Hele fundamentet revet bort...

[Anonym bruker]

...har akkurat feiret 6 mnd bryllupsdag, vært sammen i nesten 10 år, halvveis i svangerskapet med nr 2 og nå kommer det fra han at han ikke er sikker på om dette er det han vil med livet sitt... Det har vært litt mye i det siste hvor jeg flere ganger har nevnt det for han at vi må ta oss selv i nakken, skjerpe oss, vise litt mer tålmodighet med hverandre. Han svarte det at han hadde det kjempefint og ble lei seg over at jeg ikke så det på samme måte... Ok, jeg tar meg sammen, prøver å overse hormoner, og føler at ting begynner å gli litt lettere...så slipper han bomben...lurer på om det smarteste er om vi går fra hverandre fordi han føler at det blir litt for mye ansvar for ham... Han nærmer seg 40 år!!!!! Vær en mann eller???!!!

Han er min beste venn, min trygge klippe, og det føler jeg at er tatt fra meg nå...føler meg helt hjelpesløs. Kan ikke se hvordan vi skal klare oss økonomisk, nå kommer det jo en til om ikke så altfor lenge. Sønnen min har allerede sett mamma gråte altfor mye og jeg prøver å la være, men det er ikke lett...fremtiden ser plutselig ikke så lys ut for oss.

 

Godt å få dette ut...vet at alt går og venner og familie kommer til å stille opp, men det føles ut som et slag i trynet...

[Anonym bruker]

Føler med deg. Skal ikke komme med en lang tale om at dette greier du fint osv. for det er noe man vet men ønsker ikke å høre nå.

 

Men er jo mulig han har kommet i 40års krisen,tro meg mange som jeg kjenner har kommet i den,og skal ta igjen sin tapte ungdom.

 

Men kan jo også være at han akkurat nå føler det er for mye,så han kan jo hende han ikke tenker helt.

 

Men for din sønn del bør dere prøve å finne ut av det,ikke lett for en liten gutt å se mamma stadig lei seg ut.

 

Ønsker det all lykke til.

Som sagt har ikke erfaring med dette,så jeg burde kanskje ikke ha svart på dette innlegget.. men men.