Til Maria8

[Maria8]

Takk, men det er dessverre ikke over.. Mannet meg noe vanvittig opp og greidde til slutt å ringe.Ikke noe svar.. BF mente jeg burde prøve i 14 tiden. Mannet meg opp så jeg holdt på å kaste opp nok en gang, og fremdeles ikke svar! (Hun er lik sønnen sin!! ) Så nå sitter jeg på jobben (i et bygg som familien hans eier forresten...), skuler på telefonen min og frykter at hun ringer opp igen. Eller ikke.. Skal prøve en gang til når jeg kommer hjem i 16 tiden.. Jeg er 18+2 i dag Sitter og kikker på magen min etter tegn "dersom du ikke sparker innen et minutt er det ikke meningen at jeg skal ringe. Og så spreller han selfølgelig i vei lille luringen min.... HÅPER at de i alle fall etterhvert kommer til å glede seg.. Som du sier det kan gå begge veier, selv om de virker som veldig trivelige folk sånn ellers..

[Babyluren]

Hei Maria8

 

Må bare si at jeg blir litt fasinert OG imponert over hvordan du håndterer barnefar. Jeg tenker at han høres ut som en kladd og ikke fortjener at du skal gå og beskytte ham på denne måten, men jeg kjenner jo ingen av partene her og bør derfor være fosiktig med å uttale meg.

 

Ville bare ønske deg lykke til og si at jeg håper at alt ordner seg til det beste for alle parter i denne situasjonen.

 

ps: jeg har endret mine facebookinnstillinger slik at ingen kan se om eller når jeg er pålogget, det var det første som slo meg før du skrev at bf hadde vært på hyttetur.

 

mvh

 

[Baby nr3 ombord]

Krysser fingrene for at hun tar det på en bra måte:) Men om det skule skje at de tar det negativt, så veit du at alle regaerer forskjellig og det er ikke bare bare å få den nyheten oppi ansiktet for en vordende farmor.

Så gi dem tid om de takler det dårlig og heller fryd deg over det om de tar det bra!

 

[Maria8]

Til slutt fikk jeg tak i henne, helt forferdelig å snu opp ned på livet til noen på et øyeblikk! I alle fall, hun var veldig grei, spurte mye og virket forståelsesfull. Hun mente at faren til BF heller ikke kune bli så sint som BF frykter. Jeg prøvde etterhvert å avslutte samtalen med at hun kunne få la det synke inn, men hun spurte videre.. og innrømmet at det var et sjokk, men at det er sånt som skjer. Og jeg fikk fortalt om angrepillen som sviktet, at jeg hade tenkt å ta abort uten at noen fikk vite det, men at jeg ikke greidde det. Og hun fikk vite at sønnen har visst det siden august, og har prøvd å si det til henne uten å få ut ordene, så han visste at jeg ringte henne. Hun lovde ¨å ta det opp forsiktig med han. Hun mente at det må ha vært tøft for meg også å bære på det hele denne tiden, og jeg fortalte at bare mine aller nærmeste vet at barnet er hans, fordi jeg ville at de skulle vite det først. ÅH, jeg fikk sagt alt jeg ville, og det gikk så vanvittig mye bedre enn fryktet! :) *PUST!* Og selfølgelig, i dag hadde han reist på hytta igjen, og har ikke dekning før i morgen... hehe..

 

Og ang. at jeg beskytter BF; ja, litt for mye, jeg vet.. men føler likevel at jeg vinner på å ha han på "min side". Husk at han var en liten russegutt, og jeg en sleezy gammel dame på 26

 

PS: hun bekreftet at han har vært på hytta i helgen..

[AnneSynnøve]

Hei igjen, Maria:)

 

Jeg har vært litt ute av spill de siste dagene. Fødselen begynner å nærme seg med stormskritt (24 dager) og siden jeg sliter med hauger og lass av plager, så har jeg ikke tittet innom barnimagen.com. Altså ikke fått fulgt denne tråden. Skvatt litt da jeg så at det var 28 innlegg her og skjønte med ett at det var framskritt i saken. Jeg må innrømme at jeg faktisk lo høyt da jeg leste at "der var han hjemme fra HYTTETUR uten dekning"

 

Når det er sagt synes jeg det er virkelig trist å lese hvordan du engasjerer deg slik i BFs ve og vel. Du nevnte jo tidligere at han ikke var suicidal, så hvorfor hopper du så raskt til slike katastrofetanker? Har du tenkt noe på det?

 

Kanskje du klarer å slappe av mer nå når moren hans vet om det? Håper virkelig det!! Det er ikke bra for deg dette vettu - ei heller for barnet i magen:)

 

 

[Maria8]

Åh så spennende Anne Synnøve, snart ferdig du!! Heldig.. Da er vel plagene dine snart over

 

Jada, jeg vært litt dramaqueen gjennom denne tråden, jeg ser det.. I blame the hormones...! Hans ve og vel er ikke på mine skuldre lenger, så nå slapper jeg helt av. Grunnen til at jeg har vært redd for livet hans innimellom , er at jeg ikke vet hva han tåler og ikke vet hva han legger i "jeg takler ikke dette". Jeg har opplevd selvmord blant mine nærmeste før, og vet at jeg ikke kunne levd med å opp i det hele følt at det var min skyld om noe skjedde. Men nå er det ikke "mitt problem", nå får foreldrene ta seg av hans følelser. Fikk melding fra han etter at jeg hadde sovnet i går, med referat fra hans prat med faren. Han ble visst sint, og de skulle snakke mer om det i dag. Moren sa da jeg snakket med henne at hun ville prate mer om dette med meg, etter en prat med sønnen. Og det gruer jeg meg ikke til engang. Nå føles alt bra (enn så lenge)..

 

 

[Babyluren]

Hei, nå ser det virkelig ut til å ordne seg til det beste, forholdene tatt i betraktning : )

 

Jeg var ikke klar over at det var aldersforskjell mellom dere, og kan nå litt bedre forstå måten du passer på bf oppi det hele.

 

Vil bare ønske deg lykke til!

[Maria8]

Hmm.. hele familien er lik jo.. Etter praten med farmor sist onsdag fikk jeg senket skuldrene, men venter likevel på noe.. vet ikke helt hva.. Har ikke hørt et ord mer fra dem.. Chattet med BF i helgen, som kom med gladnyheten "de har kommet over sjokket" og masse smilefjes. Begynnte å grine jeg!! I mitt forskrudde hode tolket jeg det som at ungen er yesterdays new, de gidder ikke å snakke med meg, jeg har meg selv og at dette er mye å tolke ut av ingenting, men er det ikke takke og får jeg og ungen får seile vår egen sjø... Jeg vet at dette er mye å tolke ut av ingenting, men er det ikke LITT unormalt å ikke ta kontakt for å snakke om hva som skal skje videre? Jeg mannet meg noe umenneskelig opp til den samtalen, og da var hun så grei. Og så lurer hun ikke på noe mer?? Vi bor i ei gabnske lita bygd, og jeg kjenner jo besteforeldrene til babyen litt (og oldeforeldre, grandonkler og grandtanter enda bedre..) Vet ikke hva som feiler meg, men greier bare ikke å lene meg tilbake og nyte livet og ungen. Tenker nesten døgnet rundt på hva som er det neste som skal skje, og så går alt så vanvittig treigt.........

[Maria8]

Hm, skjedde noe rart med teksten, men med litt godvilje skjønner dere vel..

[Baby nr3 ombord]

Ikke forvent deg så mye fra besteforeldrene før babyen er ute, er ganske vanlgi de holder avstand inntil barnet kommer tror jeg.

Jeg er selv i det tilfellet og veit om flere aleinemammaer som er det.

De lar gansek sås ikekrt sønnen så veien, siden du og han ikke er særlig gode venner bekjente, så vil de vel ikke gjøre noe mot hans vilje heller.

Jeg ville ikek brukt energi på denne nye bekrymingen iallefall, nyt det at du er gravid og at barnet ditt har det bra.

 

Jeg har selv bekymringer rundt det å skulle ha barn med en fyr jeg ikke kjenner sæærlig godt, heller ikke familien. Men jeg tenker MINST mulig på det, får ta det som det kommer tenker jeg. Bruker ikke energi på å irritere meg over ditten å datten som kommer fra hans side. Og dette har hjelpt meg mye:)

[Baby nr3 ombord]

Skulle tro jeg var dritings, MYE skrivefeil så jeg nu;)

[Maria8]

Hihi, var ikke så verst mitt innlegg heller.. Uff, jeg prøver virkelig å ikke tenke på det, men det ligger i hodet mitt hele tiden. Det er det første jeg tenker på om morgenen, det siste om kvelden og jeg til og med drømmer om det.. Hadde jeg i det minste visst hva jeg ønsker, men har ikke peiling på det heller. Har vel bare et problem med å bli ignorert, hadde nesten foretrekt at de ringte og skjelte meg ut! Men bare.. ingenting...det er grusomt.. For en prate-og-ordne-ut-ting-person som meg så er dette enda mer pining

[Baby nr3 ombord]

Forstår godt hva du mener, men prøv la være tenke for mye på det. Selvom det til tider sikkert er umulig.

Jeg får en sjelden gang sms fra min vordende farmor, men interessen har dabbet av, men tror det er like mye min feil. Er ikke mye å gjøre før babyen kommer tenker jeg, så føler det blir rart å skulle bli kjent med en helt ny familie ennå. Jeg svarer om jeg får sms fra henne, men vil ikke si jeg oppfordrer til kontakt. Kanskje det en burde gjøre, viss en vil ha kontakt? Du er ikke så langt på vei ennu, men når tida går så kan du jo sende henne en sms eller ta en telefon igjen. Det skader aldri:)

Kanskje det er vanskelgi for henne å ta kontakt også, med tanke på at du ikke er sammens med sønnen osv.

Jeg veit ikke, men IKKE bekymre deg:) Om de ikke har mye å gjøre med deg gjennom svangerskapet, så kan de ha mye å gjøre med iallefall babyen når den kommer:) Tror nok det ordner seg jeg:)

[Maria8]

Ikke så lett å ikke tenke på, jeg bor 300 meter fra dem, i samme gate. Og jobber i et bygg de eier, 20 meter fra huset deres, kiker rett på det. Så jeg ser noen i familien gjennom vinduet på jobben i lunsjpausen HVER eneste dag.. (Gud har en SÆR sans for humor av og til..) Det med å ringe igjen tenker jeg er litt for masete, siden det var jeg som ringte farmor sist, og så har hun ikke gitt mer lyd fra seg.. Hmm, kan kanskje spør BF hva de sier.. For jeg lurer veldig!! Sorry at jeg maser på dere om dette hele tiden, dere vet jo ikke mer enn meg hva de tenker.. Du er heldig januar Junior 08, som får meldinger av og til. Da tenker de i alle fall på det, selv om det er rart å ha veldig mye kontakt før ungen er her.. Er tøff du, som greier å bare ta det som det kommer.. Håper du forteller hvordan det går når den lille er ute!

[Maria8]

Nå har jeg funnet på noe smart (tror jeg..) Inviterte med BF til Amathea. Overraskende nok syntest han at det var e kjempegod ide!! Er litt spent på hva de sier om situasjonen, og hva vi skal gjøre. De kan vel ikke si at det er lurt at ingen får vite at han er faren og at han ikke bør stå i papirene..? Noen som har erfaring med Amathea?

[Baby nr3 ombord]

Det var igrunn en god ide Så får håpe han blir med da, da slipper du stå for praten og da får han vel høre ting han trenger høre fra en tredje part. Amathea er veldig kjekke å ha, de ser ting fra alle sider, står ikke på en fast side liksom:)

 

Vordende farmor ringte jo meg en dag og ville vistnok møtes, men jeg veit ikke ennå om jeg vil. Hun lurte på åssen ting blei fremover, men det er UMULIG å vite, har jo såvidt preika med barnefar siden jeg blei gravid. Bare på msn. så får bare se:)

[Baby nr3 ombord]

Kan jo godt snakkes privat om du vill det Maria8,

vil ikke legge ut msn adressa mi her. Men kunne du sendt deg min? PÅ privat eller noe. om du ønsker såklart:)