Gammel?

[Erlinda]

Hei. Har sett litt på innlegg her en stund nå, men jeg må si at jeg føler meg gammel når jeg ser på alderen til folk her inne :-) Jeg er 34 år og venter nr 3 med ny sambo. Har 2 jenter på 10 og 13 fra før. Har veldig lyst til å kommi i kontakt med flere i noenlunde samme situasjon kansje. Eller om det er noen som har vært borti det samme tidligere. Det er ingen som kjenner til at jeg skal ha nr 3 ennå, p.g.a at hun på 10 nekter plent på å få småsøsken :-( Mens hun på 13, går bare å venter og venter på å bli storesøster :-) Jeg må si at jeg gruver meg som en hund til å fortelle det til hun minste, men det må gjøres snart for jeg er 14 uker på vei. Hun sier at da flytter hun til pappa sin, å det kan jeg ikke si at vi setter så stor pris på. Han har manipulert barna helt siden jeg fikk meg ny sambo. Og hun tror at jeg ikke blir like glad i henne som før , hvis det kommer en baby, og at storesøster kommer til å gjøre alt med babyen. Jeg har snakket mye med jenta om dette, men jeg gruver meg til utfallet.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

tror det som er viktig.. både for deg og for minstemann.. er og involvere henne.. ta med henne for å se på barneklær. la henne hjelpe til med ting. føle seg inkludert .. det er viktig.. så skal detta nok gå bra:)

[Anonym bruker]

Heisann!

Du er ikke alene! Jeg er også 34, og er i trettende uke med barn nummer to! Min mann hadde barn fra før, og de var meget skeptiske til at det skulle bli flere. MEN, vent bare til de møter den lille... Selv den høyst bortskjemte yngstemann som ropte høyest, ble helt solgt... Det er rett som det stod her. Innvolver henne i det som skjer, ta henne med på handling og la henne velge litt småtøy. Det går helt sikkert bra!

Lykke til!!!!

OG, vi er ikke gamle, men modne kvinner som har rukket å se og oppleve litt her i livet, og dermed kanskje har litt ekstra å bidra med som mammaer?!?!?!?

[licentia]

Enig med deg. Dere er ikke gamle. Jeg er 33 og skal ha min første.

Likevel er jeg tidligere ute enn min farmor. Hun var 37 da hun fikk sin første, min pappa. Hun var 42 da hun fikk hans søsken. Tvillinger.

 

[Anonym bruker]

betyr ikke nødvendigvis at dere har mer å bidra med enn andre...

syntes ikke det var de helt rette ordene å putte inn på en slik side med gravide i alle aldre...

[licentia]

Når de har eldre barn allerede og et par av dem med ny far, så har de absolutt noe å bidra med som vi andre kan lære av. Jeg syns det er viktig at alle føler seg hjemme på dette fora, ung, eller gammel, erfaren eller uerfaren (som meg selv) og hvis noen føler seg støtt fordi noen mener erfaring gir dem mer å bidra med, så skjønner jeg ikke helt hva som kan. Jeg skriver inn litt ting her og der, men når noen kommer med spørsmål om ting jeg ikke har noen erfaring med, så har jeg heller ingenting å putte inn annet enn ting jeg har hørt eller lest. Jeg har alder og den erfaring som følger, men når det kommer til graviditet og fødsel er jeg like uerfaren som andre førstegangsfødene. Jeg syns ikke det er et problem at andre har mer erfaring enn meg. Det er faktisk godt å vite at man kan spørre på forum og få svar av de som har vært gjennom dette før.

 

Så jeg syns det var på sin plass. Alle har noe å bidra med, noen mer enn andre. Sånn er livet.

[Anonym bruker]

Vær ærlig med barna dine og ikke pakk de inn i silkepapir. Jeg er selv en lillesøster som ble født ti år etter min storebror og han var veldig urolig for om min mor ville bli mer glad i meg etc. Hun pakket ham inn, dullet med ham og fortalte ham ting som at hun var ti ganger mer glad i ham eller den nye babyen osv. Dette skjønte han vel var litt rart, og dette er blant de tingene som gjør at han den dag i dag har et litt rart forhold til meg som er preget av at han tror mamma er mere glad i meg. Hele familien må liksom ta hensyn til ham, hvis ikke blir han såret. Hadde de vært ærlige fra begynnelsen, tror jeg mye av dette kunne vært unngått...

[Linaria]

Er 32 og venter nr1.

 

Er faktisk den første i venneflokken som får barn. Det er kanskje derfor jeg ikke føler meg gammel i det hele tatt.

 

Jeg har brukt tiden bl.a. til å reise og å studere. Føler ikke at jeg får barn en eneste dag for sent. Det er masse jeg hadde gått glipp av dersom jeg hadde fått barn før. (Kan ikke "backpacke" i Afrika med en smårolling f.eks).

 

De tingene jeg har opplevd vil være med på å forme barnet, og slik jeg ser det, kun i positiv retning.