BF har fått seg kjæreste..

[December]

For tre uker siden var BF her, han kom tidlig på dagen og reiste hjem på kvelden dagen etter.

Vi hadde det egentlig kjempebra da, fikk snakket litt, han ville bli med på fødselen, ville se på bilder fra Ul, dullet rundt, kjente vesla sparke og vi hadde sex..

 

To uker senere leser jeg på facebook av alle steder at han har fått seg ny dame. Nye dama vet at jeg får barn med han om 7 uker, men det var ikke noe problem for henne.

Tror ikke han har fortalt henne at han var her en liten tur for ikke lenge siden. Han "glemte" å nevne henne for meg, hadde ikke rørt han om jeg visste det!!

 

Nå er det 7 uker igjen til termni og jeg får ikke tak i BF. Ikke i det hele tatt! Jeg har prøvd å ringe, gjitt opp og sendt sms til han, men han svarer ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, skjønner ikke hvorfor han plutseli nekter å svare, hva har jeg liksom gjort han?

Jeg vet ikke om han har fortalt at han skal bli pappa til familien sin en gang, han sa han hadde gjort det, men jeg har ikke hørt noe fra dem heller. Er det normalt at besteforeldre, tante og onkel ikke bryr seg heller?

 

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg fortsette å prøve å få tak i han? Ringe familien hans? Dama hans? Eller bare la han drive med sitt og ikke tenke på at dattern min ikke kommer til å ha noe kontakt med halve familien sin?

 

Jeg er så oppgitt og frustrert, vet ikke om jeg burde være glad til eller grine.

Er samtidig redd for at det er nye kjæresten hans som ikke vil at han skal ha noe kontakt. (jeg vet at hun er utrolig sjalu og fantastisk trassig av seg). Man skulle ikke tro at noen kunne gi f i ungen sin til fordel for ei dame han har vært sammen med i tre uker (og alerede utro).

 

På en annen siden så er det helt sprøtt at det er så mange som forlater oss når vi er gravide også..Sukk

 

 

 

[Anonym bruker]

Heihei!

Skjønner godt at det er frustrerende for deg, dette her.

Er selv i den situasjonen hvor barnefar har ny kjæreste, og nekter å ha noe kontakt med meg. Vi har ikke snakket sammen på kjempelenge, å hvordan ting blir når babyen kommer ut, aner jeg ikke. Jeg sendte moren hans en melding like etter jeg hadde vært på ultralyd i uke 18, og sa at jeg gjerne kunne tenkt meg å ta en prat med henne en dag. Forklarte jo det at jeg ikke var klar over hva han hadde sagt til de, men at jeg er gravid, og har termin i desember. Gikk noen dager før hun svarte med en melding som på mange måter virket litt avvisende. skrev Ønsker deg og barnet ditt alt godt osv.. Men selv om jeg ikke helt fikk det svaret jeg innerst inne "håpte" litt på, så angrer jeg faktisk ikke på at jeg skrev til henne.. Føler at jeg har strekt ut en hånd til de, så får de velge selv om de vil ta imot eller ikke. Så hadde jeg vært deg hadde jeg nok villet prøvd å kontakte foreldrene hans på en eller annen måte, og forklart litt ting. Du taper iallefall ikke noe på det:) Ikke la dette at han har fått ny dame, gå så alt for hardt innpå deg. Dette er ikke noe man kan forhindre når man ikke er sammen, og da er det opp til hver og enkelt hva man vil gjøre ut av det. Det som er viktig for deg nå, er å bruke den siste tiden godt. Ta vare på deg og barnet ditt, samle krefter til den store opplevelsen du skal igjennom, og ikke la han og denne situasjonen ødelegge noe for deg. Er sykt at noen bare kan smelle ei på tjukka og nekte å prate med henne alle de mnd hun egentlig trenger mest mulig støtte, og det er ganske sprøtt at det skjer med så mange av oss! Men på en annen side, tror jeg det er best for oss å få så mye ro og fred i svangerskapet som overhodet mulig, og sleppe alt dette fram og tilbake greiene som ofte er med disse guttene. Jeg har hatt noen kjempefine, rolige mnd nå i dette svangerskapet, nettopp fordi jeg har sluppet og irritere meg over at bf f.eks kommer og går som han vil, ikke ringer når han sier at han skal osv osv osv.. har faktisk vært lettere å ikke ha han i bildet i det hele tatt.

Prøv å bare å rett og slett drite i han og hans liv så mye du kan nå den siste tiden, og ta de andre tingene som de kommer, etter fødselen ( om kjæresten kommer til å nekte han kontakt osv ). Det er nok mitt beste råd til deg:)

Lykke til!!

 

[Anonym bruker]

Jeg vil tro bf har dårlig samvittighet og derfor ikke svarer.

 

[Anonym bruker]

Mulig det er derfor, men gutter tenker som oftest helt annerledes enn oss jenter. Er jo godt mulig det er kjæresten hans som nekter han å ha kontakt med henne. Å han uten problem, hører på henne.

Nei, la han bare få finne ut av ting selv, du klarer deg fint uten han der du, December:)

[desember-nurk=)]

Akkurat i samme situasjon som deg nå, December.

Jeg og barnefaren koste oss litt forrige helg, så leser jeg på facebook tre dager etter at han har kjæreste! Prøver å spørre han om det, vil at vi skal kunne fortelle hverandre hvis vi får oss nye kjærester. Men han svarte ikke. Kjenner den nye dama hans sånn litt fra før (mange år tilbake) og sedte henne en mld på facebook. Hun sa de akkurat hadde blitt sammen, og da sa jeg rett ut at han hadde vært hos meg og ikke nevnt noe om at han hadde kjæreste. Kanskje dårlig gjort av meg å fortelle henne det, men er jo synd på jenta når eksen min er så råtten mot henne.

Senere på dagen får jeg MASSE drittmld fra barnefaren om at jeg har ødelagt livet hans og at han hater meg osv osv.. Prøvde å fortelle han at jeg har faktisk bare vært ærlig, og er det noen som har ødelagt for seg selv så er det han. da fikk jeg svar at jeg var en dust og han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre.

Er nå bare 6 uker til termin, vi har hatt en del krangler gjennom hele svangerskapet, men nå hadde vi endelig blitt venner. Såklart er dette ødelagt nå. På onsdag beynner første svangerskapskurs og planen var jo at han skulle bli med. Nå ser det ut til at jeg må dra alene.

Samme gjelder fødselen..

[Anonym bruker]

Skjønner meg ikke på desse mannfolka jeg ass!

Eier de ikke samvittighet i det hele eller? Huff, så råttent gjort av de å drive å lure både dere, og kjærestene.

Får håpe de tar seg sammen når babyene deres kommer, og at det ikke ødelegger noe for forholdet de skal få til barnet.

Sender dere en god klem jeg!!

[Anonym bruker]

Er enig med anonym litt lengre oppe her, ta kontakt med foreldrene hans!! Kanskje han da skjønner at han må skjerpe seg!

Forferdelig dårlig av de å bare kutte kontakt med dere helt uten videre.

Er selv alenemor til ei jente på 2,5 år, men barnefaren har hvertfall siden slutten av svangerskapet mitt vært okej mot meg... Vi hadde et godt forhold før jeg ble gravid, men han backet ut senere. Fikk nok noia og valgte å bruke noen mnd på å rote rundt og bare være fri. Selv om dette var litt vondt der og da, har ting bedret seg veldig. Og jeg er glad han fikk litt tid til å rote fra seg, og være barnslig før han ble pappa. Kanskje det blir slik med dere også, hvem vet?=)

Jeg tok kontakt med begge foreldrene hans da han var på sitt verste, og de tok seg en prat med han. Selv om det ikke lyktes helt, ville de stille opp for det lille vesenet som skulle bli født bare noen mnd senere.

Så for all del, ta kontakt med foreldrene om han ikke skjerper seg.

All lykke til, til deg!!

[Anonym bruker]

Heisann...

 

Bare lurer på noe, lest innlegget ditt og det er jo her inne på ALENEMOR...

 

Er det ikke slutt mellom dere?? I tilfelle så har dere vel pratet om bruddet allerede og ikke først nå etter nesten fullgått svangerskap??

 

I såfall syns jeg du skal nyte den siste tiden din i svangerskapet og ikke bruke energien på han, kos deg med din egen familie ig dine venner, det meste vil ordne seg etterhvert...

[Anonym bruker]

Innlegget til HI handlet jo ikke om hvor vidt det er slutt mellom de to eller ikke?? Selvfølgelig oppstår det en liten situasjon når barnefar kommer og overnatter, for at man så skal finne ut at han faktisk har fått seg ny kjæreste og greier.

Eller? Skjønner iallefall godt at man blir frustrert om han vil ha i både pose og sekk, å lyver til alle parter omtrent for å få sine egne ønsker oppfylt. Enten får man ha kontakt, stille opp og ta ansvar eller så gjør man det ikke. Man skal ikke la de utnytte situasjonen for å få det beste ut av ting selv eller? Som å stikke til hun han skal ha barn med, ha sex, si han skal stille opp under fødsel osv, for å så ha en kjæreste bak ryggen som han lurer trill rundt også. Rett og slett råttent.

Men er enig i at du December bør bruke den siste tiden din godt nå, ta godt vare på deg selv fremover. Veldig viktig tror jeg.

[Malin G. Spann]

stakkars oss!

 

Nå har ikkje min BF fått seg ny dame, eller, sant å si så vet jeg ikke. har ike hørt noe fra han. vi var kun sammen 2 mnd tid, og han gjor det slutt før jeg fant ut at jeg var gravid.da jeg fortalte han det, klikket det helt for hele mannen. Han ville ha abort, men jeg ville ikkje og fortalte han at jeg kom til å beholde barnet. Etter deg fikk jeg jeg en SMS der det sto: håper du får et fint liv, for du har nett gjort mitt til et sant helvete... da jeg sendte melding tilbake og spurte om jeg skulle skrive far ukjent på fødselsattesten så han slapp barnebidrag og alt ansvar, har jeg ikke fått noe svar. har ikke hørt et pip! (nå hadde jeg aldri skrevet far ukjent, men ble rett og slett så forbanna at jeg ville ha en skikkelig reaksjon. barnslig men men) reaksjonen kom ikke. jeg er ikke lenger enn 8+1 på vei og BF er bare 21 år, jeg er 3 år eldre. tviler på han kommer til å fortelle foreldre, slekt og venner. å jeg har lyst de skal få ta del i dette om de har lyst. er ekstremt frustrert. men mine gode damer, ikke det at jeg liker at dere er i samme situasjon, men jeg trodde faktisk jeg var helt alene om dette problemet. de som vet om dette mener jeg må tenke på meg selv og barnet, og glemme hele mannen. men jeg har jo tolig lyst å dele dette med han. det er jo vår barn. har ikke lyst at han skal gå glipp av alt, å kanskje sitte igjen og angre senere. og jeg har selvfølgelig lyst at den lille spiren skal ha kontakt med sin far.

tror jeg tenker for mye. skulle nok tatt en tur til hjernekrymper...

i morgen skal jeg på UL for første gang. for å sjekke om alt er OK. gleder meg til å se den lille spiren, men er og utrolig redd for å få beskjed om det er noe galt.

ellers vil jeg ønske alle sammen lykke til, og håper det ordner seg for oss alle sammen. det ordner seg alltid for snille piker

[December]

Det er snart ett år siden det ble slutt med BF og meg.

Han flyttet ut og jeg hadde det kjempefint alene. Trengte virkelig den tiden alene.

Men hele vinteren og til langt utpå våren hadde vi en "ting". Han var her flere ganger i uken og ting var nesten i orden igjen. Våren jobbet jeg 300 timer i mnd og hadde ikke tid til han, så det ble ikke mer med oss. Jeg ble gravid i mars, men fant ikke ut av det før i august (uke 24). Det eneste med meg som tydet på at jeg var gravid var at jeg mistet mensen, men det brydde jeg meg ikke noe om ettersom det har skjedd mange ganger før pga ekstremt mye jobbing. Ingen kunne se det på meg heller, først nå har jeg fått mage.

 

Når jeg fortalte BF at jeg var gravid virket han først oppriktig glad. Han ringte hver dag, ville komme på besøk og snakket masse om babyen vår. Så forandret han seg helt og var sint på meg. Skulle ha delt foreldrerett. Jeg fikk forklart han på en pen måte at det ikke var mulig. En baby trenger mamman sin og kan ikke bo på en MC klubb. (BF er medlem av en kjent MC klubb og bor der).

 

Etter å ha rast fra seg pga den samtalen myknet han litt opp igjen, sendte meld av og til, ringte noen ganger.

 

Så fikk han det for seg at han skulle ha en total "take off" for klubbens skyld. Det sto om han i avisen daglig og han syntes det bare var gøy. Samme tiden var han så sinnsykt dritsekk mot meg. Løy om alt, ringte å kjeftet på meg..han sa så mye stygt om babyen og meg at jeg knakk helt sammen. Jeg gråt fra jeg sto opp til jeg sovnet igjen.

 

Omtrent på den tiden fant jeg dette forumet, det hjalp virkelig å lese om ander, vite at det ikke bare var meg som var alene og å vite at ting kom til å ordne seg. Så ting ordnet seg. =)

Så kom han krypende..igjen..og dum som jeg er godtok jeg unskyldnigen hans.

 

Jeg skjønte bare ikke hva, hvem eller hvorfor han kom hit nå sist og alt liksom skulle ordne seg for at jeg så skulle oppdage at han far fått ny kjæreste. Har fortsatt ikke hørt en dritt fra han. Har fått vite at den nye dama hans ikke vil at han skal ha noe med meg å gjøre på NOEN måte. Hun vil ikke bli "stemor" og vil ikke se noe til datteren hans. Noe han tydeligvis respekterer.

Nye kjæresten må være gudommelig ettersom det er så lett å velge vekk datteren sin for ei jente han har vært sammen med i tre uker.

 

Har bestemt meg for å ringe moren til BF og fortelle om situasjonen. BF skal få slippe å være pappa for datteren min, men jeg vil gi familien hans en sjans. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller hvodran jeg skal begynne (hvor jeg skal begynne). Har ikke noe lyst til å snakke dritt om sønnen hennes, på en annen side er det ikke stort annet å si om han.

Noen tips om hva jeg bør si eller hvordan?