Beklager.

[...]

Fakta:

Haukeland Universitetssykehus utfører medisinsk abort frem til uke 12.

 

Fakta:

Det går an å få ettervirkninger av en abort. F.eks skyldfølelse, sorg, skam osv.

 

 

Min egen erfaring:

På sykehuset fikk jeg 4 piller som jeg skulle sette opp i skjeden. Jeg fikk beskjed om å ha på meg bind og jeg fikk beskjed om at jeg måtte bruke bekken ved doturer. Jeg skulle dra i snoren etter jeg var ferdig å bruke bekkenet.

 

Jeg prøver IKKE å skremme noen, men frem til jeg gikk igjennom en abort selv hadde jeg ikke hørt om noen som hadde opplevd det slik som jeg gjorde. Alle jeg har snakket med har sagt at det går fint og at de ikke opplevde noe som vanskelig/ubehagelig. Jeg derimot opplevde det som tungt, og jeg mener at en bør kunne få lov å si at det kan oppleves tungt. Selv om valget mitt var riktig så var det tungt. Det er fullt mulig at jeg er den eneste som opplever det sånn, og jeg følte meg på en måte som et utskudd da jeg opplevde det så vanskelig som jeg gjorde. Jeg personlig hadde satt pris på å få høre om andre erfaringer enn de "gode" erfaringene før jeg gikk igjennom det sånn at jeg hadde visst at det kunne bli slik som det ble for mitt vedkommende. Jeg gjorde det riktige, jeg angrer ikke sånn sett, men jeg angrer på at jeg ikke valgte kirurgisk metode. Desverre kan det oppfattes som om innlegg i dette forumet prøver å si at erfaringer som mine kommer fra abortmotstandere eller lignende. Jeg er IKKE imot abort, men jeg mener det må være rom for å si hvordan en selv opplevde det. En ensidig forestilling om at det "går veldig fint" vil ikke gi et riktig bilde. Det kan oppleves tungt, men som ved andre opplevelser i livet så blir inntrykkene svakere etterhvert.

 

Det er ikke alltid riktig å sette et barn til verden, og hvis en føler det sterkt slik så er abort et riktig valg selv om det kan føles tungt.

 

Beklager på det sterkeste om jeg har skremt noen. Det var ikke det som var intensjonen. Det er en vanskelig situasjon. For min egen del har det gått en uke siden aborten nå. Og det går bedre og bedre for hver dag som går. Jeg vet det var det riktige å gjøre.

 

Lykke til med valget.

 

 

(Det går an å ringe å sjekke med Haukeland om de utfører med.abort etter uke 9 hvis en er i tvil om hvorvidt jeg snakker sant, Tlf. 55 97 50 00, spør etter Kvinneklinikken)

 

[Anonym bruker]

Hei mor-84:) Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har lest mange historier om abort. Noen skriver at de er utrolig letta over å ha alt overstått og kan fortsette videre, mens andre angrer så kjempemye at de ønsker å bli gravide på nytt. Det er få historier som er litt midt i mellom. Jeg kan prøve å si noe om min..

Ble gravid i fjor sommer-og etter mye frem og tilbake kom vi frem til at jeg skulle ta abort. Det var en grusomt vanskelig avgørelse, og selve prosessen (medisinsk) var ikke enkel den heller! Jeg hadde lest og prøvd og forberede meg, men opplevelsen var mye verre enn jeg var forberedt på. Smertene var grusomme (var nok uheldig når det gjelder dette). Det var også veldig ubehagelig med alt som kom ut, man var på en måte vitne til alt.

 

Grunnen til at jeg valgte medisinsk var at det ble fremstilt som den tryggeste og enkleste måten. I ettertid angret jeg bittert på at jeg ikke valgte kirurgisk, for å slippe unødvendige påkjenninger. Situasjonen var vanskelig nok i seg selv.

 

Vi valgte abort hovedsaklig av praktiske (økonomiske) grunner. Hadde jeg fulgt magefølelsen mer, hadde jeg nok ikke gjort det. Har angret litt, selv om jeg vet at det var grunnlag for avgjørelsen der og da. Noen ganger har det føltes helt merkelig, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle ta abort! (Er ikke motstander, men veldig følelsesmenneske!). Når jeg tenker på det i ettertid var jeg helt bortreist de ukene jeg gikk og skulle bestemme meg, helt fjern. Som om jeg var i en boble hvor jeg ikke klartye å tenke klart. Det hjalp ikke at de økonomiske omstendighetene forandret seg etter bare noen få måneder, da samboeren min fikk fast jobb. Da var det problemet ryddet unna. Men, det kunne vi jo ikke forutsi. Jeg har slitt en del med avgjørelsen. Har hatt mange drømmer om babyen, og det gjør meg så vondt når jeg våkner. Mest på grunn av dårlig samvittighet. Vi hadde nok klart det fint, men føler likevel at forutsetningene er bedre nå. Nå ser jeg fremover, og kanskje blir det en liten spire her etterhvert, vi er hvertfall forberedt og tanken er mer koselig enn skremmende.

 

Dette er hvertfall litt av min historie..Jeg skal ikke gi noen råd til andre som er i tvil på hva de skal gjøre, for alle er så forskjellig, med ulike situasjoner. Men, hvis dette hadde skjedd meg i dag, hadde jeg nok valgt litt annerledes:

Fulgt magefølelsen fremfor å bare henge meg opp i praktiske ting. Det er nok grunnen til at jeg angret en god stund. Føltes lettvint å skylde på økonomi o.l, for dette er alltids ting man kan få orden på. Hvis jeg likevel skulle ta for abort, ville jeg definitivt ha valgt den kirurgiske metoden fremfor medisinsk. Dessuten var det viktig å prate med noen for å sortere tanker, gikk meg helt vill i mitt eget hode. En ting til som overrasket meg var måten jeg reagerte på når jeg fant ut at jeg var gravid. Det var ikke planlagt, tvert i mot, men hadde alltid sett for meg at jeg kom til å bli litt glad den dagen det skjedde-uansett når. I stedet tok panikken meg, og jeg var SÅ sint for å ha havnet i situasjonen, og ønsket eg UT av den. Poenget er at selv om man har romantiske tanker om det å bli gravid, kan dette forandre seg drastisk når man sitter der. Derfor; hvis det finnes en liten tvil om det er rett, gjør hva man kan for å unngå det. Er vel lettere sagt enn gjort, og sikkert et resultat av etterpåklokhet, men dette er hverfall noen jeg skulle ønske jeg skjønte før uhellet var ute.

 

Lykke til alle som er i en vanskelig situasjon.

 

Hilsen jente84

[vilsågjernefådettil]

Her må jeg bare kaste meg på...

Tok selv en kirurgisk abort for vel ett halvt år siden. Skulle hatt termin på tirsdag. Trodde dagen ville bli tung, men tente ett lys for babyen jeg skulle hatt og sendte noen gode tanker.

Vi også lot det praktiske bestemme for oss når vi valgte abort. Vi har 4 tette barn og jeg har utrolig tunge svangerskap med ekstrem kvalme de første 5 mnd i svangerskapene. Jeg skulle også begynne på skole og klarte rett og slett ikke tenkte klart. Klarte ikke å passe de barna jeg har så godt som jeg ønsker (pga kvalme).

Jeg har hatt en utrolig tung tid etter aborten og angret bortimot hver dag. Jeg er også ett følelsesmenneske og synes det er fryktelig tungt det jeg har gjort. Min mann tar dette også veldig tungt. Nå er minstemann snart to, og vi har hatt god tid til å tenke, og har bestemt oss for å prøve å få flere barn. Føler at dette er noe vi føler vi må bare gjøre for å kunne ha det bra med oss selv i fremtiden.

Så til dere som ikke er helt sikker, tenk dere godt om. Kjenn på magefølelsen din (min sa ikke gjør det, men jeg tenkte praktisk)...

Dette ble veldig rotete, men jeg måtte bare få det ut.

[Anonym bruker]

dytte