Vi vurderer å flytte til Italia..

[Mammaen til Oscar]

Jeg og mannen vurderer seriøst å ta med Oscar på snart 3 og flytte til Italia på "heltid"... Nå er vi lei av kalde og våte somre på nordvestlandet, og drømmer om det gode liv i Italia.

 

Vi er fortsatt på planleggingsstadiet, men har kommet så langt at vi har vært og lett etter hus (og fant selvfølgelig drømmehuset som kostet langt over det vi hadde håpet ; )

I tillegg har sjekket ut at mannen kan jobbe med det samme som før via telefon og internett, så inntektene er på en måte sikret.

 

Det er et stort steg å selge alt vi eier og har her hjemme, for å reise til dette landet som vi kun kjenner som turister. Fremfor alt er jeg usikker på om dette er en bra ting for Oscar-gutt???

 

Vi har forelsket oss i en liten by i Nord-Italia, med både skole og barnehage. Det er et must at han får starte i barnehage, slik at han blir intergrert så tidlig som mulig. Regner med at han lærer språket atskillig raskere enn mamma og pappa... Blir nesten litt pinlig og komme med en tolk på 4 år. Hi, hi...

 

Hva sier dere? Er det hele en egoistisk drøm for rødvins-elskende foreldre? Eller er det kanskje et fortrinn for vår lille gutt en gang i fremtiden?

 

Noen med samme drømmer og planer? Er selvfølgelig veldig interessert i å komme i kontakt med noen som allerede har realisert drømmen.

 

Hva ville dere gjort? Glad for alle tilbakemeldinger...

 

Hilsen

[ToPrinsesser<3]

Hvorfor ikke prøve det? Vi er selv en familie som elsker Spania og hadde mer enn gjerne flyttet "for godt" om det ikke hadde vært for praktiske utfordringer med "mine, dine og våre" barn. Og, at vi hadde hatt jobber dit vi valgte flytte.

 

Synes dere skal ta en sjanse og forsøke, det trenger jo ikke være for resten av livet. Dumt å angre på at dere aldri gjorde det!

 

Lykke til!

[bellabellissimo]

Ciao! Jeg har selv bodd mange år i utlandet, også i italia, både som barn og voksen, og har stort sett bare positive ting å si om det! Jeg husker ikke noe av norge før vi flyttet (var 3 år) og ble ifølge mine foreldre fortere integrert språkmessig enn de. De ble oppfordret til å snakke begge språk med meg hjemme, slik at jeg ikke glemte norsk, og at det ble naturlig å kommunisere på 'utenlandsk'. Hva med språkkurs på CD? Finnes sikkert noen for barn også!

Det kan ofte være vanskeligere for voksne å omstille seg enn barn, da vi har mer 'bagasje' og forventninger enn de små. Min venninne (norsk) bosatt i USA sier til oss at hennes hverdag er akkurat som vår i norge, med henting og bringing, mat og oppvask, legging, kos og kjefting, osv. (bare litt bedre vær!!) Det er viktig å huske at hverdagen kommer til alle, uansett om man er familie eller enslig i utlandet.

Jeg hadde nok ventet med å 'selge alt vi eier og har' - hva med å leie ut huset en periode (et skoleår om gangen, pga skatteregler) og se om dere trivdes? Uansett så tror jeg at barna ikke har vondt av ett eller flere år i utlandet; heller som du sier fordeler, språkmessig og kulturelt. (selv om ungen kanskje ikke husker det året man bodde i utlandet vil man gjennom bilder osv ha en tilhørighet også som voksen...En interesse for det landet som kan vare livet ut.)

 

Jeg ønsker dere lykke til, uansett om dere forblir turister eller fastboende!!