Når sa dere fra til samboer/mann/kjærste?

[_ankis_]

Hei, jeg er ny her:) Ikke prøvd å bli gravid, men tror jammen jeg er blitt det enda jeg har gått på pilla... Skulle fått blødning i helga, men ikke fått antydning til det enda, og jeg føler meg gravid med stikkinger nederst i magen og "oppblåst". Testa negativt i sted, tror jeg- syns jeg så en veeeldig svak strek, men skal teste i morgen tidlig også for sikkerhets skyld.

 

Så til spørsmålet:) Jeg og samboeren min har ikke snakket særlig om å få barn, det har liksom vært naturlig for oss begge at vi skal vente. Når folk spør (vi har vært samboere i fem år, så selvsagt spør alle hele tida) så er han veldig "nei absolutt ikke", og det har jeg også vært. Men nå som mistanken er der, så vil jeg absolutt ha barnet hvis det er noe der, og det vil sikkert han også Men har ikke sagt noe om mistankene mine til han, og har ikke så lyst til det heller før det er sikkert... Er det litt slemt? Har han rett på å vite om mistanken liksom? Hva gjorde dere andre her?

[Fullrulle86]

si det når du har testa deg du;o) det er din kropp så han har ingenting med dine mistanker, men du bør absolutt si fra med EN gang derson den er positiv!

[♡ snart 3barnsmamma]

Ville fortalt om mistanken jeg. For meg har det vært helt naturlig å fortelle om det med en gang, vil jo gjerne dele alt med han, og en slik ting synes jeg jo han fortjener å få vite så fort som mulig

[Anonym bruker]

For meg ville det vært absolutt helt naturlig å fortalt min mann om dette, og etter 5 års samboerskap tåler han vel en slik 'lufting av tanker?' Vi har vært sammen siden februar i fjor og gift siden juni i år, og da jeg testet positivt i august var alt bare pryd og gammen, og min mann var selvsagt før jeg testet inkludert i mine mistanker!!!!!

 

Lykke til ;-)

[_ankis_]

Takk for svar:) Synes jo litt at jeg bør si det, men så veldig vanskelig å finne ord når det kommer til å sjokkere han, hehe:P Dermed kommer jeg enten bare til å plumpe det ut når vi snakker før vi sovner etterpå, eller etter jeg har testet positivt hvis jeg gjør det.. Tips til start av samtalen?

[tertilus]

Jeg for min del hadde ikke tatt testen uten at samboeren min var informert på forhånd. Man er da to om dette..

[Anonym bruker]

Jeg tok en test da jeg ikke fikk mensen tiltross for flere dager med sterke menssmerter. Ettersom jeg skulle til hårfjerning en lørdags morgen, og de ikke anbefaler laser under svangerskapet, løp jeg ut og kjøpte en test før min kjære var helt våken -bare for å være helt sikker liksom. Skvatt noe veldig da den ga positivt utslag, og lot testen ligge på badet, så samboer fikk se den med en gang han sto opp. Tror vi var like mye i sjokk begge to, men han var definitivt først ute med jubelen. Jeg var bare helt paff og måtte vente med reaksjonen før jeg fikk tatt en test til et par dager senere, for så å få bekreftet en tredje gang av legen at slike tester ikke lyver.. hehe

[Anonym bruker]

Si ifra hva du har mistanker om, han har HELT KLART noe med det, han skal jo kanskje bli far Du har ikke laget barnet alene......¨

Lykke til

[minnimi]

Jeg har ikke sagt det enda.

Vil vente så lenge som mulig. Har hatt 4 sa, så orker ikke at han skal bli deprimert enda en gang. Gjør det for å skåne han siden jeg er glad i han. Han har blitt så ufattelig lei seg de forrige gangene jeg har mista så.

Jeg blir nok å vente til jeg er 7-8 uker på vei. Men det kommer nok til å bli tungt å holde det skjult for han, så får se hva som skjer.

Men hadde jeg vært deg, ville jeg ha venta til testen var positiv. Og er den negativ, synes jeg du skal fortelle at du tok en test fordi du trodde du var gravid, men at den var negativ slik at dere får snakket om det. Lykke til =)

[♡ snart 3barnsmamma]

Men kan han ikke bli lei seg når han får viet at du har gått og holdt dette skjult for han da?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ALDRI holdt min mann utenfor dette, hallo, en må da ha såpass dialog i et parforhold at slike ting ikke engang vurderes å holde sjult?!?! Hallo, få det nå sagt, han skal jo være din nærmeste som du kan fortelle alt til? Synes dette er et rart problem jeg... Eller, skjønner ikke problemet i det hele tatt!!!!

 

Tenk om mannen din finner ut at du har diskutert dette med her inne uten å ha kommet til han med det? Du må jo INKLUDERE han!!!

 

Lykke til!

[_ankis_]

Vel, "problemet" var at vi ikke har prøvd å bli gravide. Det passer faktisk ikke i det hele tatt, og jeg går på p piller. Gikk på fram til nå hvertfall. Så det jeg lurte på var vel egentlig når de andre her som har blitt uventet gravide har sagt til partneren at det er skjedd.

 

Uansett, jeg sa til han at jeg mistenkte det og at jeg skulle ta en test. Testen ble positiv og han synes det er veldig ufornuftig tidspunkt å få barn siden han prøver å finne en jobb han trives i (er ikke fornøyd der han er nå) og jeg har minst ett år igjen på skole. Dette visste jeg jo, og gruet derfor til å si det. Tydeligvis med rette. Hadde vi forsøkt å bli gravide hadde jeg jo ikke lurt noe på det.

 

Altså, jeg spurte strengt talt ikke om meningene deres om at jeg i det hele tatt lurte på når jeg skulle fortelle det, men når dere selv fortalte det.

[minnimi]

"Men kan han ikke bli lei seg når han får viet at du har gått og holdt dette skjult for han da?"

 

Jo han kan nok sikkert bli lei seg, men skal fortelle han grunnen til jeg gjorde det også. Så da vet jeg at det blir å gå bra.

Vi har en sønn fra før, og jeg takler ikke å miste + at mannen min blir så lei seg at han ikke orker å hjelpe meg her hjemme.

For det klarte han ikke sist, han la seg tidlig, og var for deprimert til å passe ungen vår. Derfor venter jeg i en til to uker for å være høvelig sikker på at det skal gå bra.

Jeg vet hva jeg snakker om, og det er best at det blir sånn i den situasjonen jeg er i.

 

Men gratulerer ankis med graviditeten. Dere finner nok ut av saker og ting etterhvert. Blir mange spørsmål og diskusjoner når en graviditet ikke er planlagt, men det finns løsninger for alt =)

[♡ snart 3barnsmamma]

Jeg har blitt gravid to ganger på prevensjon, første gangen passet det egentlig veldig dårlig, pga at vi begge var midt i studiene, denne gangen passer det egentlig ikke så veldig bra pga jobbsituasjonen, mendet går jo alltids. Men hos oss har mannen taklet det veldig bra, og det er vel derfor jeg ikke noen av gangene har hatt noen andre tanker enn å involvere han med en gang. Skjønner det jo når mannen reagerer slik som din mann, Mina, da er det jo sikkert greiest for alle å vente litt.

 

Gratulerer så mye med graviditeten, hovedinnlegger, håper dere finner ut av det og kan begynne å glede dere over det sammen!!

[♡ snart 3barnsmamma]

Ellers er i alle fall min erfaring at selv om det ikke føles som at det passer, og det kommer aldri så overraskende, så blir ting til det beste likevel. Når jeg ser tilbake nå var det veldig fint å få eldsten når vi gjorde. Hadde vi ikke blitt kastet litt uti det, hadde vi sikkert ventet lenge før vi begynte å prøve på noen barn, men det var veldig greit å få han når han kommer og vi angrer absolutt ikke på det!!

[_ankis_]

Jo, takk. Er jo egentlig veldig optimist og tror at alt ordner seg jeg, så jeg ser ikke de samme problemene han gjør. Men jeg tror også at om vi ikke får barn nå så blir jeg fort for gammel, hehe. Er jo tross alt 27 allerede:)

Blir nok litt frem og tilbake diskusjoner her i huset, og så kan jeg liksom ikke prate med noen andre om det (er greit her, for her kjenner jeg jo ingen og ingen vet hvem jeg er:))...

 

Takk for tilbakemeldinger uansett, dere hører nok mer fra meg;)