Gå til innhold

Min kromosomfeil historie...


Anbefalte innlegg

Jeg fikk for en liten månede siden beskjed om at jeg hadde en kromosomfeil. Nå har vi vært ho spesialist i Tromsø på en samtale.

 

Vi har alle 46 kromosom, 23 fra mor og 23 fra far, disse 46 kromosomene er delt inn i par. Hos meg har kromosom nr 4 og 16 byttet litt plass og kromosom nr 16 er litt for kort. ( Vi fikk bilde av dette og har det hjemme).

Dette vil da si for evt. barn at det kan få flere forskjellige typer blod sykdommer, bli mentalt tilbakestående, eller f. eks 15 tær for å si det slik.

Dette kunne jeg også hatt, men siden jeg er frisk og ikke er mentalt forstyrret, kalles det en normal translokalasjon.

Siden min samboers gener også skal inn i barnets gener, får det jo 23 kromosomer fra ham også, så legene kan ikke 100% si hva som kan skje med barnet. I beste tilfelle blir det en normal translokalasjon som meg:)

 

Siden kroppen støter fra seg fosteret hvis det ikke blir normalt, kan jeg komme til å oppleve flere spontan aborter, fortalte legen.

Hvis vi klarer å bli gravid med ICSI som vi skal få i begynnelsen av 2008, så vil vi få tilbudet om en morkake prøve/ analyse i 10- 11 uke. Men enda da kunne det være store sjanser for spontan aborter...

 

Huff, at ting skal være så vanskelig... Men jeg må tenke positivt på dette for å klare å fungere i hverdagen. Noe av det positive jeg tenker på da er at jeg vil få et bedre og tryggere svangerskap enn hvis ikke denne kromosomprøven ble tatt. Jeg og min samboer har også kommet nærmere hverandre syntes jeg, noe som føles svært trygt og godt.

 

 

Måtte bare fortelle dette til dere:)

 

Med vennlig hilsen fra

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/10806767-min-kromosomfeil-historie/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk Alevi:)

 

Har jo vært svært nervøs for at de ikke ville utføre noen behandling med oss. Så det er jeg svært lettet over og glad for.

Egentlig så føler jeg meg så lettet etter den samtalen med spesialisten, vi har jo ikke noe særlig godt utgangspunkt da samboeren min har svært dårlig sædkvalitet også.

Det var jo utrolige triste nyheter da, men det ordner seg nok for dere selv om det kan se litt mørkt ut. Beste er jo som du skriver at du og samboeren er kommet nærmere hverandre.

Gode ting er verdt å vente på :)

Jeg skal krysse alle fingre og tær for dere!!!!

 

Lykke til!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...