Har jeg grunn til å bekymre meg?

[Anonym bruker]

Jeg hadde et nesten-forhold til x. Vi hadde sex bla 1. eller 2. august. Så var jeg på fest og etter x fant ut at han ikke ville noe mer, klarte jeg etter et langt nach å rote med y morgenen 5. august. Vi hadde ikke sex, men vi "tafsa" og han kom PÅ magen min. jeg husker at jeg var veldig fram og tilbake om jeg ville noe mer eller ikke, og som jeg kan huske så skjedde det ikke noe mer. jeg våknet opp dagen etterpå ganske fortvila siden dette ikke er noe jeg har gjort før og spurte om det skjedde noe mer. Han svarte nei, også seinere på dagen da jeg sendte melding om det. Hvorfor skulle han lyve om det? Så hadde jeg sex med x igjen en uke seinere, 10.-11. august. neste uke fikk jeg sterke menssmerter, men ingen mens. På mandag 20. tok jeg en test og den var positiv. Jeg tror det må være x som er faren, men kan en test slå ut så tidlig? Og i forhold til smertene, er det valig etter så kort tid? Har veldig sterke menssmerter, kan det ha noe å si for at jeg hadde så vondt?

 

Var på tidlig UL og i forhold til mine beregninger skulle jeg vært i uke 10 da, men legen sa begynnelsen av uke 9 og satt termin til litt ut i av mai, ikke slutten av april. Noe jeg egentlig burde bli lettet over fordi eggløsning skulle vært rundt 3. august. Men kan jeg ha blitt gravid tre uker etter første dag forrige mens? da ble jeg i tilfellet gravid 10.-11.august, noe jeg virkelig håper på.

 

Jeg ringte også y og fortalte at jeg var gravid, og uten at jeg hadde sagt noe mer,at det kunne være en annen, sa han at det umulig kunne være han fordi vi ikke hadde hatt sex. Han sa dette enda en gang da jeg ringte for å forsikre meg noen uker seinere. Jeg har sagt til x hva som skjedde og at jeg er 100% sikker på at det er han, men ikke 110% og han tar det greit(tror jeg) Kommer til å ta en test når bebisen blir født, men det legger på en måte veldig demper på hele svangerskapet. Kan ikke fortelle det til familie osv, men er likevel så redd for å såre både x og familien hans. det er det jeg er mest redd for, å såre han. For selv om vi bare er venner nå så samarbeider vi godt nå likevel, men er redd for å legge for mye ansvar på han i tilfellet... Dette ble litt lengre enn jeg tenkte, men var godt å fortelle det til "noen" også, blir gal av å gruble på det hele tiden. Er det noen som har noen råd? Bekymrer jeg for mye, eller har jeg faktisk grunn til det?

[Anonym bruker]

har det på samme måten, begge de aktuelle vett om det, men er nesten en måned som skiller mine da.. så jeg vett i grunn hvem som er faren, men som du sier ikke 110% sikkert...

jeg sammarbeider ikke noe bra sammen med han som jeg er sikker på er pappan, men det er hans valg...

jeg har vert åpen om ting til familien min, og alle vett at det er litt usikkert, men jeg var ikke utro, så jeg skammer meg ikke!!

han første var eksen min og han jeg tror er pappan hadde jeg vert sammen med i 3 uker på det tidspunktet jeg ble gravid..

så ut i fra termin er det han siste!!

men vi skal ta en test bare for å være 110% sikre!!

tror ikke du trenger bekymre deg, men ta en test når ungen er født,så er det ute av verden en gang for alle ;o)

 

lykke til ;o)

 

[Anonym bruker]

Kan ikke i min villeste fantasi skjønne at y kan være faren? Dere hadde jo ikke sex. Spermen trenger ikke inn gjennom magen. Slapp av med at det er x som er pappa'n du!

[Anonym bruker]

Har ikke kommet meg inn igjen før nå. Takk for svar! Er bare litt bekymret for at det likevel kan ha skjedd, man leser og hører jo at alt kan skje. Hva om det har kommet noe på fingrene hans feks? For det var det eneste som var inne i meg. Blir helt gal av å prøve å regne ut i forhold til el og ul. Gikk på p-piller også, så er utrolig vanskelig.

 

Men til dere andre jenter der ute som også lurer på hvem som skal bli pappa, jeg angrer ikke på at jeg sa det, at jeg var ærlig! Jeg har ikke gjort noe galt, var ikke sammen med noen. Jeg har kontakt med begge, mer med han som jeg er ganske sikker på. Men jeg har gitt han et valg om å være pappa før man vet eller ikke,jeg forventer engenting av han. Men han stiller opp, og selv om jeg slåss mot samvittigheten min, så er det hans valg. Han sier jeg ikke skal tenke på det før vi har tatt en test. Det er mitt råd å fortelle det til noen,for jeg tror ikke jeg hadde klart å tenke på dette alene. Vi har valgt å har ikke fortelle det til noen andre, pga det er en minimal sjans for at det er han andre. Men jeg er utrolig glad for at jeg får den støtten av han likevel.

 

Man vet jo ikke hvordan han vil reagere, og det kommer jo an på situasjonen(forhold, ekser, singel...). Men husk at dere må tenke på dere selv også, spesielt nå og for den lille.