Vi så gjerne., men tør vi?

[Anonym bruker]

Jeg er 43 år med to barn på 12 og 14 år og ønsker meg så inderlig et barn til. Men tør jeg ta sjansen?

Blir oppmuntret og beroliget av alle modne damer her inne som er gravide eller har født.

Grunnen til at jeg nøler, er fastlegen min. Han synes absolutt jeg er for gammel og han har fokus på alle farer.

Vet det er større sjans for kromosomfeil når jeg er over 40, men en duotest vil vel vise dette?

Men ikke alt kan sees her, sier han videre.

Selvfølgelig er det ikke han som kan bestemme dette, men jeg innrømmer at jeg blir påvirket og smittet av bekymringen hans.

Hvor mye større er risken når jeg er såkalt moden mor?

Skal jeg "hoppe i det" og satse på at alt går bra?

 

Klarer ikke slå meg til ro med at jeg ikke skal få oppleve å få flere barn, men klokka tikker så forferdelige fort :-)

[Anonym bruker]

Hei anonym, hvis dere begge vil ha barn, så er det egentlig bare å sette i gang. Redd for evt. "feil", så blir alle som blir gravide og er passert 37 år tilbudt fostervannsprøve. Men er lurt å tenke over at når barnet er 5 år så er du 49 år(en meget aktiv perode, har en gutt på 5), når barnet er 15 år så er du 59 år og barnet ditt er tenåring og full av hormoner osv. Hvis dere trur dere har ork og helse til å ønske alt dette velkommen i høy alder, så vil jeg bare si at jeg ønsker dere lykke til med babylaging.

PS gi blaffen hva alle andre mener, dere må ta vurderingen ut i fra dere selv og ikke hva alle andre mener(f.eks legen din og evt. venninner).

[NinaCath]

Enig med den første som svarte på innlegget ditt. Har dere begge lyst, så hopp i det. Finn deg en dyktig fødselslege og jordmor slik at du kan få den oppfølgingen du trenger.

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg er førti, og gravid i uke tretten må si det ikke er det samme som da jeg fikk mitt første barn i en alder av 27, mye mer uro, ekstra prøver, hvis duo testen viser at det er feil med barnet, må man sitte som en dommer over liv eller død, jeg skal ta duo test i morgen, gruer meg, men for all del ta sjensen, det er fantastisk hvis alt er ok, mange unge får jo også barn med skavanker, det er bare det at denne gangen er alt vanskeligere pga. alderen vår.

[Anonym bruker]

sjansen mener jeg

[Ine:)]

Jeg er også 43 år og nylig blitt gravid. Vi vurderte lenge om vi skulle prøve på en attpåklatt eller ikke, og når vi endelig bestemte oss så kunne jeg ikke forstå at vi noensinne har tvilt. Avgjørelsen har helt og holdent vært vår egen, vi har ikke spurt hva andre har ment, og heller ikke tenkt hva andre kan komme til å mene. Når vi endelig hadde bestemt oss viste det seg at det ikke var så lett å bli gravid, men spiren satt likevel etter ca ett års prøving.

 

Ønsker dere lykke til med avgjørelsen, enten det blir det ene eller andre! Dere er selv de nærmeste til å vurdere hva som er det riktige for dere!

[Anonym bruker]

Klart dere gjør det!

Ikkje la andre påvirke dere -selv ikke fastlegen, gå etter magefølelsen.

Gjør du/dere ikke dette nå - tro meg, dere vil angre.

Jeg er selv 40 år og gleder meg vilt til å få en ny baby nå i desember.

Mange sa "du er alt for gammel", men jeg lot meg ikke påvirke og glad er jeg for det. Alle prøver tilsier at barnet har det bra og at alt er vel.

Så jeg må bare stole på det - tenker egentlig ikke over det.

 

Ønsker dere lykke til -håper du/dere tar det rette valget.

 

:-)

[Anonym bruker]

Det beste for et barn er å være ønsket, mener alder ikke spiller noen rolle. Hadde du vært mann ville ingen mukket på alderen. Drit i fastlegen din, følg ønsket deres. Er 66 modell, mannen min 59 modell. Nå starter vi Assistert befruktning i håp om at søsekflokken på 22, 14, og 3 år skal bli større. Og skulle vi få gleden av å bli foreldre en gang til er det like velkomment både med og uten kromosomfeil. At man er 50 år når barnet begynner på skolen. SO? Tenk for et barn å bli født, være elsket og ønsket av foreldre og søsken, det må da oppveie for alderen.

Ps. At vi går igang nok en gang med assistert befruktning har ikke noe med alderen å gjøre, men feil på meg som oppstod da jeg var 20.

[Gjest]

For en ``dustelege``(unnskyld uttrykket)jeg sier også kjør på

følg hjertet og deres ønsker.Jeg er 40,har 3 fra før,den eldste er 18 og snart ut av redet,ei på 11 og den minste på 4 + samboern sin jente på 8 år.Vi venter nå smått,og d ble konstatert trillinger,og vi gleder oss stort allesammen.

 

Lykke til,og følg hjertet.ingen andre en dere kan bestemme dette

[Wazza]

Trillinger. For en utrolig gave. lykke lykke lykke til.

[Anonym bruker]

Hvis dere har lyst på et barn til så er det bare å sette igang. Prøv å finn deg en god jordmor isteden for legen din. Har møtt mange jordmødre som har fått barn etter 40 år og de ser ikke noe problem i det.

 

Husk at for noen generasjoner siden var det vanlig å få barn langt opp i 40-årene.....

[sinbad]

Ja klokka tikker fort så skynd dere. Hopp i det!!!

 

Er selv 42 år og fødeklar, ventet i mange år på "klaff" (har en 17 åring fra før..) Er jo så koselig med en liten baby igjen. Gleder oss veldig. Er dog noe mer anstrengende å være gravid nå imot forrige gang da jeg var i midten av tjueårene, men gleden overstyrer det.

 

Finn deg en annen lege / jordmor. De er der for å hjelpe - ikke for å spre bekymringer.

Lykke til!

 

[Maud]

Her inne får du jo det svaret du vil ha ;-) Her er vi jo alle over gjennomsnittet i alder og har allikevel bestemt oss for å få barn.

 

Fastlegen din burde egentlig holde seg for god til å mene noe. Det er klart han kan gi saklig informasjon om risiko og belastninger, men det er du og mannen din som skal ta denne avgjørelsen.

 

Den eneste måten å få avklart eventuelle kromosomavvik på er fostervannsprøve (eller morkakeprøve), er du over 38 blir du tilbudt dette.

[Gjest]

Håper du nå er overbevist om å følge hjertet ditt og ikke høre på fastlegen som svartmaler litt vel mye.

 

Jeg er 40 og venter nr 3 snart. Tok duo-test, men ikke fostervannsprøve siden duotesten viste at risikoen for kromosomfeil var mye lavere enn alder skulle tilsi.

Var så heldig å bli gravid på første forsøk, igjen til tross for "høy" alder.

 

Jeg har følt en del på at jeg blir "gammel" mor, tatt meg i å regne ut hvor gammel jeg er når barnet er så og så gammelt osv. De av kollegene som har småbarn på samme alder er noen år yngre enn meg, samtlige. Men kan jo ikke la slikt styre valgene vår. Vi ønsket oss nr 3 og nå er det baby på vei. Har ikke fått noen kommentarer på alder.

[Anonym bruker]

Hei

Tusen takk for alle positive og hyggelige svar:-)

Jeg vil helst bare være her inne jeg.-)

 

Må si jeg er veldig i tvil;

På den ene siden det inderlige, sterke ønsket om flere barn. Klarer jeg å godta en dag at jeg ikke har fått flere barn? Bli gammel og gremme meg over dette til stadighet?

 

På den andre siden er "fornuften". Vet jeg egentlig er vel gammel for dette og med den nedslående statistikken for hyppigheten av avvik etter fylte 43, må jeg kanskje innse at toget har gått?

 

Å som jeg gjerne skulle skrudd klokka tilbake.....

Angrer også på at jeg ikke har mast ennå mer på mannen min opp gjennom åra.

 

Nå har jeg bestilt time til samtale hos en privatpraktiserende gynekolog. Forventer vel ikke akkurat at han kan trylle og at han er ensidig positiv og støttende, men er på en måte det siste halmstrå.

 

Ha en fin dag!

 

Et lite råd til slutt:

Har du lyst på barn, men ikke partneren, så ta en skikkelig prat og ikke end opp i samme trasige situasjon som oss for det ødelegger det meste.