Flere som blir litt stressa av alle innlegg med sa/ma?

[afrodite79]

Får forferdelig vondt av dem det gjelder, men kjenner jeg blir litt stressa... Dette er nr 2 for meg, har en sønn på 10 mnd og det er litt uvirkelig at jeg skal få 2 friske barn på rappen.

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble det tidligere. Jeg har mistet tidligere og når jeg nå mistet i uke 12 så endret kanskje synet mitt på det. Dette er det skumleste semesteret, der mange mister. Jeg hadde symptomer hele tiden og mistet ikke kvalmen før dagen etter inngrepet, selv om den var død.

 

Håper du lykkes, alle lykkelige gravide håper det. Men noen ganger går det galt. Bra du har sluppet å oppleve dette. Noen opplever det gjentatte ganger.

 

Jeg leste ikke på 1. tri under første svangerskap - heldigvis! Mye feilinformasjon her til å skremme vannet av de fleste. Mange blir livredd når de mister symptomene, det trenger ikke bety noe som helst.

[Idun<3tosmå<3]

Jeg blir ikke stressa kanskje, er nok for positiv og bedagelig til å bli det..

Men i går kveld var over annenhver tråd på side 1 et innlegg om blod, brumt utflod, MA/SA og andre sånne ting.. Og da synes jeg ikke1. tri blir en kjekk plass å være lengre..

 

Jeg er førstegangs, jeg har ikke mista før, og har derfor kanskje ikke empatien som de som har mista før har...

Jeg har heller ikke hatt blødninger siden jeg mista mensen, men jeg har lest så mye, at jeg vet det er normal både pga hormonendringene, det at morkaken dannes og at da det lages et stort nettverk av blodårer der inne. Så det skulle nesten bare mangle at vi blør litt...

Jeg får sikkert hue fullt av kjeft når jeg skriver dette.

Men det er også en info en plass at ved blødning under svangerskapet, skal man kontakte lege og dernest få oppfølging som at man har truende abort...

Alt dette har jeg lest i de bøkene jeg fikk av legen på første kontroll.

De finnes også på babyverden.no

Så om noen blør, er det "bare" å ringe legevakta og be om å få utredning, og da har det ingen hensikt at en setter verden på hodet følelsesmessig, for det som skjer det skjer!!

Og inntil jeg opplever dette selv, har jeg denne oppfatningen.

 

Ja jeg er kynisk, men verden er en kynisk plass! Bare de sterkeste får lov å overleve, sånn er verden ment å være, men det er bare når babyen er i magen dette er gjeldene i dagens samfunn. Mister jeg, så er det fordi babyen inni meg ikke var levedyktig...

Og da er det for alles beste!

 

Dette er min menig og mine tanker rundt dette, jeg synes selvfølgelig synd i dem som er bekymret, men jeg velger å ikke ta del i bekymringen til folk her på 1. tri, det er lov å være litt egoistisk når man er gravid...

Og det er lov å være positiv på 1. tri!!

 

[Maaaamy.]

Jeg sier bare; takk og lov for at jeg hadde lest om sa og ma her inne, for det var noe som hjalp med den dagen jeg plutselig stod opp i det selv. Lite var jeg klar over at jeg kom til å miste mange ganger....

Jeg har vært her inne i perioder over mange år nå, har skrevet veldig lite tidligere, av frykt for å uroe andre. Dette temaet er her igjen og igjen og igjen.- det er ikke mer enn en uke siden denne diskusjonen var oppe. Mange skreiver jo i overskriften hva det gjelder, så da er det vel bare å droppe det innlegget??

 

Dessuten, når en har opplevd det, så får en en helt annen oppfattning enn det som enkelte som ikke har opplevd. Det finnes ikke ALLTID en god grunn til hvorfor det gikk galt. Hos meg var det ikke noe galt hos embryoene/fostrene, men hos meg....... Så det er ikke en selvfølge at de ikke er levedyktige, at det er derfor spiren dør........!

 

Og HI, det går nok helt sikkert bra. Hvorfor skal ikke du få to friske barn på rappen? Lykke til videre i svangerskapet, så må du ikke tenke

 

 

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Blir overhodet ikke stressa av det. Å lese om det øker ikke sjansen for at det skal skje meg. MA og SA er en del av livet, mange opplever det og de fleste i dette trimesteret. De som opplever det har behov for å fortelle om det, og det synes jeg er bra de gjør.

 

Jeg har selv mistet et barn, 2,5 mnd etter fødsel. Han var syk, og han "skulle" dø (han hadde ingen sjanse). Vondt er det, og usikker på om det denne gang skal gå bra er jeg, men det blir ikke verre av å lese om andre som mister tidlig.

 

Jeg føler med alle de som mister tidlig, jeg vet veldig godt hvordan det er å få drømmer knust og håp fjernet. Fremtiden din som den skulle blitt blir revet bort under deg. Nå har mange her ikke kommet så veldig langt når de mister, men jeg regner med at håp, drømmer og planlegging av fremtiden har begynt så smått hos de fleste. Du mister i realiteten et barn, selv om det enda er en "spire".

 

=)

[Anonym bruker]

Jeg mistet og ble veldig mye mer ydmyk ovenfor hele prosessen. Hadde aldri ventet det. Tankene forandrer seg etter det, men selvfølgelig skal man tenke positivt! Er gravid igjen, og er mer redd pga opplevelsen. Første gang var jeg bombesikker på at alt skulle gå bra!

[Rascal_4.11<3]

Syns det var en fin måte å forklare hvorfor folk faktisk har behov for å snakke med noen om det som skjer med andre som har vært igjenon det før... Jeg fant iallefall trøst i det når jeg mistet.

 

Leste hjemmesiden din Lillegull for en søt gutt du hadde og for en sterk historie , uff tårene bare rant. utrolig sterkt av dere å komme dere igjenom noe sånt..

klem