Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #1 Skrevet 29. oktober 2007 BF er sammen med eksen igjen etter å ha gjort meg gravid. Jeg beholder barnet, gir han stor frihet til å gjøre som han vil, ha kontakt eller ikke etc, tid til å tenke over ting osv,det er tross alt mit valg tenker jeg, men vil på et tidspunkt vite litt mer om hvor jeg har han hen i dette. Har hatt sporadisk telefonkontakt med han etter at jeg fant ut jeg er gravid (han bor i en annen by), tonen oss i mellom har hele tiden vært både respektfull og god, som voksne mennesker (noe vi begge er). Tingen nå er at for 3 uker siden ringte han og sa han ville ta seg en tur hit jeg bor for å snakke med meg om "saken", noe jeg ble veldig glad for å høre selvfølgelig. Men etter det har det vært stille. For noen dager siden sendte jeg en sms, så et par dager etter en til, fortsatt ikke svar. Over helgen har jeg forsøkt å ringe, men telefonen er avslått. Hva gjør jeg???? Jeg vet jo ikke om han fått sms en gang, som inneholdt informasjon han trenger å vite. Kan jeg kontakte hans venner eller blir det for drøyt? Skal jeg virkelig bare sitte og vente på at han evt. tar kontakt?
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #2 Skrevet 29. oktober 2007 Hm hadde jeg vært deg hadde jeg nok ikke tatt kontakt med noen av vennene hans osv. vil han ikke ha kontakt, så vil han ikke. situasjonen blir nok ikke noe bedre om du begynner med DEN leteauksjonen for å finne han. la ting være som det er, prøv å ikke tenk så mye på han og at han ikke tar kontakt, så får du se om ting forandrer seg. det hadde jeg gjort.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #3 Skrevet 29. oktober 2007 HI her, takk for svar! syns bare det var rart at han fremhevet da han ringte sist at alt er ok mellom oss og at han ville komme, for så bare å "forsvinne". har sagt til familien min at han ville komme også, vet ikke hva jeg skal si når de spør nå.. har hele tiden prøvd å sette han i et så godt lys som mulig. hadde ikke tenkt å begynne DEN leteaksjonen, bare å be en kamerat av han be han ringe meg. har kjent fyren i mange år. blir bare så sprø av å gå rundt å vente, he he. syns jeg har vært veldig tålmodig med han, men går det virkelig ikke an å forvente NOE av BF?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2007 #4 Skrevet 30. oktober 2007 Vet du - jeg tror faktisk jeg ville sendt ham et godt gammaldags brev. Og mitt råd til deg er at dette brevet bør være blottet for krav og forventninger til han. Fortell om deg sjøl, hvordan du har deg, nurket i magen osv. Dersom man har blitt gravid uten å planlegge det så er det nok dessverre sånn at man ikke er et team, men at det heller handler om to individer. Det gjør noe med hva man kan forvente eller ikke. På den andre siden av forventning finner man skuffelse. I denne situasjonen vil det si at fdu står for rventningen og at han står for skuffelsen. Du kan ikke endre han, så endre deg selv istede - altså forventningen. Detta fikser du - helt sikkert!!!! Hilsen en som blir alenemor om en drøy måned:)
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2007 #5 Skrevet 31. oktober 2007 HI her, brev går ikke, sorry. Har ikke den nye adressen hans. Det eneste jeg her er skyldig i er at jeg gjerne vil snakke med ham ang. situasjonen. Vil han ikke være med på noe er det jo helt greit det. Dette vet han også. Vi har ikke kranglet en eneste gang i alle de år vi har kjent hverandre. Syns bare det er så pussig at han ringer for å si han vil komme og legger vekt på å si at alt er bra mellom oss for så å "forsvinne". Det jeg mistenker er at telefonen har slutta å virke/mista den på byen el.l. Sorry men det er bare ikke likt han å gjøre sånn. Er ikke skuffa, mest bekymra for at det faktisk kan ha skjedd han noe. Skjønner det at vi ikke er et team, men er faktisk glad i faren til ungen min for det og vil vite at han har det bra. Det jeg lurte på var om det går an å ringe/melde en felles venn for å høre om de har sett noe til han i det siste eller noe i den stil.
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2007 #6 Skrevet 31. oktober 2007 Hei uff skjønner at det ikke er lett å være alene om noe så fantastisk som et svangerskap. Men tror faktisk mange menn ser på graviditeten som noe som er med deg og gjøre. Mens vi jenter ser på det som noe med babyen å gjøre. Siden dere ikke er sammen og han tydelig vil lappe sammen forholdet til dama. Tror jeg ikke han vil ha samme interresse for svangerskapet som deg. Men heldigvis tror jeg de fleste fedre synes det er lettere å forholde seg til og engasjere seg i det når det faktisk er en baby der. Tror det beste du gjør er å fokusere på deg selv og den fantastiske opplevelsen av å ha et mirakel i magen. Ikke kast bort for mye følelser og energi på å prøve å engasjere bf. La han styre det. Hvis han vil ha tak i deg får han det. Ikke sitt og vent.(den store kvinnesykdommen..) Mulig han trenger å være litt alene. Tror heller ikke det er mulig å forutse hvor engasjert han blir i babyen før babyen er der. Ingen vet hvordan de blir som foreldre før de møter sitt lille mirakel. Det er umulig med noen plan på forhånd. Skjønner at det er vanskelig å ikke kunne dele gleden med bf, men tror ikke det fungerer å legge press på han. Han synes nok det er vanskelig å være lojal mot dama, deg og babyen. Mange menn klarer bare å forholde seg til en ting av gangen. Lykketil, håper du nyter tiden som gravid...
Gjest anouschka with Love Skrevet 31. oktober 2007 #7 Skrevet 31. oktober 2007 Enig med de andre her . Ikke sløs bort energien din. Om det isf hadde skjedd han noe, -hva kunne du gjort med det? Sjansen for det er veldig liten. Mulig han ikke ønsker kontakt akkurat nå. Jeg er selv alenemamma til en liten jente på 8 uker. Var ikke sammen med pappaen. Han ønsket abort, jeg å beholde. Ikke en gang forventet jeg at han skulle stille opp i sv.skapet, for hvorfor skulle han det? Han var i et nytt forhold og vi hadde ikke noe mer sammen. Nå som datteren er født så får han besøke henne når han vil og ønsker, men jeg pusher ikke på han det ene aller det andre. Han får modnes med barnet, slik som jeg forberedte meg i sv.skapet. Jeg er glad for det han engasjerer i , oppdaterer han på sms med hva hun gjør, og div. praktiske ting. Resten av energien bruker jeg på dattera mi. Er uendelig mye å glede seg over. I enhver negativ situasjon finnes det noe positivt. Det har kanskje bare ikke skjedd ennå :-) Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2007 #8 Skrevet 1. november 2007 Takk for alle svar jenter, virkelig!! Prøver å roe meg med at han tar kontakt når han gjør...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå