Jeg er 17 år og grevid:/

[Anonym bruker]

Hei alle sammen:)

Jeg er en jente på 17 år som for to uker siden fikk vite at jeg er gravid. Egentlig hadde jeg visst det lenge, men hadde alltid en annen forklaring på symptomene, det var en måte å fortrenge det på fordi jeg håpet at jeg ikke hadde satt meg selv i en sånn situasjon at jeg måtte ta et så stort valg.

 

Jeg går andre året på videregående og har snakket med rådgivere der om hva som vil skje med utdannelsen min videre om jeg velger å fortsette svangerskapet. De fortalte meg at de vil legge alt til rette for meg og så lenge jeg er innstilt på at det er dette jeg vil så kommer det til å gå bra. For det som bekymrer meg mest er egentlig utdannelsen, kommer jeg til å bli en mamma som ikke kan gi barnet mitt det det trenger og vil ha fordi jeg ble mor som veldig ung og ikke rakk å ta noen utdannelse?

Nå tror jeg at jeg kommer til å klare det, jeg har støtte fra alle rundt meg og det betyr veldig mye.

 

Jeg har time hos sykehuset i morgen, der skal de undersøke meg før jeg skal opp igjen en annen dag for å ta abort, men nå begynner jeg å tvile veldig på om det er dette jeg vil og på om det er det riktige å gjøre ?

 

dette ble et langt innlegg, men jeg har så mange tanker og spørsmål, og håper at dere kanskje kan hjelpe meg litt med valgen nå i siste liten?

[Anonym bruker]

HEI HEI, jeg syntes du burde tenke deg godt om, jeg skal ikke være noe mentor for deg men jeg kan jo fortelle litt om meg og mine opplevelser:: er 18 år gammel, jeg var gravid når jeg var 15 år, jeg tok abort, jeg var jo så ung og trodde ikke jeg kom til og klare det, men tro du meg, jeg angrer og angrer,jeg lurer på hvordan den babyen ville sett ut idag,buhu!! idag er jeg sammen med en annen gutt, vi har vært sammen i en stund og vil gjerne ha barn, men desverre så klarer jeg ikke bli gravid, vi har prøvd i over 2 år,og kunne jeg gått tilbake i tid hadde jeg aldri tatt abort, et råd til deg er, du tror kanskje nå at du ikke hadde klart det, men tro meg jenta mi, morsfølelsen kommer etterhvert, og jeg er sikker på at etter å være gravid i 9 mnd er du klar, tenk på det søte barnet da, utannelse kan du ta seinere, bli gravid, klarer du kanskje ikke senere, det er mye og tenke på, men ikke gjør noe hvis du er usikker, når det først er borte er det borte, så vær 1000000% sikker, eller så blir det en tung og sår tid,,, håper dette har gitt deg noen svar..

likke til,jenta.

klem veronica.

[Anonym bruker]

Hei Kjære!

Jeg har en venninne som fikk barn rett før hun ble 18 år, klart at du klarer det like bra som alle andre du må aldri tvile på deg selv, du blir en kjempe god mor!

Venninnen min gikk på skolen så lenge hun kunne, når hun fikk barnet hadde hun noen mnd igjen av siste året og de tok hun igjen året etter, så tok hun et grunnfag på høgskole året etter og deretter lærerskolen, så klart at du kan ta utdannelse på lik linje med alle andre, jeg ble selv mamma midt under studiene og det gikk fint det, har utdannelse og god jobb.

Jeg hadde iallefall ikke valgt bort barnet for det er ingenting du noen gang vil elske høyere!

Lykke til, du er flink!!!!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

til veronica.. at du ikke har klart og blitt gravid har sannsynlig ingenting med aborten og gjøre.. ble gravid 5 mnd etter første abort. så ble jeg gravid på spiral. og tok abort igjen.. Tok da over 2 år før jeg ble gravid igjen og venter nå barn i april med mannen min:) så ta tia til hjelp:)

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje litt sent ute, er jo en stund siden du postet innlegget. Min historie er at jeg ble gravid når jeg var 18 etter et one night stand. Jeg tok abort, og har ikke angret et sekund. Jeg var for ung, og hadde ingen retning i livet mitt. Hadde jeg valgt å beholdt barnet, er jeg sikker på at jeg ville klart det. Har i ettertid sett "barnefaren" og han har det ikke gått godt med, så jeg ville ikke fått noe støtte fra den kanten heller. Idag er jeg 34 år og svanger med min "første". Jeg stråler over dette svangerskapet fordi jeg har en god utdannels, tjener greit, og har verdens beste mann, og sviger familie. Alt ligger til rette nå. Ikke minst så hr jeg masse livserfaring å kunne bidra med til babyen.

 

Jeg forteller deg ikke hva du skal gjøre, men det er ikke slik at ALLE angrer på en abort og sliter med ettervirkningene i ettertid. Jeg angrer ikke. Det var ikke rett for meg å få barn i den tiden. Og jeg er faktisk "glad" for at jeg ikke har 16- åring i hus nå. Sannsynligvis hadde jeg ikke fått reist, og hatt 3 fantastiske år i utlandet med et barn heller.

 

Uansett, så vil jeg ønske deg lykke til. Beholder du barnet, så benytt deg av all hjelp og erfaring du kan få. Om du velge motsatt, finn de positive tingene i det og nyt det livet du skaper for deg selv.

 

:-)