Ikke gi opp håpet!

[Maud]

Hei alle dere her inne som sliter og håper og er lei dere. Det er en stund siden jeg var en del av fellesskapet her inne, men tenkte jeg skulle hilse innom nå. 2004 var mitt annus horribilis. Jeg ble gravid i mars, men mistet etter 10 uker. Hadde mensen tre ganger og ble gravid igjen i august/september. UL viste at spiren var død, jeg trodde da jeg var 9 uker på vei. Utskrapning og mange triste tanker... Uten mens imellom ble jeg gravid på nytt. Hadde nesten gitt opp tanken på å få et barn, men denne gangen varte det helt til fødsel. Gullungen ble født i august 2005. Nå er jeg gravid på nytt, fem uker til termin.

 

Det jeg ville si var altså at selv om dere mister og selv om det virker håpløst, så kan det gå bra! Hos de fleste gjør det jo faktisk det, det er vel derfor de ikke utreder før etter tre SA/MA. Hold ut og lykke til!

[AlmaN]

Takk, dette var et fint innlegg. Jeg sitter her og lurer på når jeg skal gå i gang med forsøk nr. tre. Har hatt to MA siste året og vi ønsker oss barn. Vi skal jo prøve igjen.. men må innrømme at jeg ikke har så stor tro på at det kommer til å gå bra. Det går jo som det går, ikke noe annet å gjøre enn å prøve. Egentlig er det nesten litt rart å tenke på at det KAN gå bra. Det virker for godt til å være sant. Nå har jeg utsatt det litt, av forskjellige grunner, og det gir mer tid til å tenke. Ikke særlig bra akkurat det, for jeg blir bare mer og mer skeptisk. Nei nå er det tid for å sette igang!

[tricia]

Kan hjem fra sykehuset etter utsuging for noen timer siden... Første graviditet tok slutt i uke 9. Har klart å overtale meg selv om å se fremover, men nå er ventetiden det verste.

[Anonym bruker]

Takk, det gjør godt å lese noen slike historier også, selv om det har vært en lang vei for dere.

 

Har selv to sa og en ma, skal nå inn å fjerne en muskelknute på livmoren. Har ikke vært til noe vidre utredning, utover dette, så da blir den fjernet og det er bare å prøve igjen.

Selve sa/ma blir heldigvis letter å takle etterhvert, for man beskytter seg selv litt bedre Men spørsmål og tanker hoper seg litt mere opp og de er vanskeligere etterhver, for det er så mye å lure på. og valg man kan ta. hvordan valg man skal ta vidre, hvis dette ikke fører noen sted.

[litjpia73]

Takk for positivt innlegg! Vi trenger det!

[lillingen blir storebror:)u 41]

Heisann! Og hei Maud, vi var her inne samtidig i 2004... Husker deg veldig godt:) Så fint å høre at det har gått så bra for dere.

 

Og til alle dere andre:

Jeg var fast innslag her 2004/beg av 2005. Mistet tvillinger i MA i 15. uke. Tok dette svært tungt, og var laaangt nede. Gikk gjennom en skilsmisse kort tid etterpå. Trodde vel at alt var over på barnefronten for min del, og at min sjanse var borte. Var sikker på at jeg ikke kunne få barn, plagdes med mye smerter etter "fødselen" i ett helt år. Et år etter fikk jeg en kikkhullsoperasjon hvor de fjernet endel arrvev bak livmoren. Jeg møtte kort tid etter dette min nye mann:) Vi ble gravid etter to mndr (vi "hoppet" av i svingen). Lillingen er i dag akkurat blitt ett år, jeg kunne få barn!! Nå er jeg i uke 19 med nr to. Her går det fort i svingene.. Så til alle som har mistet håpet, det går ann, selv om det virker svart nå.

 

Lykke til til dere alle!! Og mange gode klemmer