Totalt ignorert.... :(

[Maria8]

Jeg skrev litt om bakgrunnen min i en annen tråd (jeg er 26, barnefar 19, og babyen ble til på en one night stand. Kjenner hverandre så vidt fra før, siden stedet vi bor på ikke er så stort og vi har mange felles kjente.) Da han fikk vite at jeg var gravid og ikke greidde å ta abort flippet han først ut, men tok det etterhvert ok. Sikkert mye fordi sa jeg skulle ta på meg alt ansvar, og folk ikke trengte å vite at barnet er hans. Vi har bare pratet på nett etter at jeg fant ut at jeg er gravid, og avtalte å møtes for en skikkelig prat. Var egentlig helt imponert over hvor voksen han virket. Men nå de siste ukene har han ignorert han meg totalt.. jeg spurte når vi skulle ta den praten og fikk ikke noe svar. En masemelding til , men fortsatt i en blid tone, INGEN SVAR! og så måtte jeg levere papirene som skal sendes inn før UL og trengte å vite om det var noe spesielt i hans familie de burde vite, fortsatt ikke noe svar. Og så akkurat nå nå jeg er ekstra hormonell, emosjonell og kunne trengt bare bittelitt støtte fra han. Jeg ber virkelig ikke om noe annet enn litt respekt for det jeg faktisk gjør for han. Jeg ofrer mitt rykte (alle tror sikkert at jeg ikke aner hvem som er faren..) for å redde rævva hans, og jeg har et barn som han har vært med på å lage å magen, og så gidder han ikke å svare med en enstavelse engang. Og jeg har vært sååå grei og hensynsfull for hva han måtte føle. Det har knapt vært nevnt hvordan dette er for MEG! Det er bare så provoserende!! Har bare lyst å glemme alt jeg har lovet, og ringe foreldrene hans og fortelle at de skal bli besteforeldre!! (jeg kjenner dem litt, og skammer meg stort hver gang jeg møter dem, smilende og intet-anende..) I steden for å gjøre det, eller å sende en melding om hva jeg virkelig mener om han akkkurat nå, så lufter jeg ut her inne. FORBANNA EGOISTISKE DRITTUNGE!! JEG HÅPER AT JEG ALDRI NOENSINNE SER DEG IGJEN OG AT UNGEN MIN IKKE BLIR NOE I NÆRHETEN AV EN SÅ PATETISK FYR SOM DU ER!!!!!!!!

[puusekatt]

huff, utrolig kjip situasjon. Mannfolk er nå dritt? Men takket være dem så får vi fantastiske barn. Hehe! Sender deg en god klem, og håper ting ordner seg etterhvert

[Baby nr3 ombord]

Tenk på deg selv og barnet du, vill du barnet ditt skal tro han er farløs?

Jeg ville nok uansett hvor flaut det evt måtte være, så ville jeg ikke reddet skinnet på den 19 åringen sånn som du gjør. Han er gammel nok til å stå for hva han har gjort, om han velger å ikke ta ansvar å stille opp som pappa, er greit nok. Er mange fedre som klarer velge barnet vekk. Men jeg ville ikke gitt han muligheten til å komme seg unna den sannheten om at det er han som er pappaen.

[Anonym bruker]

Ja,ja,men tenk da jenter!Dette er en 19 år gammel gutt som ikke selv har valgt å bli pappa, etter en "one nigth stand"!Det er HI som har valgt å beholde barnet og dermed bestemt at gutten skal bli far for resten av livet!

Jada, han kunne brukt prevensjon, men likevell!

Sette dere LITT inn i hvordan det må være for en mann at en kvinne bestemmer at man skal ha en slik forpliktelse for RESTEN av livet?!?

Man kan ikke true han til å ha kontakt, det er jo tydelig at han ikke ønsker dette selv!Og er det bra for et barn og bli presset på en person som ikke ønsker det?

Jada, han skal betale barnebidrag og familien hans burde få vite det, slik at de kan ha kontakt med barnet om de vil.

Det er så lett for oss kvinner å kreve at mannen skal stille opp, mens det tross alt er VI som tar dette valget for dem!

 

[Baby nr3 ombord]

Ja er vi damene som tar valget og mannfolka må leve med det,

Er ikke rett av oss å kreve mannfolka skal stille opp, de får gjøre som de vill. Men jeg syns absolutt ikke de får snike seg unna pappa stempelet, de fortjener ikke at det blir holdt hemmelig. De får gjøre som de vill, stille opp eller ikke, men at de er pappa kommer for sannheten en dag uansett.

[Anonym bruker]

Er jo forskjell på å stille opp, å kunne stå for det man har gjort.

Her var det jo ikke snakk om å stille opp for babyen, men hvor vidt HI burde ta barnefar under sine egne vinger å beskytte han.

Er enig med at han burde kunne stå for det han har vært med på å skape, for det må to til for å lage et barn, husk det.

Nei, man kan ikke tvinge en far til å ha kontakt med barnet sitt, men man skal vel iallefall ikke la vær å si noe til noen om at det er han som er pappan, for å "beskytte" han.

Nei, er helt enig med januar.junor her!

[Anonym bruker]

uff uff uff. guttunger... er det noe du fortjener så er det respekt for måten du behandler han på. men en ting er i hertfall sikkert. han fortjener ikke din godhet. noen mannfolk skulle rett og slett ikke hatt penis spørr du meg.

[Maria8]

Tusen takk for svar og støtte. Og du kjære anonym som mener at vi kvinner snur opp ned på livet til gutta med å beholde mot deres vilje, og bør ta ansvaret selv.. Jeg har da aldri sagt et ord om at jeg vil påtvinge han noe ansvar, eller at jeg vil tvinge han til kontakt!!!! Dessverre så har jeg en veldig nær venninne som er akkurat som deg når det gjelder dette (utenom at hun kan være trangsynt nå og da er hun verdens beste.. ), som jeg rådførte meg med da jeg fant ut at jeg var gravid. (Bare så det er sagt, jeg ønsket meg IKKE noe barn, og tok angrepille etter at han var med meg..Og da jeg fant ut at jeg var gravid, var abort en selfølge for å ikke ødelegge livet hans. Dette skulle aldri noen få vite, heller ikke han.) Tilbake til venninna mi da, som har tatt abort flere ganger, og ikke ser på det som verre enn å fjerne en vorte, som hun sier.. Hun sa det samme som deg da hun rett og slett ble sur for at jeg ikke greidde å ta abort (når ungen første er der, så er det ikke så enkelt å bare drepe den. Hadde nok insistert på abort i starten dersom den var i hans mage..) "Da kan du i alle fall ikke kreve noe av han, du har deg selv å takke" mente hun. Og full av dårlig samvittighet, måtte jeg etterhvert fortelle det til barnefaren. Jeg lovde at han skulle slippe å ta noe ansvar,jeg kunne la vær å oppgi han i noe papir, dette skulle jeg ordne. Og gjett om jeg angrer!!! Jeg ser jo at det er en kjempestor bjørnetjeneste å bære på hemmelighten hans. Hva om han finner noen han vil ha barn med senere, og så finner hun ut at han allerede har en unge som han ikke har fortalt om? Om foreldrene hans, hvordan ville de reagert på å finne ut at de har et barnebarn på 10 år?? Da er han 30, og har ikke noen unnskyldning lenger.. Babyen vår ville ikke ødelagt livet hans, men eviglange løgner som kommer for en dag kan.. Selfølgelig ville det vært tøft for han å takle hva folk måtte komme til å si om det kom ut nå, men da ville han i alle fall slippe å gå rundt i angst for at det kan komme ut resten av livet.. Men jeg tror faktisk han er mer redd for hva familien og kompiser vil si om de får vite det, enn for det at det kommer en unge.. Han er ikke en slask, men en talentfull og veldig pen fyr, som driver med masse positivt og som alle liker (og det er vel fordi han er så KUL at han bryr seg så mye med hva folk mener...) Jeg vet hva jeg ville gjort annerledes om jeg kunne valgt igjen, da hadde det ikke vært noe alternativ å holde det hemmelig og at han ikke skulle stå i papirene. Men nå har jeg lovd det, så jeg kan bare håpe at han skjønner at dette blir vanskelig i praksis og ombestemmer seg når babyen kommer.. Men det tror jeg ikke lenger. (Fikk forresten melding fra han i forgårs, der han unskyldte seg for at han ikke hadde svart. At han har vært redd for at det skulle komme ut, og at skal vite at jeg er veldig veldig omtenksom..)

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Jeg har aldri i midt innlegg bedt deg utføre noen abort, så hvorfor du nevner dette aner jeg ikke!At du mener jeg er sneversynt får stå på din kappe, men jeg mener selv jeg ikke er det!

Jeg skrev også at det er en selvfølge at han betaler for barnet og at familien får kunnskap om at det er et barn!Så vær snill og les innlegget før du svarer på det!

Jeg forsøker å vise at det finnes en annen side av dette. Jeg vet selv hvor vanskelig det er å stå ovenfor valget abort/ikke abort, jeg har stått der selv!Men samtidig glemmer vi kvinner at selv om det er VÅR kropp, så tar vi et valg som vil få følger for et annet menneske for resten av livet!Det gjelder jo også der mannen VIL beholde, mens kvinnen IKKE VIL!

Jeg tror med sikkerhet at dere kvinner her inne tenker over denne vinklingen, det er ikke det!Men kanskje det forklarer litt hvorfor menn reagerer som de gjør,noen ganger!

Tenk hvordan du ville ha følt det om en annen fortalte deg at "nå skal du få et barn som om du ikke tar ansvar for, så skal du i hvertfall få betale på det de neste 18 årene"!Jeg forstår godt den panikken menn må føle, samtidig som jeg forstår frustrasjonen til kvinnen!

Det er alltid to sider av en sak!

[Maria8]

Anonym: Tror ikke at du har lest så godt mitt innlegg heller, jeg har da ikke beskyldet deg for å be meg o å ta abort! Ville forklare litt bakgrunn. (Er 17 uker på vei, så det er ikke noe tema). Det som provoserte meg var den delen om å "bestemme at han skal ha en slik forplikelse" og "Man kan ikke true han til å ha kontakt, det er jo tydelig at han ikke ønsker dette selv! Og er det bra for et barn og bli presset på en person som ikke ønsker det?" Jeg har ikke sagt et ord om kontakt eller forpliktelser!! Jeg har som sagt skjermet han det jeg kan, lovet at han ikke skal stå i noe papir og slippe noe ansvar. For MIN del, helt isolert sett, er det ikke noe stort ønske at alle vet at en 19 åring er faren til ungen. Som jeg skrev over, så er det å hjelpe han til å leve på en løgn som jeg etterhvert har fått kvaler ved. Og så for barnet sin del.. Jeg angrer noe vanvittig på at jeg lovet han å slippe å tenke på noe som helst.

Og det med at vi kvinner tar valget, og det er så vanskelig for mennene; jeg føler ikke at det var et VALG jeg hadde å drepe en unge som allerede var der! Hadde jeg sagt det du skrev "nå skal du få et barn som om du ikke tar ansvar for, så skal du i hvertfall få betale på det de neste 18 årene" DA hadde jeg skjønt det om han fikk panikk . Men jeg har gjort alt jeg kan for å skjerme han, og derfor syntest jeg at det var så vanvittig dårlig gjort å ikke holde sin bittelille del av dealen.

[Maria8]

Nå var jeg godt i gang her Utsagnet ditt om at "Man kan ikke true han til å ha kontakt, det er jo tydelig at han ikke ønsker dette selv!" Jeg tror ikke det er kontakt med ungen som e rskummelt her, det har han sagt flere gangen at det er vanskelig å ha et barn som han ikke skal ha noe med. Det er nok mest hva folk sier om de får vite det som er cluet her.. Jeg setter pris på ulike meninger, og er ikkje for å støtt ukritisk på slike forum, men hormonell so jeg er blir jeg litt sinna når jeg føler at ordene mine bli vridd og jeg blir misforstått..