Dere som blir redde - her er noen oppklaringer

[Anonym bruker]

Dette er et nettforum, og man skal ikke stole på det som blir skrevet her, selv om det er fort gjort. Ser stadig eksempler på totalt feilinformerte trådstartere, både når det gjelder medisinske spørsmål på skravlesiden, og spm om abort her på abortforumet.

Dersom det er noe dere lurer på, er redde for, usikre på, så ikke spør her inne for så og ta alt for god fisk. Da er det mye tryggere å henvende seg til fastlegen din, helsepersonell på sykehuset eller amathea.

 

Tenkte skrive litt om hva jeg vet når det gjeder abort, på grunnlag av egne erfaringer, mye googling, prat med sykepleiere og samtale med andre i samme situasjon. Selvfølgelig kan jeg være feilinformert jeg og, men vil alikevel fortelle litt om det jeg vet. Kanskje jeg kan hjelpe noen av dere som har blitt skremte av å lese historier inne på denne siden.

 

 

Aller først; dersom du oppdager at du er gravid, men ønsker en abort så kan to gjøre to ting:

1. Kontakt fastlegen din. Du vil da få en hastetime hvor dere snakker lit sammen, kanskje tar en gu, og bekrefter graviditeten. Fastlegen vil så sende søknad til sykehuset for deg. Husk urinprøve

2. Kontakt sykehuset direkte. Denne prosessen går mye raskere, og husk at det er fritt sykehusvalg her i landet, så er det lang kø på den ene sykehuset, kan du søke deg til et annet.

 

Du vil nå stå foran to valg, avhengig av hvor langt i graviditeten du er kommet.

Medisinsk abort utføres frem til uke 9. Kirurgisk abort utføres fra og med uke 7, til og med uke 12.

 

Medisinsk abort:

Denne metoden er den mest skånsomme med take på komplikasjoner, men likevel den mest smertefulle. MEN: dette er individuelt. Mange jenter opplever dette kun som en litt kraftig menstruasjon.

Du møter opp på sykehuset dag 1, og får en tablett som stanser utviklingen av embryoet. Dag 3 møter du opp på sykehuset igjen, og bli innlagt for en dag. Du får nå 3 tabletter som skal føres opp i skjeden - disse skal senere få livmoren din til å trekke seg sammen, slik at embryoet støtes ut. Du vil også få en del smertestillende på begynnelsen av dagen, også videre etter behov. Etter noen timer begynner "riene" og blødningen.

Husk at embryoet på dette stadiet er veldig veldig liten - selv om du utfører aborten så sent som i uke 9. For å se noe som helst, må du sitte med pinsett, forstørrelsesglass og lommelykt. Det som oftest skjer er at du får beskjed om å gå ofte på do - gjerne 4 ganger i timen. Sykepleierne er der og hjelper til med å minne deg på det. For hvert toalettbesøk presser du litt, slik at blødningen går i toalettet, istedet for bindet.

Etter å ha vært på sykehuset i 5-4 timer får man som regel dra hjem.

 

Jeg valgte selv denne metoden, men fikk veldige smerter så vet faktisk ikke om jeg vil anbefale den til noen - selv om dette som sagt er individuelt. For meg var det også litt slitsomt å måtte blø i en måned etterpå - veldig slitsomt å konstant gå med bind.

Men alt gikk bra, så skal vel egentlig ikke klage

 

Kirurgisk abort:

Denne metoden blir utført fra og med uke 7, til og med uke 12. Selve inngrepet varer bare noen få minutter, mens du er i narkose. Det er få smerter og lite blødninger i etterkant av denne metoden - så for meg høres dette best ut egentlig.

 

 

 

Ikke la dere skremme av skrekkopplevelser skrevet ned her inne. Husk at for det aller aller fleste går dette veldig bra - men da er det jo heller ikke noe gøy å skrive om det her inne. Det er derfor sjelden man hører om de gangene det går bra - som jo helt klart er vanligst

Det man leser om her inne er ofte overdrivelser, skrekkhistorier og en god del propaganda. Selvfølgelig kan noen være uheldige med sin opplevelse, og jeg skal ikke undergrave det - men desverre er det ofte overdramatisert, og skrevet for å skremme.

 

 

Så - til alle dere som går og gruer dere: Ikke vær her inne og les om alle de gangene det ikke gikk bra - snakk heller med de som vet hva de snakker om - og aller best; kontakt amathea. De er der for nettopp dere

 

 

Spør gjerne meg også, om dere lurer på noe. Jeg svarer så godt jeg kan!

 

 

Ida