oppgitt og frustrert!! :( (samme som i snart alenemor)

[Anonym bruker]

idag var jeg hos helsesøster, jeg hadde henne som helsesøster selv på ungdomskolen så hun kjenner til min fortid..

idag sa hun at hun ville opprette ansvarsgruppe rundt med, siden jeg ikke får så mye støtte fra familien min..

hun spurte også om jeg ville ha noe med barnevernet å gjøre :S da svarte jeg at jeg ikke følte noe behov for det, siden jeg er oppegående og klarer meg fint selv.

orker ikke ha barnevernet snokende i mitt liv, hun sa de var behjelpelige med avlastningshjem osv, jeg vil ikke at min unge skal på noe avlastningshjem med ukjente folk!

hun sa at jeg var en oppegående jente med en svært belastet barndom, huff skal hun liksom bruke det mot meg at jeg har blitt mobbet hele mitt liv og har en psykopat til far??

bare fordi han er det trenger ikke bety at jeg er som han, jeg er ett godt menneske ifølge bekjente og vil alt godt for mitt ufødte barn!

jeg føler meg så rådløs og redd for hva som kan skje, jeg vil bare bort fra denne dritt byen, vil klare meg på egenhånd og ønsker ikke noe med barnevernet å gjøre!

 

noen som har erfaringer med barnevernet på godt eller ondt, kom gjerne med dem, jeg trenger virkelig råd for hva jeg skal si neste gang jeg snakker med helsesøstra.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er oppgitt og frustrert. I bunn og grunn tror jeg bare at de vil det beste. Det er ikke alltid folk sier de rette tingene, og det kan tolkes ulikt. Hvis du blir alenemor og ikke har særlig familie til å støtte deg, kan jeg skjønne at de tilbyr avlasting. Det er selvsagt vanskelig å forstå nå at du kan trenge noen helger fri av og til når babyen har kommet. Jeg har selv to barn (venter nr tre) og vet at det kan være supertøft i perioder selv om man til og med er to til å dele omsorgen. I en periode med minstemann kranglet faren og jeg om hvem som hadde sovet mest. Grunnet kolikk var vi totalt utslitte og ønsket i perioder barnet til ... ja... langt vekk...

 

Nå er vi kommet ovenpå for lengst og har selv blitt avlastingsforeldre for tre flotte jenter. Deres foreldrene kjente vi litt fra før, og de var heller ikke villige til å sende barna til ukjente. Da vi tilbød oss, ble de veldig glade. Vi har hatt dem i snart seks år og alle parter er veldig fornøyd. Min oppfatning er at barnevernet bare vil hjelpe familien, slik at de kan få overskudd til seg selv og barna. Og det er jo alle tjent med.

 

Ta i mot den hjelpen du kan få- det er min oppfordring!

Du virker som en sterk person som har mye på hjertet og mye å gi. Jeg tror du vil klare dette veldig bra, selv om du ikke har familie rundt deg slik mange andre har. Stå ¨på!

 

 

[LindaM_]

Hei!

Skjønner godt at du er skeptisk, men er enig med innlegget over her. De ønsker deg nok bare det beste. Jeg har også vært alene med en liten en. Og selv med familie som har mulighet til å stille opp, kan det bli mye å sjonglere på en gang. Men selvfølgelig, det kan jo hende at du ikke kommer til å merke det på samme måte som meg og at det går så greit som bare det. Kan du ikke si til helsesøster at du har tenkt på saken og at du vil se hvordan det går før du eventuelt kommer med ønske om avlastning? Regner ikke med at du må bestemme deg for det akkurat nå. Lykke til!

[Anonym bruker]

Tenk deg godt om, er ikke alle som får barna tilbake etter og ha overlatt dem til barnevernet.. De tror de vet, men det er ikke alltid sant.

[Anonym bruker]

ja jeg vet hvordan Barnevernet kan være derfor det hun sa var skremmende

de tror dem vet best men de gjør ikke alltid det, de hjalp jo feil person og dømte min mor, mente faren min var så grei

 

og det som er det mest skremmende min unge er ikke født enda, også begynner den kjerringa med sånt piss preik allerede

[Anonym bruker]

hei...skjønner frykten. Vil bare si at hvis du får hjelp og støtte av barnevernet vil du få en ressurs. Så lenge det skjer på dette nivået vil de ikke snoke i livet ditt, men hjelpe deg og gi deg støtte. De kan tilby diverse ting, som "kurs i barneoppdragelse" som JEG veldig savnet. Er helt normal jente, men det å oppdra barn var jammen ikke enkelt. Alle sier, vær konsekvent, vær bestemt... bla bla bla... men hva mener de egentlig. Har no selv lest meg opp litt på emnet, og ser at de kursene som barnevernet, familievernkontor og lign kjører, faktisk er veldig lur! Og hvis man får et godt forhold til disse "kontorene og deres folk" så har man ei støtte. Det aller beste er jo familie og venner, men noen ganger kan det være greit med hjelp til å utvide nettverk. Resserve besteforeldre kan jo være en fin avlastning... Man vet aldri ka man får, men de som "leveres" fra barnevernet skal i allefall være "godkjente" og trygge... Skjønner frustrasjonen, fordi media fremstiller barnevernet slik de gjør, men prøv å ha et åpent sinn og ta imot det som du måtte få tilbud om. De prøver bare å hjelpe!! Lykke til, og jeg håper du ikke føler deg mindreverd med å ta imot hjelp... for det blir mot sin nytte...

 

[Anonym bruker]

Har selv vært borti barnevernet og familievernskontoret, og det er skumle greier. De gjør veldig mye bra, jeg mener ikke at de ikke gjør det. Men det er vanskelige ting, dette med familieforhold og følelser og alt det der. Og selv om de kanskje gjør det de tror er riktig, kan det blir veldig veldig feil for den de hjelper.

 

Likevel ville jeg vurdert det, hvis jeg var deg. Men tenk deg godt om! Pass på at du har kontrollen, hvis du velger å få avlastningshjem. At du bestemmer hvor ofte osv. Jeg tror de tilbyr deg det fordi, som du sa selv, så har du ikke en så støttende familie. Andre nybakte foreldre kan jo få barnevakt av og til og få sovet ut, og litt sånt, men kanskje du ikke får tilbud om dette fra familien din?

 

Men samtidig, kanskje du har en tante/onkel å gå til hvis foreldrene dine ikke er der for deg...? Selv har jeg verdens beste "ekstramamma", som bare er en venninne av mamma som var fadder for meg i dåpen min. Det er ikke alltid det trenger å være et familiemedlem som er de viktigste rundt deg...

[Anonym bruker]

synd at media har skapt et slikt barnevern... de gjør mer enn bare tar barna fra foreldre... Det er det som skal hindres med å gå tidlig inn med hjelp. Men når foreldre ikke vil og barnevernet tror det er skadelig er det jo vanskelig for barnvernet. De skal jo kunne se inn i øya på både voksne og barn om 20 år og si; Vi gjorde det vi kunne for å hjelpe deg... ! Det er ikke lett å sitte med definisjonsmakten og "ansvaret" for om dette enkelte barnet har det bra hos sine foreldre. OG når foreldre motsier seg hjelp, gjør det ofte saken verre... Det er KUN de sakene barnevernet driter seg ut på som kommer i media... Tenk på det. De redder mange andre barn og foreldre fra et liv fra hverandre. De hjelper mange familier med å finne sin vei å leve!!!!! VIKTIG!!!!!

[Anonym bruker]

Hei du.

Kan forstå skepsisen din. Sånn jeg forstår deg virker du usikker fordi du vet at barnevernet kan tilby deg en hjelp du kan ha nytte av, samtidig som du er engstelig for at de skal 'ta' barnet fra deg. Ingen god fölelse. At helsesöster kommer med forslag til noe som kan erstatte det en evt.egen familie kunne bidratt med av hjelp, ser jeg på som positivt. Du sier hun kjenner deg godt, så jeg er ikke enig med deg i at hun bruker din fortid mot deg. Derimot synes jeg hun tar hensyn til den (fortiden kan jo ikke viskes ut dessverre..) og gjör jobben sin når hun foreslår dette for deg. Hun har ikke bestemt noe over hodet på deg, men spurt deg hva du önsker. Hun er sikkert opptatt av å samarbeide med deg, og önsker nok at du og barnet skal väre sammen. For det er oftest det beste! Jeg er utdannet som barnevernpedagog, men jobber ikke som det. Men i praksis så jeg at barnevernet gjorde veldig mye bra, som å skaffe alene foreldre et ekstra 'hjem' eller 'nye besteforeldre'. Det var faktisk sjelden jeg hörte om at barnevernet grep inn og tok barna vekk fra foreldrene, selv om det i mine öyne var flere tilfeller hvor de kanskje burde gjort det.... At du har noen som kan väre barnevakt en kveld eller en helg i mnd. må väre deilig. Var 'alene' med min datter et helt år fordi gubben jobba i utlandet. Ved siden av full jobb var det tungt. Särlig ved sykdom. Og jeg var veldig låst, selv om jeg har familie og venner som kan stille opp av og til. Jeg synes du bör fortelle henne hva du tenker, at du er redd for å miste barnet, og om din skepsis til barnevernet. Vär saklig og lytt til det hun har å si. Kanskje du kan föde barnet og forsöke på egen hånd til å begynne med, uten en sånn ansvarsgruppe, og om du finner ut etterhvert at du har bruk for det, så går det sikkert an å opprette det da. Tenk på hva barnet ditt kan få ut av dette også. Flere mennesker å väre glad i!

 

Önsker deg lykke til og alt godt!