Da var det over for denne gang.... :-(

[Anonym bruker]

Var på ultralyd i dag. Hjertet stod desverre helt stille på mini.... :-(

Så da var det over og ut for denne gang. Hvet ikke hva jeg skal gjøre. Dette er det verste jeg noen gang har vært med på... har mest lyst til å sove helt til det igjen lyser ett blått kryss mot meg og jeg har babyen i armene mine.. Mini døde forresten i uke 9.

[Anonym bruker]

Å nei, så ufattelig leit Håper du har noen ved din side og at dere kan ta vare på hverandre nå i den vanskelige tiden. Det gjør så vondt å miste, har opplevd det samme selv, også i uke 9 faktisk. Håper du snart får en ny spire og at sorgen da blir litt lettere i takle.

 

trøsteklem

[Hanne..]

Det var veldig trist å lese.

Sender deg mange gode tanker, og håper du blir fort gravid igjen..

[Jordbæret <3]

så leit å høre! Jeg vet hvordan du har det, jeg mistet min lille spire i mai i år. Da var jeg 11 uker på vei, og fosteret var 9 uker gammelt. Jeg så den lille på ultralyd, jeg så hode, kropp og de små beina som var lett bøyd under kroppen, men armene så jeg ikke. Det var så trist å se at det lignet en liten baby, men at alt stod stille. Ikke en liten rykning en gang.

 

Jeg skrudde av følelsene og ble kjempesterk. Jeg ble liggende en hel dag på sykehuset og mange ville komme og holde meg med selskap, men jeg kjente at dette må jeg være helt alene om, bare jeg og pappaen. Ellers ville jeg brutt helt sammen. Så tok de den vekk da og jeg dro hjem, helt tom. Jeg var ikke gravid lenger. Jeg ble sykemeldt en uke, men dro på jobb og var kjempekjekk en hel mnd. Så en dag ploppet det opp en påminnelse på mobilen min. Jeg skulle på ultralyd... Da kom alle reaksjonene jeg hadde undertrykket så lenge og jeg bare grein og grein.

 

Så du skal ta deg tid til å sørge. Ikke bry deg om det dersom noen sier at du var jo bare i 9. uke, det er da ikke så farlig å miste da. Alle som har mistet, vet at det gjør vondt. Veldig vondt. Så ta sorgen din på alvor, men ikke grav deg ned i den. Jeg fant mye trøst i å være på bim, og spesielt forumet for dem som har mistet. Der får du masse medfølelse og forståelse fra de som har vært og er i samme situasjon.

 

Det er kanskje en mager trøst nå, men du blir gravid igjen. Og snart er sorgen avløst av gleden over et nytt barn. Jeg er nå 19 fullgåtte uker på vei og tapet av den første spiren er nå bare et blekt minne. Men jeg husker hvor vondt det var.

 

Så jeg sender deg mange varme tanker nå i kveld. Ta godt vare på deg selv. Men ikke glem pappaen oppi det hele. Han kan ha mange tanker og følelser rundt dette han også. Ta vare på hverandre så kommer det nok snart en ny spire som er frisk og rask!