Noen som har født hjemme - ufrivillig?

[Gjest]

Venter nummer tre. De to fødslene har gått fort og greit, den første 6 timer fra jeg kjente første tegn til smerte, med nummer to våknet jeg av smerter på natta, og to timer senere var han født. Var hos jordmor her om dagen, som nærmest "skremte" meg med at dersom vannet gikk her hjemme måtte jeg ikke dra inn på sykehuset, selv om det bare er 10min herfra. Minstemann var nemlig ute kun 5min etter at vannet gikk. Fikk grei instruksjon i hva vi skulle gjøre hvis babyen kommer her hjemme, men fra å KUN glede meg til fødselen og til å få babyen opp i armene, så merker jeg nå en sigene angst for å føde her hjemme... Kanskje alene - med mannen på jobb og to unger hjemme. Hjelp, skal ikke ta sorgene på forskudd, men skulle gjerne hatt noen historier om hvor "fantastisk" fint det gikk å føde på dørterskelen...

[kissa85]

hei hei

 

Jeg har hatt en ufrivellig fødsel hjemme ! Det gikk KJEMPE fint =)!

Jeg viste at denne gangen ville det gå fort siden førstemann kom ut etter tre timer! Men jeg ante ikke at det skulle gå så fort men det gikk utrolig fint selv om det ble hjemmefødsel ! Jeg forberedet meg litt tidligere me å kjøre unger te svigers og slik. Sambo var ofte hjemme i såfall siste uken før termin. Vist jeg kjente noe tidlig på morgenen før han gikk på jobb el utover dagen kom han enten hjem el holdt seg hjemme!! Det var litt betryggende for meg også.. Så kanskje vist din sambo kan gjøre det samme, evt ta ut fri dager som han sku hatt i sommerferien vist han e nødt å være hjemme, for din egen trygghet =) ! Jeg tilbringet de siste dagene før termin hos min mor og det e jeg glad for. Turde rett og slet ikke være alene! Jeg kan fortelle litt om min hjemmefødsel for deg vist det vil hjelpe!

 

Jeg våknet morgenen og kjente at noe var på gang. Hadde 7 min mellom vær maserie som jordmor kaller det! Jeg reiste inn te jordmor tilfelle og fikk sett hvor mye åpning jeg hadde men jeg kunne bare reise hjem igjen me forbehold om å holde meg i ro ! Jeg reiste hjem, var hjemme en stund, Sambo var hjemme den dagen og vi hadde plassert minstemann hos svigers! Leverte han der hver gang vi følte noe ville skje! enten hos de el mamma veldig god ordning. kanskje du kan få en slik ordning også! det beroliget meg veldig me tanke på fødsel å ha ungen rundt meg! Senere på ettermiddagen fant vi ut av i reiser inn te mamma så meg og sambo ville føle oss tryggere vist noe skjedde! Jeg regnet joh meg jeg sku få tid te å reise på sykehuset før ungen var ute men tok skammelig feil der gitt. Kl begynte å nærme seg 16.30 og jeg var lei av maserieren! Jeg kjente at riene ble sterkere og sterkere. Jeg la meg ned på sofaen for å slappe av litt , plutselig kom det skudd fra klar himmel og fødselen var i gang.. Siden det gikk så fort hadde jeg nestne ikke pause mellom riene, det var som om det var en hel rie. Mamma og sambo ringte jordmoren som prøvde å skyntes seg så fort hun kunne ( hadde ett lite stykke å kjøre.) Kl fem gikk vannet og jeg viste at jeg aldri kom til å komme meg på sykehuset for å føde denne ungen! Jeg tok det faktisk ganske rolig , eneste jeg hadde i tankene var å få vekk riene å få ut ungen! Tror sambo,søster,far og moren min var litt mer bekymret for at enten sambo el mamma måtte ta i mot ungene. Men alle beholdt fatningen og hodet kaldt. Jordmor kom akkurat tidsnok te å ta i mot ungen hehe. 17.18 ble han født! Så det gikk fort for seg men det gikk kjempe bra =) Ambulansen kom å kjørte meg og småen på sykehuset=). Jeg syntes det var litt spesielt å få ha sønnen min der fra første sekund han ble født og utover ! Det fikk jeg ikke oppleve me førstemann,. Kom til sykehuset og der ble minstemann veid å målt! Vi fikk beskjed fra jordmor at vist det var noen som ville snakke ut om fødselen siden den skjedde hjemme og helt uvendtet fikk vi tilbud alle som var der både mamma,pappa,søster,og sambo tilbud om samtale me jordmor vist det var noe vi satt inne me el følelser. Det syntes jeg var ett veldig fint tilbud =)! . Heldigvis for meg den dagen var det helt fult på kk så de var glad jeg fødte hjemme! hehe =)! Ingen var forberedt på det men de tok det ganske så fint.! Sef alle blir litt stresset i en slik situasjon men en gjør ting nesten automatisk selv om hodet stresser! En vet nok hva en skal gjøre innerst inne. Men det jeg lærte var at det e bedre å gi vekk ungene en gang før mye enn en gang for lite når du kjenner at noe skjer og bedre å be sambo være hjemme en gang for mye enn en gang for lite vist han har sjangs til det for din egen trygghet! Vist ikke sambo kunne være hjemme tilbringte jeg dagen hos min mor te sambo kom hjem! Det syntes jeg var mye tryggere! Så vist du har mulighet te det vil jeg anbefale det i såfall =) Men det går nok fint me ufrivellig hjemmefødsel sku du oppleve det ! Og det er en kjempe fin opplevelse ! jeg er egentlig glad for å få oppleve begge deler som fødsel på sykehus og hjemme ! Vist det e noe spesifikt du lurer på får du bare spørre el har andre spørsmål =)!

 

Lykke til me fødselen. Det går nok brra skal du se vist du får ufrivellig hjemmefødsel! Jeg viste ikke helt åssen jeg sku formulere meg ang spørsmålet ditt men håper du fikk noe innblikk i hvordan det foregikk =)! og hvor bra det gikk !

[Gjest]

Min Lillebror ble født i min seng! Det var mamma`s tredje, vi kom alle temmelig hurtig, men minsten her kom nok ca en time etter første ri. Mamma hadde våknet om natten med veer, men kom ikke lenger enn ut i gangen før hun ikke klarte å stå oppreist mer (hodet var nok på vei ut). Hun hadde kanskje rukket sykehuset, men da pappa ringte nektet de å sende ambulanse, mente han kunne kjøre henne selv(!) han prøvde to ganger, før han ringte Falken selv og fikk overtalt dem til å sende ambulanse. Jeg var kun 8 år den gang, og visste jo ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg satte vann på kok og fant masse rene håndklær, hehe, for det hadde jeg sett at man gjorde på film i sånne situasjoner. I mellom telefoenene hadde vi fått flyttet mamma opp i min seng, som var tettest på gangen. Det var altså pappa som tok i mot min yngste bror, og hvor hjelpsom jeg egentlig har vært vet jeg nok ikke, men pappa har alltid kallt meg assisterende jordmor :-P

Utrolig nok lå min mellomste bror, som dengang var fem, og sov igjennom hele greia. Våre senger stod på hver sin side av noen tynne gipsvegger... Heldigvis kom abulansen relativt kort tid etter, for pappa var virkelig i tvil om hva han skulle gjøre med navlestengen. ( den ble klippet på sykehuset, og hun måtte også føde etterbyrden der.)

Pappa ble hjemme hos oss i noen timer, og fikk ringt sine foreldre om å komme og passe oss.

 

Så på mange måter gikk det jo riktig "galt" den gang men alt i alt gikk det jo fint. Ifølge mamma var det værste det at det gikk så ekstremt hurtig. Men hun har nok vært i godt form. Det hører til, at jeg husker det første hun gjorde da hun kom hjem fra sykehuset etter 3 dager, var å kjefte pappa huden full fordi han hverken hadde støvsugd eller vasket, og ummiddelbart treiv fram vaskebøtte og langkost og ga seg til å skure gulv...

 

Med andre ord, det går nok greit for deg, selv om det skulle gå "helt galt. Lykke tl!

[Gjest]

Takk for svar, har også fått snakket med noen venninner og mammaer om dette, og er nå ganske trygg på at vi skal klare det hvis det skulle skje her hjemme. Er en liten stemme inni meg som sier at jordmora tar litt hardt i for å være på den sikre siden, og at vi kommer til å rekke inn på sykehuset, men det er jo greit å være forberedt! Har familie på begge sider i nærheten som stiller opp på kort varsel når det måtte være på døgnet, og mannen jobber bare noen min unna, så dette går nok bra!

[Anonym bruker]

Jeg tenker også gankse ofte hvordan det ville bli å føde hjemme - uplanlagt. Venter også mitt tredje, førstemann kom i løpet av tre timer etter at jeg hadde begynt å få skikkelige rier, nr to kom akkurat like fort. Begge ganger har jeg vært på sykehuset nøyaktig 45 minutter før babyen var ute. Men denne gangen er det noe mer vankelig, fordi nå har vi to barn hjemme og veldig få som vi kan ringe og invitere for å passe på dem. Og sykehuset har vi 40min unna. Jeg har fått beskjed av jordmor at mannen min kommer til å få et lite kurs før terminen nærmer seg. Om hva han skal gjøre, hvordan da i mot barnet:-)

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det sel, men lå på barsel med en ufrivillig hjemmeføder. Hun hadde hatt to skikkelige rier før babyen var ute på en pressrie hjemme på sofaen! Mannen hadde rukket å ringe ambulanse, men den brukte 20 min og da var det jo for sent. Alt gikk veldig fint, både mor, barn og far var i god form.Tror forøvrig denne norsk-pakistanske pappan var den stolteste på hele sykehuset.