HVa syns dere?

[<3D<3]

Hei alle sammen:)

Jeg er en jente på 17 år som for to uker siden fikk vite at jeg er gravid. Egentlig hadde jeg visst det lenge, men hadde alltid en annen forklaring på symptomene, det var en måte å fortrenge det på fordi jeg håpet at jeg ikke hadde satt meg selv i en sånn situasjon at jeg måtte ta et så stort valg.

 

Jeg går andre året på videregående og har snakket med rådgivere der om hva som vil skje med utdannelsen min videre om jeg velger å fortsette svangerskapet. De fortalte meg at de vil legge alt til rette for meg og så lenge jeg er innstilt på at det er dette jeg vil så kommer det til å gå bra. For det som bekymrer meg mest er egentlig utdannelsen, kommer jeg til å bli en mamma som ikke kan gi barnet mitt det det trenger og vil ha fordi jeg ble mor som veldig ung og ikke rakk å ta noen utdannelse?

Nå tror jeg at jeg kommer til å klare det, jeg har støtte fra alle rundt meg og det betyr veldig mye.

 

Jeg har time hos sykehuset i morgen, der skal de undersøke meg før jeg skal opp igjen en annen dag for å ta abort, men nå begynner jeg å tvile veldig på om det er dette jeg vil og på om det er det riktige å gjøre ?

 

dette ble et langt innlegg, men jeg har så mange tanker og spørsmål, og håper at dere kanskje kan hjelpe meg litt med valget nå i siste liten?

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å råde deg til hva du skal gjøre, du er tross alt bare 17 år og må ta et valg som kan få store konsekvenser for deg.

Men fikk egentlig inntrykk av at du helst vil beholde barnet, stemmer det? Du skriver at du allerede har snakket med skolen, som vil legge alt til rette for deg, og du sier at du har støtte fra alle rundt deg. Det er jo kjempepositivt! Det er nok lettere å klare seg som ung mor når man har god støtte, enn hvis alle rundt en er i mot det.

Et kompliment til deg; jeg synes du virker svært moden og flink, som allerede har undersøkt med omgivelsene hva konsekvensene blir om du beholder. Det virker som om du har tenkt mye gjennom situasjonen, selv om du er usikker på valget. Jeg skjønner at du i alle fall ikke tar lett på en evt. abort.

Du sier selv at du tror du kommer til å klare det, og det er jeg sikker på at du gjør, dersom du beholder. Men det er klart at livet ditt kommer jo til å forandre seg drastisk, du setter et nytt liv til verden.

Du må også tenke på at dersom du utfører en abort under sterkt tvil, så vil dette kunne plage deg fryktelig i ettertid, og det valget får du aldri gjort noe med. Synes derfor ikke at du skal ta abort med mindre du kommer frem til at det absolutt er den rette avgjørelsen.

En ting til, hvis du kommer frem til at du ikke vil ha barnet, men heller ikke ønsker abort, så er faktisk adopsjon et bra alternativ! Vet at mange får hjelp hos rådgivningstjenesten Amathea, de vet hvilke muligheter du har og kan hjelpe deg.

Nå finnes det mange fine støtteordninger for at du skal greie deg bra dersom du beholder barnet, og med støtte fra omgivelsene går dette sikkert kjempebra.

Vet du forresten hvor langt du er på vei?

[Anonym bruker]

Jeg snakket med mamma og pappa i dag og sa at jeg har bestemt meg for å beholde barnet. Selv om livet mitt ikke kommer til å bli som planlagt så føler jeg at jeg må ofre noe for det jeg føler er riktig.

 

Jeg er 11 uker på vei, det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ta abort, har sett på noen bilder av foster i uke 11 og ser at de allerede har små fingre og tær, jeg kan se at dette er et lite menneske og da virker det helt uvirkelig for meg å "skrape ut innholdet", som det stod i brevet jeg fikk fra sykehuset, det kommer jeg ikke til å klare.

Så nå skal jeg faktisk bli mamma... Holder fortsatt på å venne meg til tanken !

[Anonym bruker]

Gratulerer med avgjørelsen!

Det må være en lettelse å ha bestemt seg, nå kan du jo begynne å planlegge og se frem til det som skal skje.

Dette kommer helt sikkert til å gå veldig fint

Ta i mot den støtten og hjelpen du har i de rundt deg, så skal du se at alt løser seg.

Så får du bare nyte den voksende magen, du har virkelig mye fint i vente

Lykke til!

P.S: Det er et forum som heter "ung mor", der finner du mange i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Hej ville bare si lycke till ! Sender masse lyckestøv till dig og babyn'''''''''''''''''''''''''''''''

[Anonym bruker]

Vil bare gratulere deg med avgjørelsen. Jeg var selv bekymret for livet mitt, og utdannelsen. Var sikker på at jeg kom til å gå glipp av en hel masse angående både det ene og det andre.

 

Men jeg angrer ikke en dag. Å få barn har gitt livet mitt mening. Og det er ikke et hinder i noen ting. Jeg greide helt fint å fullføre utdannelsen min,det er ingen problem. Flere veninner av meg, sa den gang, og sier den dag idag, at et barn ødelegger livet, friheten og muligheten til en god utdannelse. Men dette er bare tull og tøys fra uvitende folk uten erfaring. De snakker uten å vite noenting som helst. Jeg kjenner ei som har 2 barn, helt alene og går 4 året på legestudiet.

 

Du vil garantert ikke angre. Å få barn er noe av det beste som kan hende en, og det å se barnet ditt smile til deg og si : mamma jeg er glad i deg, gir mer enn noe annet.

 

så må jeg da bare legge til at unge mødre er noe av det mest sexy som finnes:=) Jeg har mere draget nå, enn før jeg fikk barn:D

 

Lykke til

 

*ung mamma med vidunder på 3 år*