hjelp meg noen??!

[Anonym bruker]

vet ikke om jeg er gravid ennå men har symptomeme til det. i så fall må eg vente litt med å teste... i helgen ble det to dager med masse alkohol. i tillegg ble det lagt ut kola på bordet. lenge satt jeg og tenkte...nei herregud,jeg er ferdig med dette her. har vært på kjøret for mange år siden. no har eg etablert meg. har mann,jobb og en sønn på tre år...Mannen min klarte ikke å holde seg då.. og eg sa at det er helt greit.. men jeg skulle ikke gjøre noe... var på vei til å gå og alt sammen... men DER røk faen jeg også.. Tok meg et par striper... ikke var det fett lenger heller... angret med en gang_men poenget mitt: om jeg er gravid-HERREGUD for en dårlig start på sv. skapet då... SERIØST:har hørt at vi ikke deler blod omløp ennå. (er ca 2-3 uker på vei hvis det er tillfelle)men er det sant??? tenk om jeg har ødelagt den lille spiren min med det tullet??? har dårlig samvittighet for sønnen min,jobben min og skuffet over meg selv osv osv... føles som ti tusen skritt tilbake i tid.. har hatt en lang reise for å komme hit lissom... håper noen kan svare meg på dette. hvis eg fortsetter å leve normalt vil alt gå bra då tror dere??

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg TROR du kan ta det helt med ro. Som du nevner deler ikke fosteret blod med deg enda, og det viktigste er at du angrer og helt sikkert ikke kommer til å gjøre det igjen.

 

Selv drakk jeg meg dritings da jeg var 4-5 uker på vei, var livredd, men det gikk så bra så. Har ei venninne som også festet litt hardt før hun visste at hun var gravid, gikk i både cola og masse alkohol, men selvfølgelig sluttet hun tvert da hun fant det ut. Hun er ei nydelig tulle som er helt normal i dag.

Gjort er gjort, tror som sagt at det går bra med spiren din:)

[Melethril]

Hei, slapp helt av.

For 10 år siden ble jeg gravid med min førstefødte sønn. De tre første månedene både drakk og røyket (og det var ikke bare prince mild, nei!) jeg, og i tillegg klarte jeg å kaste i meg noen syrebiter.

Resten av svangerskapet forløp omtrent på denne måten: Sluttet stort sett å drikke, sluttet aldri helt å røyke men trappet ned, ikke noe mer dop av det harde slaget.

Ungen ble født fem uker før termin, hastekeisersnitt pga at morkaka hadde løsna.

Nå, ti år etter, er han aktiv i speidern, klassens beste i lesing, på god vei til å lære seg både engelsk og tysk uten større problemer, sosial, humorfylt og smart og skal bli storebror i mars neste år.

Også den lille gutten, som kommer, fikk en fuktig start på livet, lik sin storebror, bare minus syrebitene. I stedet passet jeg på å ta sovetabletter helt i starten av svangerskapet.

Vært på ultralyd en rekke ganger, alt er fint med ungen, jeg bekymrer meg ikke.

Moralen er: man skal gjøre mye galt før det går galt!

Og bare fordi du hadde en liten kolasprekk betyr ikke det at du kommer til å sprekke neste gang det ligger der, jeg har hatt kanskje 5 sprekker på de ti årene jeg har holdt meg unna, og er helt fornøyd med det, ikke har jeg dårlig samvittighet ovenfor hverken min sønn eller min samboer heller og jeg mener helt seriøst at du heller ikke trenger å ha det.

 

Hilsen Melethril og gutta boyz

[januarsurprise]

Flott for barna dine at det har gått bra, men at man skal gjøre mye galt før det går galt er helt på jordet. Du har vært heldig. Nyere forskning viser at en fyllkule selv så tidlig som i uke 5 kan gi alvorlige alkoholskader på fosteret. (Jeg jobber i rusomsorgen). Igjen vil jeg si at det er flott barna dine har klart seg bra, men ikke spre feilaktig informasjon for å rettferdigjøre dine egne handlinger. Det kan være farlig for andre. Så bra at du har holdt deg unna stoff i 10 år! Lykke til m gutta dine.

 

Til HI vil jeg si at det viktigste du kan gjøre er å reise deg igjen og børste av knærne. Flott at du har kommet dit du er i dag - ikke la en glipp ødelegge for deg. Selvfordømmelse og skyldfølelse er vår verste fiende på alle arenaer i livet. Ta godt vare på knøttet i magen! Lykke til!