Lite empatisk gynekolog

[ElinaN]

 

 

På tirsdag (var 6+4) begynte jeg å blø, først spottet jeg på formiddagen, og på ettermiddagen begynte jeg å blø friskt blod. Blødningen var nesten som en vanlig menstrasjon, og jeg blødde til langt ut på kvelden. På natten og påfølgende dager blødde jeg så å si ingen ting. Kan nevne at jeg ikke har hatt noen smerter, og har heller ikke blødd klumper (beklager detaljer)

 

På torsdag fikk jeg time hos gynekolog, og det var en kvinne i 30-35 års alderen. Min første reaksjon var at det var hyggelig å få en ung kvinnelig gynekolog. Hun tok ultralyd, og sa at hun absolutt ikke kunne se noen tegn til graviditet, og spurte om jeg var sikker på at jeg over hodet hadde vært gravid. Jeg ble ganske forfjamset over hennes spørsmål, og måten hun spurte på. Det var som om hun mente at jeg kom dit for ingen ting. Jeg forklarte at det var nesten 7 uker siden jeg hadde hatt siste mens, og at alle 4 graviditetstestene jeg hadde tatt hadde vært positive. Da konkluderte hun at jeg hadde abortert for 7 uker siden. Det var en konklusjon jeg ikke helt forsto, hvorfor testet jeg fremdeles positivt 7 uker etter påståtte abort? Da foreslo hun at jeg tok en graviditetstest der og da, hvilket jeg gjorde, og den viste positiv. Hennes løsning på ”problemet” var at jeg skulle oppsøke min vanlige lege om en uke, og ta en ny test.

 

Da jeg gikk derfra hadde jeg en ekkel følelse, for det første hadde jeg fått konstatert at jeg hadde mistet spiren min, og for det andre ble jeg mistenkeliggjort for å fake en graviditet. Jeg syns i ettertid at hennes behandling av meg vitner om lite medmennesklig forståelse. Man sparker ikke en som allerede ligger nede, hvilket man kan si at en kvinne som er livredd for å ha mistet sin sterkt ønskede spire er.

 

Kanskje hun har rett, kanskje mistet jeg spiren allerede for 7 uker siden, (4+0) i såfall var jeg ikke klar over at jeg var gravid, og dessuten kom mensen på ikm-dagen. Det andre alternativet er at jeg mistet spiren da jeg var 6+4 uten smerter og masse blødninger. Forrige gang jeg aborterte hadde jeg utrolige smerter med masse blod og klumper. Jeg tror mest på det siste alternativet fordi jeg hadde mange av symptomene på en graviditet inntil for en uke siden, pluss 4, nei 5 positive tester.

 

Det var min utblåsning, det var godt å få det ut. God helg, håper vi alle fort blir gravide igjen.

 

Klem

 

[*Bea* & bitteliten]

Håpløst når man ikke føler at man blir tatt på alvor!

 

Ikke for å skremme deg, men jeg opplevde nesten akkurat det samme for et par mnd siden. Jeg var ca 7 uker på vei og kom til gyn for å ta UL pga blødninger. Gyn kunne ikke se foster, og ga samme råd som du fikk - å ta ny test om en uke. En uke gikk og jeg tok ny test (blodprøve med måling av HCG)- fremdeles positiv (hadde små blødninger innimellom her). To uker etter undersøkelsen hos gyn havnet jeg på sykehuset pga ekstreme smerter i magen. Det var svangerskap utenfor livmoren - og det endte med at en eggleder sprakk - så jeg måtte fjerne den. Jeg hadde mistet over 2 liter blod ut i magen, og hvis jeg ikke hadde kommet til sykehuset når jeg gjorde er det ikke sikkert at jeg hadde vært her i dag...

 

Håper for all del at du ikke kommer til å oppleve noe i nærheten av det jeg gjorde, men du bør passe på at du blir fulgt opp. Hadde jeg vært deg hadde jeg krevd å bli tatt målinger av HCG (blodprøve) med noen dagers mellomrom for å sjekke om nivåene stiger eller synker.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for deg

[ElinaN]

Hei Bea

 

Takk for rådet, jeg skal sørge for å få tatt blodprøver. Skjønner at det er utrolig viktig å bli fulgt opp. Håper at det ordner seg for deg og :-)

 

[opsi fødeklar]

Jeg har også vært hos en lite empatisk lege de siste dager. Dro for å få tatt en privat UL for å se om alt var bra, i uke 11. Hun tittet på skjermen og sa;) fosteret ditt er dødt. Vil du ha tabletter til å drive det ut eller inngrep?. Og det var det lissom..

'Men har hatt kjempeoppfølging hos primærlege og sykehus etterpå.

 

Klem.