Hvorfor ble det slutt med deg og barnefaren?

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle så føler jeg meg alene selv om vi liksom er sammen!

Han er så utrolig fjern at jeg må passe på han hele tiden.Ikke når det gjelder økonomi og jobb men hverdagslige ting.Jeg har en datter fra før som han liksom skal være en far for men han gir henne så lite oppmerksomhet.Han hører aldri etter hva verken meg eller hun seier eller gjør.

 

Sjelden hjelper han til med husarbeid eller barnet...Di gangene jeg har vert dårlig så har han ikke vist meg noe form for empati eller forståelse til tross for at jeg ikke sutrer uten grunn

 

Når jeg snakker til han om viktige ting som kansje er litt vanskelig så blir jeg avbrutt og missforstått...i lengden blir det så slitsomt

Di enkleste diskusjoner ender med missforståelse og krangel

 

Jeg klarer ikke snakke til han på en normal måte lenger....er så lei av at han ikke forstår hva jeg sier!

 

Når jeg overlater min datter i hans hender så blir det rama skrik hver gang pga hun er sta og vil at ting skal gjøres på samme måte som når hun og jeg gjør ting...tror hun blir fustrert og ikke sjønner helt hva han driver med

 

 

Når han skal levere henne i bh så må jeg liksom si hver gang at han må holde henne i hånden når dem går til bilen for han går alltid 5 meter foran..ikke alltid han gjør det da en gang.

 

Han har sittet barnevakt 2-3 ganger og da er jeg alltid redd for at han ikke tar vare på henne skikkelig

 

Er redd at han bare lar henne grine i sengen lenge eller at hun har drittbleie uten at han registrerer det

 

Eneste gangen han har hatt henne med seg(for å knytte bedre bånd) så var hun dassbløut og sår i rompa.Han hadde glemt å skifte bleie.......6timer!Hun hadde også kun spist is og sjokolade-ikke at det er det verste men sant....

 

Tusen ganger har jeg sagt ifra at han ikke må gå foran henne men da blir han sur.

 

Jeg ga han beskjed at han måtte gi beskjed til dem i bh om at hun var veldig sår....noe hun er ofte pga problemer med magen.

Jeg ringte bh selv senere for jeg ville være sikker på at han hadde gitt beskjeden men det hadde han ikke! Jeg spilte litt dom når jeg spurte han om han hadde gitt beskjeden.....jada klart det sa han og løy

 

Kansje dette hørres ut som bagateller men det er så slitsomt i lengden!

Føler vi lever i hver vår verden...Han klarer liksom ikke så sette seg inn i min hverdag...Når han er hos oss så ligger han alltid på sofaen og ser tv....jeg sitter jo også og ser tv men må jo fungere utenom også! Jeg tar meg av hjemmet,matlaging,ryddig og barnet mens han ligger der.

 

Som jeg skriv oppe her--at når han gjør noe så blir det bare kaos eller halveis..har prøvd å trekke meg tilbake og la dem 2 finne ut av ting men jeg klarer ikke det.Jeg skjønner henne for godt...Han forstår aldri hva hun mener!!!

 

Jeg har mast mye på han om at han må prøve å få bedre kontakt med henne men......

 

En dag sto jeg på bade for å ordne meg da jeg uventet hørte henne spør han-----kan jeg få sitte på fange ditt? Jeg smilte for meg selv og tenkte jippi endelig er hun villig til knutte bånd!

 

Helt til han drepte smile mitt med nei ikke nå sitt der heller!!!!!

 

Jeg ble så skuffa og lei meg at jeg holt på å grine!

 

Han sier også mye domt om alt men spesielt når jeg ble gravid så sa han----du får nok ikke fler strekkmerker du for du har jo liksom den posen på magen etter forrige svangerskap

 

En gang så han at jeg måtte vel innrømme at jeg hadde lagt meg ut over rompa!At han kunne betale fettsuging og månedskort på treningssenter---uten at jeg liksom hadde snakt så mye om meg og min kropp

 

Nå for någen dager siden begynte han med at jeg drakk for mye brus !!!

 

Når jeg for litt siden hadde ørebetennelse og gråt av smerte så satt han å så på tv og lo..han spurte innimellom da om han kunne hjelpe men hallo

 

 

Jeg er veldig plaget av øreb og jeg fikk paralgin forte av en nabo...jeg tok kun en halv om gangen pga jeg fikk kun 4....da stjal han en halv av meg for han følte seg litt forkjøla!!!!

 

Jævla ego!!!!! hehe dette ble langt! men godt å få det ut!

 

 

 

 

[Gjest]

vet du jeg har bare ett råd å gi og det er at du har det mye bedre uten den mannen enn med!!!

 

håper ting løser seg for dere på den ene eller den andre måten, lykke til:) klem:)

[Håperpåønskebaby]

Hva er det egentlig som holder deg igjen hos ham?

[Anonym bruker]

Han er veldig snill egentlig...han er bare utrolig fjern og tett hehe....Han er min første og største kjærlighet.Han ville aldri gått i fra meg!

 

Mer vet jeg ikke helt ærlig!

 

Tragisk men på en måte er det kun han som har klart å få meg til å føle meg elsket...Han er utrolig hengivene og gir meg mye kjærlighet samtidig som han dreper det ganske fort med å si stygge ting til meg som han angrer på i etter tid

 

Han mente det liksom aldri sånn!!!!