Gå til innhold

surrete innlegg...


TinaHa

Anbefalte innlegg

hei alle sammen! nå har jeg endelig registrert meg her, og har lest rundt på alt dere har skrevet. det er gull verdt! takk for så flott kompetanse!

 

jeg er 22 år, og fant ut at jeg var gravid to uker etter at jeg og samboeren (i 2 1/2 år) hadde slått opp. jeg er i uke 7-8, litt usikker pga at mensen ikke har vært helt regelmessig etter at jeg sluttet på ppiller. nå er jeg skikkelig i dilemma! aner ikke hva jeg skal gjøre, og om jeg skal få baby eller ikke. jeg vil veldig gjerne, og føler at han driver å lager et rede nede i magen min. men det var jo ikke sånn det skulle være! alenemor i en alder av 22, føler det er tungt og vanskelig.

 

dette innlegget er kanskje ikke et spørsmål, men jeg hadde satt pris på tilbakemelding fra andre som var i en lignende situasjon. kanskje dere har noen lure ting på hjertet?

 

hilsen Tina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei vennen:-) jeg er gift da og venter barn nummer 2. Men vil bare si: Er det ikke fantastisk à kjenne barnet lager sitt lille rede?? Det var sà nusselig skrevet...og det er jo det som skjer og:-)

Har ikke noe erfaring med à vàre alenemor...men tror nok du alene har masse kjàrlighet à gi barnet du venter...og dere vil fà det sà fantastisk sammen. Skjönner at det er litt forvirrende fölelse ä bli alenemor när du er 22 är men tenk hvis du veklger bort barnet? tror du aldri vil glemme det barnet som bygde sitt lille rede for ä bli. Sä kjäre venn...jeg tror du skal bare kose deg og ta godt vare pä magen....og barnet när det kommer! Du vil klare det sä bra! Klem fra luckymam

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer.

 

Jeg ble alene med min sønn da jeg var 24 og har aldri noensinne angret på valget jeg tok.

 

Det koster litt men jaggu er det verdt det når alt kommer til alt.

Er helt sikker på at det vil gå bra for deg om du måtte velge og beholde det,husk,en mors kjærlighet er større enn noe og det er mange i din situasjon.

 

Ønsker deg lykke til hva enn du måtte velge.

 

Varme og mange klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann=)

 

Håper virkelig du velger å beholde det!!

Jeg ble alene i en alder av 23 år, valgte selv å gå fra faren da!

Har nå ny samboer som elsker denne gutten som sin egen, og vi vil nå ha flere!

Skal ikke legge sjul på at det var både skremmende og tøft men dette klarer du! Vi er mange i samme båt her!

 

Lykke til videre med valget og avgjørelsen!!=)

 

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å, så flotte svar....!

 

jeg heller mot å beholde bebisen, og når jeg tenker på det så tenker jeg at jeg klarer det. men det er en veldig skremmende tanke å skulle gå gravid og føde, og ha en baby helt alene. selvfølgelig er far i bildet, men jeg vil jo bo alene og gjøre alt alene.

 

likevel tror jeg det er dit det går: mot baby og mor. må bare tenke litt mer først, eller: ikke tenke for og mot, for det synes jeg blir feil. dette må gå på magefølelse. eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kjempe-flott ut at du vil beholde barnet.

 

Du vil bo alene og gjøre det meste alene.. men har du foreldre, venner med barn.. en far er jo inni bildet og vil kanskje ha barnet sitt litt?

Tankene våres klarer vi ikke å stanse, de flyter hvor de vil uansett, men jeg tenker følelsen av å kjenne dette lille barnet vokse å gro inni magen og tanken på den gang du vil få h*n oppå magen for første gang vil hjelpe deg å gjøre det rette.

 

Det er tøffe tak å være alene, men som tidligere sagt her, en mors kjærlighet overgår alt! Og jeg lover deg at de tunge stundene vil bli glemt av alle de gode=)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det finnes en organisasjon som heter Alternativ til Abort i Norge. De driver med rådgivning til jenter som har blit ufrivillig gravide eller gravide i en vanskelig situasjon. Kanskje de kan hjelpe deg?

 

Ønsker deg lykke til iallefall, og håper du greier å ta det rette valget for deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De heter ikke alternativ til abort lenger men det er sikkert mange inne på beholde barnet forumet som vet hva det heter nå.

 

Jeg fikk kjempe god oppfølging der og har bare positivt å si om de.

 

Håper du finner ut hva som er riktig for deg.

Vit at du aldri er alene,selvom det føles slik iblandt.

 

Stå på vennen,jeg HEIER på deg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen tusen takk alle sammen!

 

jeg har mange venner og mye familie som kan og vil hjelpe til. broren min har en baby på 8 måneder og søsteren min har to, en på 3 år og en på 1 år. så det er mye å arve og overta! har ingen betenkeligheter mot at jeg skal klare det, for jeg føler at hvis jeg finner frem jernviljen så kliner jeg til!

 

det er bare tanken på å møte på alt "kjerringpratet" rundt omkring (kommer fra holmenkollen, alt utenfor fasade blir lagt merke til), og alle blikkene. jeg tenker at jeg må forsvare meg! orker jeg det?

 

er selv barn av to foreldre som ikke var gift, skilte seg da jeg var 1. jeg tenkte at for meg skulle det være annerledes. så dette er utrolig vanskelig!

 

ah, beklager rotete her, folkens. jeg bare vingler så innmari når jeg tenker meg om! jeg vil jo beholde, men så tenker jeg på de negative sidene, og så blir alt bare en ball av garn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...