Gruer meg....

[to ganske tette og helt ferdig]

Hei jeg har en nydelig datter på snart 15 mnd som skal bli storesøster i slutten av april. Min datter ble ammet kun i 14 dager pga mye stress på mamman, jeg fikk det rett og slett ikke til, ny baby,redd for alt, da mener jeg alt resulterte i at det rett og slett ikke kom noe melk. Jeg klart ikke slappe av og nyte den lill før hun var godt over 3 mnd. Når jeg nå skal ha en ny en ønsker jeg så inderlig å få til dette med amming, så lettvindt og så koselig, husker tilbake på barselgruppene da de stolte nybakte mødrene satt med puppen ute stolte som bare det, mens jeg ga flaske..... Uff blir lei meg bare av å tenke på det jeg. Men jeg har gitt og gir min datter all den kjærligheten jeg makter. Så til mitt spm!!!

 

Har noen hatt det på samme måte og opplevd at ammingen funket og gikk bra med nr 2?? hva gjorde dere? Hadde dere like mye hormoner etter fødsel med nr 2.?

Jeg var en vandrende bombe, var redd for alt, gråt mye. Jeg er faktisk utdannet sykepleier og det kan være til hinder enkelte ganger for jeg vet liksom litt mer føler jeg, så var/er jeg helt avhengig av å vite alt. Jeg leste og leste i føste sv. skap og gjør det fortsatt.

Ble litt langt og knotete dette men håper noen forstår?

 

 

[strekkmerketrollet]

hei du! Fikk en liten klump i halsen da jeg las dette... mye som lignet min situasjon.

Har ei jente på 20mnd, hun ammet jeg i 7-8 uker, men fikk også flaske i tillegg hele tiden. Jeg fikk rett og slett ikke i gang melkeproduksjonen sjikkelig! Var ikke mange dråpene som kom...

Jeg fikk også en infeksjon som gjorde brystknoppene sprukne, blødende å såre.. dette gjorde self ikke noe bedre...

Dagene gjikk til gråting, gråting og mere gråting. Var kjempe lei meg for at jeg ikke fikk til ammingen, følte meg totalt mislykka som ikke ''klarte'' å produsere nok melk til babyen min!

Hadde også mange bekymringer... følte jeg las over alt at de babyene som fikk MM var friskere en de som fikk MME... Tenkte hele tiden at hun kom til å bli syk, å det ville vere min feil! Fikk tårer i øynene bare jeg las eller hørte om amming..

Så de 2 føste mnd var bare dritt! Og som deg, så klarte jeg ikke å nyte vesla før hun var ca 3mnd.

Etter at jeg klarte å riste av meg den verste skuffelsen så ble dagene bare bedre å bedre, og jeg stor koste meg med lille Hanna. Men hadde hele tiden i bakhodet: ''vel, jeg har vel ikke det som skal til for å produsere melk......''

 

MEN... (for å komme videre til spm ditt)

Har ei lita tulle til nå, hun er 5 uker i dag.

Denne gangen er alt helt annerledes! Har ikke hatt barselstårer engang!

De første dagene etter fødeselen ammet jeg MINST annenhver time, noen ganger hver time (men maks 10min på hvert bryst). Dette resulterte i at melken kom!!!

Har aldri vert så stolt av meg selv som da!

Har fått infeksjon denne gangen også (tror jeg har litt tynn hud på brystvortene, som gjør at jeg får lett sprekker), men har fått antibiotika kur, så det er på god vei tilbake

MEN MELK HAR JEG NOK AV!!

 

Så ja, ammingen fungerer bra nå! Så det kan det like godt gjøre for deg

Jeg tok meg en prat med de på ammepoliklinikken på sykehuset før jeg reiste hjem, følte det hjelp veldig. Fikk også komme dit etter noen dager for å prate litt å veie vesla Anbefales!

 

Ble langt og knotete dette også, men tror du forstår

[Anonym bruker]

Hei tutti:-)

Som deg har jeg bare ett barn, og ammingen var et slit. Ammet nærmest med hjertet i halsen i tre måneder, så kom det brystvegring, og så satt jeg tre måneder ved pumpene før jeg ga meg.

Jeg kan altså ikke gi deg en oppskrift jeg vet funker med nummer to. Men jeg fikk lyst til å dele noen tanker med deg om hvordan jeg har tenkt å gripe ting an neste gang! For også jeg ønsker veldig å få det til med nummer to.

 

1: For det første er det utrolig godt å vite hva man går til! Selv om det var et strev sist, så kommer vi ikke til å bli tatt på senga av begivenheten - husk det:-)

2: Jeg tror at jo mer vi vet om amming, jo lettere blir det å få det til. Jeg skulle ønske jeg hadde lest denne før jeg fødte:

http://www.sst.dk/publ/Publ2006/CFF/Vellykket_amning/Vellykket_amning3udg.pdf

For meg hjelper det veldig å vite hvilke mekanismer som er i sving i kroppen, forstå det som skjer rent fysisk. Og etter å ha lest dette var det også åpenbart hvilke feil jeg gjorde i begynnelsen.

3:

Ekspertene sier at melka kommer lettere med nummer to. Det har jeg tenkt å tro på! Jeg var aldri velsignet med den overfloden av melk mange beskriver her inne, men etter månedene med pumping så vet jeg at jeg hadde nok til mitt barn. Og det holder, det!

4:

Jeg har tenkt å fortelle omverdenen på en hyggelig måte at jeg ikke vil ha besøk av andre enn mamma på sykehuset. Sist var det rene folkevandringen, og det var litt stas å vise fram småen, og at så mange ville komme og hilse på. Men jeg fikk nesten ikke ro til å slappe av, og særlig da det ble klart at ammingen ikke gikk helt knirkefritt ble jeg utrolig stresset av det. Hormonella deluxe. Neste gang skal jeg bare sove, amme, og ha barnet mest mulig hos meg. Og jeg kommer til å lenke meg fast på barsel til jeg er skråsikker på at sugetaket er riktig og at han/hun får i seg nok til hvert måltid. Orker ikke å tusle engstelig til helsestasjonen for å veie en gang i uka denne gangen

 

5:

Jeg kommer til å være knallhard på at min eneste oppgave hjemme de første par månedene er å stelle, kose, amme, spise og hvile. Selvf skal storebror få masse kjærlighet og oppmerksomhet også, men oppvask, gulvvask, handling etc kommer til å bli utført av andre. Jeg kan huske at jeg satt med stress langt oppover øra og kikket meg rundt i mitt rotete hjem (som selvf var under oppussing), og jeg merket tydelig at så snart jeg peste for å rekke å gjøre unna noe gikk det rett i bøtta med melkeproduksjonen. Jeg kommer til å be mannen min ta mer ansvar, og jeg kommer til å be om hjelp fra andre. Og jeg kommer til å blåse i rotet, og gi alle klar beskjed om at jeg ikke har dårlig samvittighet for det!

 

6: Samme praksis kommer jeg til å ha i økeperiodene, som var et mareritt sist. Da skal alt annet legges til side.

 

Ser man det, dette ble jo en hel avhandling. Det sier kanskje litt om hvor viktig det er for meg, så her er jenta som har planen klar... Nå mangler det bare at den funker, hehe... Og jeg som ikke er gravid igjen engang *ler høyt*.

 

Velvel. Jeg har lest om mange som fikk det til med nummer to. Klart vi også kan! Lykke til:-))

[LaPaysanne]

Skulle jo ikke være anonym, dah - selv om det kanskje er pinlig å skrive så lange innlegg:-))

En ting til: Som Mommy over her skriver: jeg skal amme oftere. Annenhver time i starten. Småen min kunne sove i timesvis av gangen, og det viste seg å ikke være så lurt...

[strekkmerketrollet]

hei MorLitago! Dette var bra tanker.. mye av samme jeg hadde før jeg fødte denne gangen.

lykke til begge to:D

[mommytil2gutter]

Fikk det til denne gangen jeg :-) Ammet førstemann i bare 2-3 uker. Nå er andremann 12 uker gammel og jeg fullammer som bare det. Denne gangen leste jeg alt jeg kunne finne om amming på forhånd. Har noen bøker og har stadig vært inn på disse sidene i mellom tiden. Så jeg ble ikke bekymret da gutten ville suge hele dagen, noen gjør det. Har en veldig stor gutt og selv om han er snart 3 måneder kan ha spise hver 2 timer, men mindre på natta. Jeg ble ikke så sår denne gangen pga purelan, anbefales. Hadde ingen barselstårer denne gangen og var ikke så emosjonelle heller. Lykke til du, dette klarer du helt sikkert!

[to ganske tette og helt ferdig]

Takk for at dere tok der tid til å svare, gleder meg sef masse til å bli mamma igjen, og håper at jeg klarer og nyte de første mnd også de er jo så deilige disse nyfødte skapningene. Er i gang og lese det jeg kan av litteratur om amming. Skal sørge for å skaffe hjelp og veiledning hvis jeg støter på problemer

 

TUSEN TAKK JENTER DERE ER GULL VERDT

 

Hilsen mamma til to snart

 

[Blue Lady]

Amminga ble bare tull med nr1, slutta etter 3 uker.

Men Nr2 gikk det så lett som bare det!!! (ble veldig sår da, men det gikk over )

 

Lykke til!!! Dette går bra!