges inn av den grunn!!

 

Mitt råd er SNAKK med noen!! Fortell akkurat hva slags tanker du har og kjenn så på hva som ligger under dette. Kanskje du klarer forstå selv hvor dette kommer ifra.

Alle foreldre har vel litt slike tanker innimellom, men når det gjentar seg veldig ofte eller over lengre tid bør en ta det litt mer på alvor synes jeg.

Er jo mye en skal tenke på her i verden.. Det kan bli for mye for alle og enhver. Men en trygg mor vil skape et trygt barn.

 

Stor klem til deg:)

[Anonym bruker]

Takk for svar. Du sier at nevroser og angst kan utløse tvangstanker. veit ikkje om eg har tvangstanker for har aldri hatt det før og det er bare dette eg er plaget med til tider. Kanskje eg har angst, angst for å miste flere siden eg dette året har mista både min mormor,morfar og ein av mine beste venner.

[Gjest]

Hei!

Vet du hva?

Dette har jeg hørt mange andre si også. Etter at babyen dems er født, så får de grusomme tanker om hva som kan hende babyen, og flere har sagt at man var nødt om å "se på" når det skjedde.

Jeg tror ikke dette er unormalt i det hele tatt.

Dette går nok over etter en stund.

Lykke til videre! )

[Anonym bruker]

Jeg hadde også slike fæle tanker...fryktelig er det! Selv gikk tankene mine ut på at jeg så for meg at babyen min drukna i badekaret eller at jeg mistet han på gulvet slik at han brakk nakken osv osv - noen ganger uforskyldt, andre ganger at det var jeg som gjorde det med vilje.

Det KAN være tegn på en snikende fødselsdepresjon, og det KAN være en reaksjon på at du har mistet så mange nærme personer på kort tid.

 

Ønsker deg iallfall lykke til og vit at du er ikke alene om å ha slike tanker. Tar de overhånd så be om hjelp.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Etter at den nydelige gutten min ble født, har også jeg hatt grusomme tanker/bilder i hodet om at jeg skader babyen min. Og jeg syntes det var helt forferdelig at jeg som mor kunne tenke slike tanker!! Men jeg tror faktisk mange opplever dette - nettopp fordi det vi frykter mest i verden er at noe skal skje med de små som vi elsker så høyt. Og det å ha ansvaret for et lite vesen som er så totalt avhengige av oss, er rett og slett ganske skremmende i begynnelsen.

Men dette går over, lykke til :-)

 

Klem

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Antar at dette er mye vanligere enn man skulle tro...er bare skikkelig tabu å snakke om noe sånt. Var en tråd her i fjor som handla om dette og mange hadde det slik, men nesten alle signerte med anonym. Jeg får også ekle bilder i hodet av og til...var enda værre med snulla, men nå med vesla er det heldigvis bedre. Det bildet jeg ser mest for meg er at de blir påkjørt mens vi går over gata...får det bildet i hodet nesten hver gang vi skal over gata. Når vi står og venter ser jeg for meg at jeg selv dytter vogna ut på gata! Det er helt jævlig,- går aldri tur med mindre jeg må bare for å slippe sånn.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Og så har jeg også den med at jeg ser de drukne i badekaret...har kun bada Telma helt aleine 2 ganger, og vesla 1 gang. Nå som jeg blir alenemamma halvparten av tida må jeg jo finne en løsning på dette...rett og slett konfrontere frykten!:-/

[Anonym bruker]

Det er nok tvangstanker. Jeg har det også innimellom. Men jeg er veldig klar over det og sier høyt til meg selv at dette er bare tvangstanker og ingenting annet. Da forsvinner det. Har fødselsdepresjon og det kan være noe med det å gjøre.

Du vet at du kan få kontakt med psykolog på helsestasjonen. Det er et lavterskeltilbud som gjør at du kommer til i løpet av noen dager. Jeg var mektig imponert over raskt respons, men dog bare 5 møter med psykolog, trenger du mer blir du videresendt. Jeg ville bare informere!

[mamma til 2 små:=)]

Jeg har hørt om mange jeg også.Noen sier at det er tegn på sv-depresjon men ikke alle føler seg deppa.

Jeg har sånne syke bilder enda og mi er snart 3 år