Noen gravide der ute som ble misbrukt som liten?

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en jente i 20 årene som venter min første baby i februar.. Som dere kanskje skjønner på overskriften ble jeg seksult misbrukt som liten. Fra jeg var ca 4 til jeg ble 14, av min egen far.. Dette pluss overgrep senere tid(andre personer) har satt sine spor i meg, og jeg har vært sykemeldt siden ifjord sommer.. Også i våres ble jeg gravid.. Har vært utrolig vanskelig for meg.. Man blir enda mer utsatt enn andre, ekstra sårbar.. Iallefall jeg.. Går jevlig til phykolog, så det er en stor støtte.. Men må si jeg ofte lurer på hva jeg er i ferd med i begi meg utpå.. Gleder meg så veldig til å få barn, men gleden blir veldig ødelagt av all angsten jeg føler.. I tillegg har jeg fortsatt kontakt med min far.. Har etter evig mange forsøk forsatt ikke klart å bryte kontakten. Så begynner snart gi opp.. Orker ikke krangling om dagen, så lar bare vær å prate om alt som har hendt.. Men det ekleste og kanskje mest paradoksale her er jo att han gleder seg SÅ til å bli bestefar, og gleder seg så til å passe han.. Fy f.. Skjønner han ingenting, hvordan i all verden kunne jeg sendt babyen min dit uten å føle meg som verdens værste mor!! Ikke rart jeg gruer meg litt til babyen er her, hater konfrontasjoner, men kan se for meg att det blir noen da..

 

Hilsen en som gjerne vil ha svar fra andre..

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har aldri blitt utsatt for overgrep, men for å si det slik så jobber jeg med barn med ulike problemer. Først må jeg gratulere deg med babyen i magen, så vil jeg bare si at jeg har all medlidenhet med deg. Ikke at jeg vet hva som er best for deg, men slik jeg tålker ditt innlegg ville jeg ha kuttet kontakt med far. Jeg ville aldri ha klart å "starte" på nytt med en slik person i min omgangskrets. Du må aldri la han være sammen med ditt barn alene, i dag vet vi at de som forgriper seg ofte repeterer dette gang etter gang. Har du anmelt det han har gjort mot deg? Hvis ikke kan det med skyld være en årsak til at du sliter mer en du må, for man vet at barn( også senere i livet) er lojale mot sine foreldre og bagatelliserer og påtar seg skyld. Mange får hjelp av at de får plassert skyld på riktig sted. Det din far har gjort er så jævlig at han fortjener ikke å ha barn, dette er noe også myndighetene bekrefter da overgrep og alvorlig vold er de eneste gangene at barneværnet kan rett inn å hente et barn uten forvarsel (noen ganger også alvorlig narkotikamisbruk). Denne mannen kommer med andre ord veldig lett gjennom det han har gjort og får derfor heller ikke lære noe av sine onde handlinger. Han fortjener ikke bli bestefar, det gjør kun fedre som er fedre og ikke barneovergripere. Håper du kan finne en løsning som fungerer for deg, kanskje kan du søke rådgivning i forhold til din situasjon.Ønsker deg alt godt og lykke til med babyen!

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Først av alt må jeg si att jeg anmeldte far da jeg var 14, men det førte ingen vei.. Min mor nektet for att noe sånt kunne ha skjedd, og det ble jeg som ble stemplet som løgner! Hva kan jeg si.. Er så og si umulig for en 14 åring å skulle klare det alene, hadde rett og slett ikke styrke til det.. Så endtre med att politiet henla saken etter !"bevisets stilling". Fikk beskjed om et att så lenge de ikke fant noen fysiske bevis, hadde jeg en dårlig sak! Hater megselv for att jeg ikke klarer bryte kontakten fullstendig.. Kan ikke flytte lang vekk heller, er veldig avhengig av det gode nettverket rundt meg og.. Han skal ikke få drive meg vekk fra familie og venner, da føler jeg på en måte att han har vunnet.. Dumt nok..

Uff... Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Vet bare att han ALDRI skal få lov å ødelegge barnet mitt som han ødela meg!! ALDRI!!

[Anonym bruker]

Ufattelig leit.. Jeg beklager at det fins mennesker som kan gjøre slikt mot unger og så leve videre normalt.. Jeg beklager at du ikke ble trodd - det skjer altfor ofte at partneren tar overgriperens parti og bevisst lukker øynene.

Men du er sterk. Du vil klare dette fint, og du vil klare å beskytte barnet ditt. For det første lager du ganske enkelt en regel om at ungen ALDRI er hos dine foreldre (gjelder også din mor!) uten tilsyn. Ferdig med den saken. Ikke tvil ett sekund på at du klarer dette. Bare fortell deg selv at dette er du hundre prosent i stand til å beskytte ungen mot, og etter hvert kommer troen på deg selv.

Drit i hva dine foreldre mener, tror og sier. Ubehageligheter skal du nemlig drite i, du og babyen kommer først. Lykke til videre med svangerskap og terapi, jeg er sikker på at du kommer styrket ut i andre enden.

[Anonym bruker]

Hei.

jeg ble også utsatt for overgrep når jeg var liten, av min onkel, og venter nå barn i april. heldigvis har jeg ikke hatt kontakt me han på to år, men møter på han med gjevne mellomrom.

Sliter med veldig varierte følelser angående å få barn på grunn av dette.

 

Jeg kommer ikke la han så mye som å se på det barnet. Og kommer til å gi beskjed til mine foreldre at om de treffer han og lar han se ungen så får de aldri passe han/hun igjen!!

Å hadde jeg hatt kontakt me onkelen min ville han aldri fått passet barnet!!

Du er selvfølgelig i en litt annen situasjon, men forstår litt av frykten.

 

Personlig er jeg redd jeg skal ødelegge barnet, (iallefall hvis det er ei jente), med å være for overbeskyttende mot det.

Stoler ikke på noen, og kommer til og med til å være "obs" på samboeren min, som jeg er sikker på aldri hadde gjort det noe vondt!

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er 30 og har nettopp (i begynnelsen av året) begynnet og huske overgrep fra far, fra det jeg var 4 år. Jeg er gift siden 7 år og har en jente fra før, og har nettopp blitt gravid med nr 2. Det første svangerskapet var problemfritt, men jeg må si jeg er mer bekymret denne gang.

 

Men du, hvor i landet bor du? Jeg bor i Oslo og går på SMI (Støttesenter Mot Incest). De har mange år erfaring og hjelper meg veldig. De har også skrivit et skriv om svangerskap, fødsel og barsel som du sikkert kan få tak i. Det finnes også sikkert lignende senter i nærheten av deg?

 

I tillegg har jeg bestemt meg for å finne en god jordmor og lege jeg kan gå til, for å gjøre svangerskapet og fødselen så bra som mulig. Jeg vegrer å la min overgiper ødelegge resten av livet mitt!

 

Ønsker dig og babyn virkelig allt godt, og håper du får hjelp :-)

Stor klem

 

 

[Anonym bruker]

Ja - og det å få barn fikk meg til å bli veldig sterk angående mine grenser. Håper for din egen del at det samme skjer med deg. Det meste problematiske for meg ble fødselen . Hadde store problemer med å la jordmoren sjekke åpningen - strittet imot å la trusene falle :-) Det var faktisk værre enn hele fødsels smertene.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har ikke selv vært utsatt, men jobber med mennesker som har det vanskelig av mange ulike grunner. Kan også anbefale www.sentermotincest.no De som jobber der er helt fantastiske. Det er mange kurs og foredrag, grupper etc. Vet mange har prøvd det meste før de kommer dit, og blir der.

 

Det er vanskelig å bryte med noen i familien, og det er jo umulig å gi råd når man ikke kjenner mer til familienettverk, vennenettverk etc. Blir også så utrolig forbannet over at barn og unge ikke blir trodd!!! Det åpner opp et sted på Hamar, Barnehuset Hamar, Likt som i Bergen. >Barnehuset Bergen. De tar i mot barn ogunge som har opplevd lignende og følger saken slik at det blir sikret bevis. De har hjemmeside. Skulle vært det for lenge siden.

 

Gratulerer med graviditeten:) Godt å høre at du får god støtte av psykologen. Håper det er andre rundt deg som kan støtte deg også. Men faren din..... endel motstridende føleleser??? Du har din fulle rett til å nekte han å se barnet ditt. Sikkert ok å ha andre som kan støtte deg i den avgjørelsen du tar, og å ha støtte til å stå i den.

 

Lykke til !!! Du er utrolig tøff som forteller din historie!!!!

[Anonym bruker]

Heisannjeg var her inne og snek for noen dager siden, men da orket jeg ikke skrive.. Dette traff meg rett i hjertet. Hadde samboeren min lest dette hadde han kanskje trodd det var meg du snakket om bortsett fra at jeg er litt eldre enn deg. Jeg ble misbrukt fra før jeg var 4 til 14år av min far! Jeg har ikke kontakt med han i dag da, for jeg til slutt klarte å anmelde ham og stille han for retten!

Jeg går heller ikke i arbeid, pga PTSD og diverse andre ting. Jeg vil ikke skremme deg på noen måte, og er glad for at du går til psykolog... Og alle reagerer forskjellig på tingene. Da jeg fikk min første var det som en knute ble låst opp og følelsene strømmet på! Så du må være obs på at det kan komme mange følelser. Jeg tok den lille med på besøk til faren min noe som jeg nå i ettertid har angret fælt på! For jeg skulle ikke latt ham legge øynene på henne.. gudene vet hva de tenker disse syke menneskene. Eller forresten det vet jo vi alt om!

 

At han gleder seg til å bli bestefar blir jeg nesten kvalm av. å være i nærheten av et lite barn alene mistet han retten til da han rørte deg første gangen. Han er heldig hvis du lar ham få se babyen med andre.

 

Lov meg at du ALDRI ALDRI lar ham få ha babyen din alene!

 

Morsinstinktet ditt kommer nok til å slå inn for fullt når babyen kommer så det ordner seg nok. Men av erfaring så er det lett at overgriper får taket på deg og så får du ikke sagt det du vil si eller gjort det du vil! Er din mor sammen med ham enda? Blir det feid under teppet av familien eller har du noen som støtter deg? Hos meg er det litt begge deler...

 

Hvis det er noe du lurer på er det bare til å spørre... Skal prøve å svare så godt jeg kan! Jeg blir så sint at jeg må ha en liten pause.. Ble litt sint og lei nå! F... ta overgripere.. De skulle visst hva de gjør med oss!!!! Men håper du svarer Uansett så må du passe på deg selv og babyen.

 

 

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

ser ikke ut som at det er mange her inne som er blitt misbrukt... Egentlig en bra ting da, men hadde vært greit å få prate litt om det..

[Anonym bruker]

hei!

jeg ble og misbrukt da jeg var liten... av en nabo...

jeg mistet barnet mitt for noen mnd siden i en senabort, men jeg var veldig bestemt på å beskytte barnet mitt mot et eventuelt overgrep. sa klart i fra til sambo at jeg kom til å bli overbeskyttende på dette område, veldig opptatt av hvem barnet leker med osv... tror det er veldig naturlig at en vil gi barnet sin den barndommen en selv aldri fikk.

[Anonym bruker]

Ja, det er vel morsintinktet vårt som kommer frem og skal passe på at våre barn ikke blir utsatt for det samme som oss.. jeg har to fra før og stoler ikke på hvem som helst til å passe mine barn. du kan jo aldri vite det helt sikkert da, men vil gjøre mitt beste for å beskytte mine barn... Hvordan går det med deg nå da? sender en klem til deg

[Anonym bruker]

Jeg også har blitt misbrukt som barn. Visste ikke at det var mulig å diskutere det her inne så jeg har ikke sett det før nå. Kommer kanskje tilbake med min historie senere. Ta godt vare på dere selv så lenge.

[Anonym bruker]

hei alle dere.

Jeg ble også misbrukt da jeg var liten,siste gang det skjedde var jeg 10 år,men jeg husker det som om det var i går,det var min onkel,og jeg har ikke sett han siden.jeg er nå 31 med snart 3 barn,men det har ikke vært lett,veldig påpasselig med mine barn ovenfor andre mennesker,tilogmed barnefar,kjenner angsten hvis en av mine barn skal på do ,og vil at noen andre enn meg skal tørke de..takler ikke det.jeg gar gått til psykolog i mange år nå...og er nå bestemt til og ta et oppgjør med min onkel..jeg gruer meg enormt men jeg trenger det!!

jeg har bært på dette såå lenge og nå er det hans tur til og bære det med seg videre i livet og til graven.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt i mange år som liten og sliter svært mye på grunn av dette. I tillegg har jeg hattt mange spontanaborter.

 

Jeg har vært sykemeldt lenge og går på medisiner og til psykolog. Da jeg sa hva som hadde skjedd med meg til jordmor sa hun at jeg skulle få god oppfølging gjennom svangerskapet siden det ofte innebar mye fysisk kontakt på kontroller. Det er svært godt å vite at de tar deg på alvor.

 

Lykke til så mye alle sammen og håper at det kommer til å gå bra :-)

[Anonym bruker]

Jeg ble seksuelt misbrukt av stefaren min fra jeg var 7 til nesten 16...

Jeg var veldig dårlig, d var grunnen til at jeg kom meg unna!!

Har gått til en psykolog fra 95...

D værste er at mamma og elste søstra mi ikke trudde på meg...

Jeg har vært gjennom rettsak, men den drittsekken innrømte litt så da ble d mildere straff på han:-((

Jeg har store problemer m min egen kropp, hater at noen stryker på meg...

Jeg bruker sobril nå, brukte cipralex da jeg ble gravid, men prøver å holde meg til sobrilen!

Har en sønn, snakket mye m psykologen om hvordan jeg skulle takle ting sist.

Hu sa at smerten til fødelen klarer du fint, for du har kjent hvordan d er å ha d jævlig....

D hjalp, fødelen gikk bra den..

Er mere bekymret denne gangen...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble også misbrukt av stefaren min som liten, å har blitt voldtatt ett par ganger etter jeg ble 16 av andre personer. Føles nesten som om jeg har ett merke ett sted som sier at meg kan alle ta.

Er ikke glad i konfrontasjoner å har derfor svelget mange kameler pga det også. Det ble til slutt kontaktlæreren min som gikk til politiet etter at jeg brøt sammen inne på hennes kontor ang stefaren min. Politiet anmeldte saken å stefaren min fikk straff. (selv om den ble mildere pga at han tilsto alt)

Voldtektene mine har jeg aldri gjort noe med annet enn å "glemt" de, sammen med mye annet vondt.

Tror rett å slett ikke jeg fungerer normalt lenger med tanke på fysisk og psykisk smerte. Jeg bare gjemmer alt i en hemmelig skuff, å utenpå kan ingen se at noe er galt. Det som er vondest med det er at det føles som om ingen kjenner den virkelige meg... den som er innerst inne. Absolutt ingen. Slik kommer det nok til å forbli også. Det mørke som er der tåler ikke dagslys...

[Anonym bruker]

Vi har opplevd omtrent d samme....

Jeg føler ikke at typen min skjønner meg:-(

Han sier at jeg ikke gjør noe seksuelt for han, han mener at jeg ikke elsker han.. Han mener at man må ofre seg for kjæresten...

D er flere ting jeg ikke takler i det hele tatt, har prøvd d han vil da stivner jeg i hele kroppen!!!

Nå er jeg snart halvveis i detta svangerskapet, jeg har spurt om han vil kjenne på magen min,men d er ikke så viktig for han...

Føler meg enda værre når han ikke vil kjenne på den harde magen!

Jeg går til psykolog ganke ofte nå, takler ingenting:-((

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble også misbrukt fra jeg var 10 til jeg var 14.

Det var min bestefar som ikke skjønte hvor grensene går..

Gikk aldri så langt at jeg ble voldtatt, men jeg levde med frykten

for at dette en dag ville skje.. Og det ville nok ha skjedd om jeg

ikke klarte å sette en stopper for overgrepene da jeg var 14 år.

Jeg fortalte foreldrene mine det, men det ble aldri levert noen

anmeldelse. Istedet ble det -idiotisk nok- arrangert et familiemøte

hvor bestefaren min og jeg skulle fortelle for 'tjukke slekta'

hva som hadde skjedd de årene.. Det gikk som det gikk;

han møtte ikke opp og jeg måtte sitte som usikker tenåring og

forklare meg for tanter og onkler.. Det var kun et par av dem som trodde

på det jeg fortalte -mens resten nektet å tro at deres kjære far

kunne ha utført det jeg fortalte. Det kom meg for øret i tiden etter

dette møtet at det ble hvisket i slekta at 'Ja, hun har jo alltid vært litt rar!'

..var ingen av de som mente at jeg var 'rar' som tenkte tanken at man

blir kanskje ikke en helt vanlig A4-unge når man blir mistbrukt av

bestefaren sin i en fireårsperiode..

Det verste for meg var dermed å leve med frykten for hvor langt han

ville gå neste gang -pluss den perioden etter at ting var kommet frem

i lyset og jeg ikke ble trodd og ble ansett som en sær løgnhals..

Ikke kjekt for en ung jente, nei..

Jeg har heldigvis alltid klart å legge skylda på den som faktisk ER

den skyldige midt oppe i alt dette; det er HAN og ikke JEG!

 

Jeg har overhodet ikke hatt kontakt med ham på 15 år, men

pga visse forhold så hender det at jeg ser ham nær hjemmet mitt..

For et par uker siden var jeg ute i hagen med jenta mi på 8 måneder

og brått hører jeg bak meg; '******, kan jeg få se på babyen, eller?'

Det var HAN som stod på den andre siden av gjerdet -med et stort, disgusting smil i ansiktet- og ville se på babyen min!

Dette er den første kontakten vi har hatt på 15 år og jeg ble heeelt satt

ut! ..men ikke mer satt ut enn at jeg ENDELIG klarte å gi ham svar

på tiltale etter alle disse årene!!

HØYT og tydelig (gjerne så alle naboene kunne høre det! ),

så sa jeg; 'NEI! Nei, du får ikke se babyen! Du er et motbydelig

menneske og jeg hater deg!!! Det vet du! SKAMME deg, burde du!!'

Jeg var så sint at jeg skalv! ..han ble perpleks i fjeset og snudde seg og

gikk uten å si et ord.. Og jeg var så GLAD!!

Endelig fikk jeg det siste ordet i denne saken!!

 

*puh* ..ble et litt lenger og annerledes innlegg en egentlig planlagt,

men det var godt å få skrevet det!

 

Lykke til, jenter! Stå på!!

[Anonym bruker]

huff huff. Det finnes desverre mange av oss der ute. Flere enn du aner. Jeg ble selv, hm jeg vet faktisk ikke hva jeg skal kalle det... men hadde det skjedd med noen andre, så ville jeg iallefall kalt det voldtekt. Vanskelig å sette ord på ting. Uansett jeg ble iallefall misbrukt av 2 personer under oppveksten. tror det begynte når jeg var 6-7 år og det varte til jeg var 12-13. Jeg har bare fortalt det til samboeren min og til to venner. eller det er egentlig ikke helt sant for jeg fortalte det til mamma når det sto på, men hun trodde meg ikke. tror hun svarte at man ikke måtte lyge om slike ting.

 

Uansett.. kutt kontakten med din far. han er fortjener ikke å være bestefar. Håper han og andre som gjør slik mot barn råtner i helvete. sorry språket.. men det er virkelig det jeg mener...