Til Maria8

[AnneSynnøve]

Lykke til med samtalen med BF idag!!

 

[Maria8]

Tuuusen takk Håper bare at han dukker opp nå da.. Eller, uff, gruer meg!!!!

[Anonym bruker]

Når skulle han komme da?

[Maria8]

Ingen juicy oppdatering, han "glemte"(!!!) det.. Han hadde skikkelig dårlig samvittighet (sikkert!!!), unnskyldte seg og lurte på når jeg hadde tid til å ta det igjen... Nå klokka halv tolv "kom han plutselig på det". UNGER!!!! Her har jeg sittet og fryktet for livet hans omtrent på slutten av dagen. Får se om han dukker opp imorgen da.... Unødvendig langpining for oss begge!

[Gjest]

Herregud, hadde jeg vært deg hadde jeg troppa opp på døra hans og krevd å få prate med han, nå må han sannelig vokse opp og ta litt ansvar, dette handler ikke om han, det handler om ett uskyldig barn!! jeg blir så forbanna på dine vegne!!!!

[Maria8]

Ja, jeg burde egentlig det Tiger!! Jeg sa til venninna mi dagen før at han helt sikkert kom til å sende en melding når det var for sent, med en eller annen elendig unnskyldning. Det gikk som jeg trodde , men jeg hadde ventet bedre enn "jeg glemte det"! hadde ventet noe tragisk som skulle ha dukket opp, at bestefaren hadde bursdag som hadde tatt lengre tid enn ventet eller noe sånt..

 

Her er den: hei.. unnskyld, men jeg glemte helt av det i dag :/ dåårlig samvittighet.. Når har du tid? Jeg tror jeg begynner å bli senil..Jeg glemmer av ting så utrolig raskt.. må taste det inn på mobilen

 

Jeg skrev at han kan komme i dag, men fikk ikke noe svar på det for han hadde logget av. Så da regner jeg med at han "ikke ser det" før det er for sent, og da skal han garantert noe annet "viktig".. Så i morgen da kanskje.. Jeg skjønner ikke at han ikke forstår at han må gjøre det før eller senere, og at han har lite å tjene på å gjøre meg skikkelig sur først!! Bare så synd at jeg er verdensmester i å være tolmodig med folk..

[Maria8]

Hmm.. han vil visst komme i dag.. Så da blir det enda en lang ventekveld på meg.. Håper bare at han dukker opp nå da, eller så driter jeg i hele greia!

[Gjest]

Håper han dukker opp da:) oppdater oss gjerne om hvorda det gikk om du vil:)

[Maria8]

Da er det overstått!! Jammen kom han.. Han var ikke særlig høy i hatten da han kom, stotret og svarte med enstavelser eller "jeg vet ikke". Men stemningen løsnet etterhvert, og vi pratet skikkelig, spøkte og det var som om han skulle ha vært en av vennene mine.. Han er en stor pyse da, men imponerer meg likevel på andre felt, han er bare god... Lang samtale kort: Han skal fortelle det til foreldrene i morgen (som sikker betyr neste måned), folk ellers trenger ikke å vite noe enda, det ser vi an etterhvert. Han er enig i (eller sier det i alle fall at han er det) at ungen må få vite hvem som er faren, og jeg fikk sagt at mine fem nærmeste vet det.. Han spurte om jeg hadde skrevet han i papirene, og jeg sa at det tar vi igjen når ungen kommer, mye kan skje til da. Jeg sa at kanskje han får en brå farsfølelse når bittelille kommer og plutselig vil være pappa så det er dumt å utelukke det nå, og det sa han seg også enig i. Så jeg sitter her med en veldig god følelse nå, og håper han også har det... Holder ikke han sitt løfte nå, så er jeg i alle fall fri fra mitt.. Men dere aner ikke altså, han ser så uskyldig ut og er så vanvittig søt at man får bare lyst til å gi ha en klem og fri han fra alle vanskelige tanker!! Som et lite barn man ikke vil skal ha det vondt.. Han mener at foreldrene er mer eksplosive enn jeg aner, så han gruer seg stort til å si det, så jeg håper det går bedre enn han tror.. Jeg er bare så lettet over å endelig å ha fått pratet skikkelig med han!!

[AnneSynnøve]

Nå ble jeg glad på dine vegne, Maria:) Det er viktig at du har en god følelse og en opplevelse av å ha det bra. Jeg håper du klarer å ikke føle "ansvar" for barnefarens ve og vel. Hans forhold til sine foreldre for eksempel - er noe han må ta på egen kappe. Smart av deg å utsette dette papirarbeidet. Det kommer tidsnok - NAV lar ham ikke slippe unna så lett - hehe:)

 

I forhold til dette å oppdra barn alene så finnes det historier som har en "happy ending", eller som har en "crappy ending" - men de fleste av historiene har en "realistisk ending" - noe som betyr at det både handler om lykke og sorg, støtte og svik. Jeg tror vår utfordring som alenemor er å gi barna våre nok verktøy til å takle både medgang og motgang.

 

Heia oss:)

[Maria8]

Du er en vis kvinne Mange crappy endinger ja, og derfor legger jeg så mye energi i å prøve å gjøre ting på "rett måte" med tanke på å bygge et godt forhold og samarbeid med BF. Jeg har vært sint på han pga feigheten hans og fordi han er unnvikende og treig til å svare på spørsmålene mine, men han tar det igjen på respekten han viser ellers.. Ingen svik så langt, og det er mitt største ønske at vi kan fortsette med. Selv om jeg selfølgelig ikke kan godta alt for freden.. Men akkurat med han føler jeg at det lønner seg å trå varsomt og være tolmodig.. Det er jo fremgang hver dag, og ingenting er bedre enn om han tror at han har kommet på avgjørelsene sine selv, hehe..

[Maria8]

..og såå er jeg tilbake der jeg var.. Han greier ikke å si det til foreldrene. Alt er så komplisert nå, at han greier det bare ikke. Og om vi ikke bare kan gå tilbake til den opprinnelige planen, der jeg "finner på noe" (en story der han ikke er med..) .. This may take a while........

[Anonym bruker]

syns kansje du fokuserer litt vel mye på dette med barnefar. skjønner det er frustrerende for deg, men ta tingene som de kommer maria;o)

istedenfor å bruke mye energi å dritt på den fyren der og at han ikke sier det til foreldrene osv, så enten si det selv til de, eller la det ligge. han er tydligvis ikke moden nok til å stå for det han gjør da. trist, men sant....

dette er ikke stygt ment mot deg, så missforstå meg rett. men prøv å ikke fokusere, irritere å la deg bli så frustrert av han.

så lenge du står fast ved ditt og at du ikke tar ham under vingene å beskytter, får han bare gjøre som han vil.

si til han at du ikke kommer til å holde hemmelig for noen som helst at han er far uannsett.

å tenk på at du har et lite barn inni maven din som trenger at du slapper av å tar ting med ro fremover.håper ting fikser seg for deg hvertfall. klem

[AnneSynnøve]

Da er det jo bare å ta det piano da, Maria - hva annet kan du gjøre? Du har en klokketro på at han er et godt og solid menneske - men også slike mennesker opplever angst, forvirring og uro. La han surre med sitt - så surrer du med ditt.

 

Papirarbeidet kommer jo ikke før om 5 mnd uansett...

 

[Maria8]

Jeg skal gjøre som dere mener, ta det rolig å tenke på andre ting. Men jeg kommer ikke til å fortelle til folk at han er faren, jeg har, som du sier Anne Synnøve, fremdeles klokketro på at han er et godt og solid menneske så lenge han får tiden han trenger.. Og jeg unner ikke foreldene å høre det fra andre enn han. Mitt siste svar i går var at han også må skjønne at foreldrene hans har rett til å vite at det kommer et barnebarn, og at han bare MÅ vise ryggrad og være litt mann. Og at jeg ikke orker denne langpiningen mer, at jeg går rundt og er bekymret og stresset er ikke bra for ungen vår heller.

 

Og så lar jeg det hele ligge så lenge..

[Anonym bruker]

Klokt av deg:o)

[Maria8]

Uff, jeg må virke som verdens mest selvopptatte person, men jeg MÅ bare lufte ut her! (så slipper i alle fall de rundt meg å tro at jeg er fullstendig gal!!) Prøvde å gjøre som jeg sa over her, og hans siste svar var noe sånt som "jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, alt er bare rot for tiden, jeg orker ikke mer.." Siden jeg ikke kjenner han så godt, vet jeg ikke HVOR tungt dette er for han, og ble jo bekymret. Dette var vel sist onsdag. Hørte ikke mer, og fredag sendte jeg en sms om det går bra med han, og fikk ikke svar. Hadde litt ekstra angst, fordi han ikke hadde vært på facebook onsdag og torsdag, og han er virkelig ADDICTED.. Så har jeg gått hele helgen i angst. Jobber i avis, og det første jeg gjorde mandag morgen var å sjekke dødsannonser!!! skulle på UL i går, og greidde ikke å glede meg, fordi jeg er så redd. Sover dårlig, har begynnt å spy igjen, blør neseblod støtt og stadig, hele kroppen holder på å kollapse! Sendte en ny sms i går om at han må gi livstegn, for jeg er helt dårlig av bekymring. Ingen svar.. han har ikke vært på facebook siden sist onsdag.. Så nå sitter jeg og vurderer å ringe, men dersom han ignorerer meg svarer han vel ikke. Hater å være masete, men takler ikke det her! Hadde bare foreldrene hans visst det, så hadde jeg i alle fall sluppet denne byrden kun på mine skuldre.. Så jeg vurderer å si det til moren hans om jeg ikke får livstegn snart. GJETT OM HAN SKAL FÅ HØRE DET DERSOM HAN ER I LIVE!!

[Maria8]

.. for alt jeg vet så kan han ha fortalt det, og har fått HUSARREST med brev og besøksforbud..

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg latt fyren være, men jeg hadde fortalt det til foreldra hans om han ikke gjorde det sjæl snart. I mine øyner kan det se ut som du føler noe for han men han oppfører jo seg som totalt dust. Jeg har vært i en ligende situasjon sjæl, men barnefar sa det til foreldrene selv da. Hadde han ikke gjort det hadde jeg ikke brydd meg så mye, for de får tidsnok vite det uansett. Jeg syns ikke det på noen måte virker som han her fortjener din taushet om hvem som er barnefar, tenk på barnet ditt du, ikke på denne typen. Vil du sette barnet ditt i det lyset at mamman er kjempe usikker på hvem som er barnefar for at barnefar skal få slippe å høre at han har tråkka i salaten å gjort ei dame gravid? Det hadde jeg aldri latt han få, barnet ditt fortjener vite hvem som er pappaen så prøv å vær litt sterkere å ikke bry deg om barnefar. Mannfolka sier alt mulig rart og ofte gjennom hele gravidteten for å ødelegge, vent heller å se til barnet blir født, mye kan forandre seg da. Det er enten eller, men bruk energien du har nå på barnet og gjør det du syns er rett for barnet og deg selv. Drit i barnefar, det hadde jeg gjort og det gjør jeg forsovidt med barnefar til min unge.

har faktisk IKKE noe behov for å preike med han før lillegutt er ute, men det er jeg sikkert aleine om da:) Veldig mange trenger sårt kontakt med barnefar, men da er det noe som henger igjen av følelser tror jeg er bare ei oppforklaring og så ferdig med det.

 

Viss du oppfatta dette svaret som negativt såå var det ikke helt ment sånn, men jeg ser bare så mange som bøyer seg sånn for mannfolka å det er iKKE sunt:) hehe!!! Vi må stå på egne bein vi damene, vi klarer oss fint fint sjæl:)

 

Lykke til uansett til deg:)

[Maria8]

Skjønner at det kan se ut som jeg har følelser for han, men jeg garantere, jeg har ikke SÅNNE følelser.. Det trenger jeg ikke å lyve om på et anonymt forum Men jeg er seriøst redd for livet hans.. Han har jo aldri bare forsvunnet helt.. Prøvde å ringe tidligere i dag, ikke noe svar.. Han BØR være kidnappet av aliens eller noe! Hører jeg ikke noe i løpet av dagen, ringer jeg moren hans. Nok er nok. Tenk om han er forsvunnet da?? og de vet jo ikke at han sliter med dette... Denne byrden er for tung for skuldrene mine. Vil ikke ha BF sitt liv på samvittigheten!! Ellers har jeg ikke noe behov for kontakt med han..

[Maria8]

Takk for svar forresten, jeg liker å høre hva folk mener, og ikke bare jatt.. Er så langt inni mitt eget ensporede og psyko hode akkurat nå at en oppvekker er bare fint..

[Anonym bruker]

Ja veit du jeg tror du da gjør det rette i å ringe moren hans, når han får deg så bekymret. Hvorfor ikke bare si til henne at du er bekymret å fortell hvordan situasjonen er.

Han kommer til å bli forbannet, men det vil garamtert roe seg etterhvert.

[Maria8]

Ringer henne i morgen, dersom jeg ikke får livstegn iløpet av dagen.. Tror ikke han blir forbannet selv om jeg gjør det, han må da skjønne at jeg blir redd.. Og da slipper han å prøve å knote ut de vanskelige ordene til henne selv, som han lovde for en uke siden..Han er uansett ikke typen til å bli så sint tror jeg, litt mer pysete av seg

[Maria8]

.. og da var han tilbake fra HYTTETUR, uten dekning.. Fyttikatta, jeg er så ufattelig glad for at hann er i live, men han fikk jammen kjeft for å bare stikke midt i en vanskelig diskusjon og ikke gi det minste livstegn på mange dager!! I alle fall, han sa at han ikke tørrr å si det til foreldrene, men han tåler at jeg ringer moren hans og forteller det i morgen.. Synest det hadde vært best dersom hun hørte det fra han, men..... Han er jo en stor pyse. Jeg får prøve å slippe bomben skånsomt...

[Baby nr3 ombord]

Hvordan gikk det Maria? Har du pratet med vordende farmor?

Håper det gikk greit iallefall, jeg har selv en vordende farmor som stor gleder seg selvom jeg aldri var sammens med barnefar og såvidt kjente fyren. Så det kan gå begge veier:)

 

hvor langt er du på vei nu foresten?