Gruuuer meg til å føde :(

[LilleGull <3]

Jeg synes det er så forferdelig trist at jeg ikke kan tenke på annet enn hvor mye jeg gruer meg til selve fødselen. Synes det overskygger all gleden under svangerskapet. Det er jo nå jeg egentlig bare skal kose meg og være glad! Og til tider så gjør jeg jo selvfølgelig det! Men jeg har aldri gått gjennom et svangerskap før, og vet liksom ikke helt hva jeg går til, har hørt SÅ mange skrekkhistorier

 

Er det noen som har noen beroligende ord å si?

Jeg har tenkt til å snakke med jordmor, å fortelle at jeg føler det ødelegger så mye for meg, at jeg tenker slike tanker hele tiden :(

 

<3

[snart mor til 3]

Hei pia..

kan godt skjønne redselen din.var på samme måte selv når jeg ble gravid med nr en. Selv endte jeg opp med å overse hele fødselstanken.. jeg planla heller ting som skulle skje etter fødselen og fortrengte hva jeg måtte gå gjennom... Det går bra..Å være redd er veldig vanlig.. Er derimot redselen noe som ikke går over vil du kunne få planlagt keisersnitt..bare så du vet det.. Men vil nok ikke anbefale det.. Det å gå gjennom fødselen er noe av det mest fantastiske jeg noen sinne har vært med på..Skal ikke prøve å si at det ikke gjør vondt,for det gjør det.. Men smerten er ikke noe slikt du forbinner med smerte..Når du er oppi det hele (sannsynligvis neddopet..hehe..) så er det eneste man tenker på at snart kommer verdens nydeligste unge.. Det er rett og slett helt fantastisk..Selvfølgelig kan du få en aha-opplevelse som jeg fikk det jeg lå med sønnen min i armene og lure på hvor i pokker den ungen kom fra... :S Det var så overveldende at jeg var overbevist om at det hele var en drøm.. Dette kan selvfølgelig også har noe med å gjøre at jeg var rimelig neddopet,men...

Det er absolutt verdt det...Du vil også komme deg raskere ved en normal fødsel enn ved KS så vil virkelig anbefale det...du skal ikke bekymre deg...

selv var jeg et lappeteppe ettepå og jordmoren mistet for første gang tellingen over hvor mange sting hun sydde.. (mannen min derimot vil gjerne at vi skal ha sammejordmor til å sy..flott syverk eller no sånnt..hehe..) Har man ubehag i ettertid får man noe for det. Du blir så godt tatt vare på...

Der er mange fine fødselshistorier her inne,så du kan jo lese litt om hvordan folk har opplevd det hele. Og for guds skyld ikke hør på alle de negative samtalene. Når kvinner snakker sammens i grupper virker det som at den ene har verre historie enn den andre.. Så plutselig snakker du med en face to face og da var det plutselig ikke sååå ille alikavel...hehe...vi er rare når det kommer til fødselsprat..

nå skal du først og fremst prøve å nyte de neste syv månedene..bare vent..snart kjenner du sparkingen fra vidunderet du har i magen..fødselen kommer til slutt,det er ikke å nekte for..men det vil gå bra...

men ta deg en prat med jordmoren din om det hele..fortell henne om din usikkerhet iforhold til fødsel..fortell både jormoren du er til kontroll hos om det og fortell jordmoren du møter på sykehuset når du skal på innskriving/besøk der...Det vil være veldig betryggende for deg å vite at det står i papirene dine om dine ønsker og usikkerheter..da vet du de er klare for deg den dag du kommer...

 

håper du fant noe fornuft her...

 

*klæm*

 

[LilleGull <3]

Åå, tusen hjertelig takk for kjempefint svar!! Det var godt å høre! Nå sitter jeg bare her å smiler!

Nå har jeg bestemt meg for å bare tenke på alt det fantastisk positive en fødsel innebærer.. så håper jeg en slik samtale med jormor kommer til å bli godt

Stor klem!

[Mamma til 1:)Snart to:)]

Hei Hei.

 

Jeg vet ikke om det er noen trøstene ord, men første tips er aldri hør på skrekk historier. De høres mye være ut en det er fordi man aldri husk fødselen helt sies det. jeg er også gravid og gruer meg til å føde, men idag er de så flink at der er vel egentlig ikke noe å frykte.

Vi kvinner er skapt til dette og alle klarer det.

Du må kose deg i svangerskapet. Er så koselig og rart å tenke at man har ett lite under imagen.

Lykke til:)

[Gjest mamma'n t go'gutten+junispire]

Jeg er gravid med nr 2 og vil bare si at det er jo slik at alle gruer seg, noen mer enn andre selvfølgelig. Men for meg var det slik første svangerskap at i løpet av svangerskapet så grua jeg meg faktisk mindre og mindre. Man leser mer og mer (fakta, ikke skrekkhistorier) og blir mer mentalt forberedt. Og på slutten er man så lei at man bare ønsker at fødselen skal starte! Og selvom det er vondt i det man holder på, så er det jo ikke uuutholdelig;) Da hadde jo ikke så mange valgt å få flere barn!! Og med de aller aller fleste går jo fødselen uten problemer! Så ikke tenk på det, gled deg heller til alt som skjer etter fødselen, til å holde det lille nurket i armene din, kjenne kjærligheten til den lille og alt det der:) Kjøp litt babyklær/ting så kanskje du klarer å glede deg mer til det enn å grue deg! Og fortsetter fødselsangsten å være der like sterk om noen uker så snakk med lege/jordmor. De kan sikekrt betrygge deg også. Kanksje en omvisning på fødeavdelingen kan hjelpe og? Og er det fortsatt like ille så er det jo mulig å ta keisersnitt etter div samtaler med helsepersonell da.. Men anbefaler deg å føde vanlig hvis det ikke er helt krise..du klarer det fint og alt går så bra:)

[med baby nr 4 i magen]

Ja det gjorde jeg og med nr 3...skjønner du litt treg da .. så grviditets testen:jippi er gravid! ånei hva er det jeg har gjort den skal jo utigjenn også.! Tok det opp med jordmor, hun annbefalte joga for gravide... prøvde det og .. men ikke noe for meg.. men det gikk jo greit fikk ut gutten..er glemt nå.. er gravid med nr 4.

Tenk positivt en dag eller to med smerter så er det over...hva er det, vi skal leve lenge...kan ha det godt resten av livet, må ofre oss noen timer..he he.

ikke ver nervøs du.!!

 

[vibsy]

Jeg får begynne med å si at jeg har vært heldig og ikke hatt så mye frykt i forhold til å føde, men jeg var nok veldig spent. Jeg fikk en gutt i mai i 2007. Det gjør vondt, men for en opplevelse! Det er så utrolig flott og det overskygger det som måtte være vondt før. Jeg venter nå en i juni i 2008, så her kommer de tett på . Men vi gleder oss stort!!

Jeg tror det er lurt å ta frykten sin på alvor, og kanskje gjøre noe som setter fokus på at man er gravid - om det er yoga, vanngym for gravide, el.l. og gjerne prate med andre som er gravide. Da kan man mentalt forberede seg på det som skal skje, og vil kanskje kjenne en litt større ro. Unngå likevel de som gjør det her til skrekkhistorier, men heller holde seg til de som er konstruktive og kjenner glede for svangerskapet. Det skal være en fiin tid!! Man vet ikke hvor mange ganger man er den forunt! Jeg synes slikt hjalp når spenningen steg .

Kanskje er det tidlig å fortelle mange enda, men når den tid kommer vill jeg gjort slike ting. Det skal jeg prøve på igjen denne gangen. Det hjalpe meg "opp og ut"!! Lykke til!