En fantastisk opplevelse...!

[TigerMum]

Nå er det nesten 3 mnd siden min lille pike kom til verden, og jeg vil gjerne dele historien vår med alle som vil høre. Og kanskje aller mest med dere som venter på den store dagen med skrekkblandet fryd - gleder dere litt og gruer dere litt - for dere kan legge frykten på hylla og bare se frem til en fantastisk opplevelse.

 

Vår lille pike hadde termi 20. august, og vil brukte sommeren på å pusse opp huset ferdig. Seneste kvelden før riene begynte, lå jeg på alle fire og la gulv i kjelleren. Det slo meg ikke en gang at hennes ankomst var så nær....

 

Natt til 1. august, og 3 uker før termin, hadde min sambo og jeg vidunderlig, deilig og fryktelig klumsete og upraktisk sex. Det skulle vise seg at det var det beste vi hadde gjort på lenge... For like etter vi var "ferdig" (finnes det noen bedre måte å si det på...?? )) sa jeg til han at "Jeg tror du kom borti noe der...". Så sovnet vi. Etter 30 min våknet jeg av at det var vått i sengen. Ikke så mye, bare litt, så jeg reflekterte ikke over at det var vannet som var gått. Stod opp, ryddet opp rotet og gikk og la meg igjen. Det ble liksom aldri helt tørt, og jeg fikk litt vondt i ryggen. Kl var rundt 01.30 om natten. Langt bak i hodet tenkte jeg at kanskje, bare kanskje, det er i gang....? Men det virket helt usannsynlig, da jeg var sikker på at vi kom til å gå laaaangt på overtid. Vondten begynte å bli litt vondere, og de neste delvis lå jeg og delvis gikk jeg naken rundt i huset og tok tiden. 4 min mellom hver vondt. Kunne det være rier da??? Kl 03 vekket jeg samboern min. Turde nesten ikke si det - var sikker på at han skulle tro jeg var tullete siden det var lenge før termin. "Jeg tror det er noe i gang" sa jeg - han var helt i ørske og ba meg ringe sykehuset. Heldigvis fant jeg papirene med det rette tlf nr mellom alt rotet vårt - ingenting var jo klart, bortsett fra en halvpakket bag som hadde stått klar sånn i tilfelle rottefelle....

De sa at siden jeg var førstegangsfødende og jeg mente at jeg bare hadde vondt ca 4 på en skala fra 1 - 10, kunne jeg vente en time og ringe igjen. Tok en dusj for å bote på smertene, det hjalp dårlig. Men jeg skulle ihvertfall være ren om dette virkelig var i gang.... Ubarberte legger og bikinikanter glemte jeg helt - hadde nok annet å tenke på...

En time senere vekket jeg sambo igjen og ba han ringe sykehuset - det var nå 2-3 min mellom riene, og jeg synes de var litt vondere. Vanskelig å si hvor vond, for jeg hadde aldri gjort dette før og hadde dermed ingenting å sammenligne dem med. Sykehuset sa vi kunne komme en tur, så vi pakket pikkpakket vårt og dro avgårde. I det vi satt oss i bilen kom riene som kastet over meg og ganske mye hestigere enn før.

 

Vi droppet hundene våre av hos svigers og satte kursetn mot sykehuset. Parkerte rett foran hovedinngangen på korttidsparkering, slik som de hadde sagt - kl var nå 0545 og riene hadde bare vart i litt over 4 timer. Jeg hadde en ri utenfor bilen, en utenfor skyvedørene, en utenfor heisen og en utenfor føden. Så løpe jeg ned korridoren - seøvsagt fikk vi badet helt i enden - og hadde en til ri der. Innimelleom to rier hilste jeg på jordmor og barnepleier. Sambo fikk papirer å fylle ut, mens de skulle måle hjertefrekvens og styrke på riene hos meg. Jeg tror jordmor raskt skjønte at dette gikk fort, så før hun gjorde det sjekket hun åpning. 5 cm allerede! Dermed ble sambo sendt for å parkere bilen på langtidsparkering - og fikk beskjed om å forte seg.

 

Den neste halvtimen var egentlig den verste. Riene kom som kastet over meg. Jeg husekt at en nabo hadde fortalt meg at "når du når 7-8 cm vil det føles som om du skal dø"... Og omtrent slik var det. Da jordmor sjekket åpning igjen - akkurat i det sambo peste inn døren fra parkeringen - hadde jeg full åpning. 5 cm på 30 minutter. Jeg hadde for det meste gått og stått meg gjennom alle riene helt fra starten, men nå måtte jeg opp på en trilleseng for å bli trillet inn til føden. Korridoren føltes som verdens lengst, og på veien fikk jeg den første pressrien. Det føltes helt umulig å ikke presse - og i mitt hode husker jeg at jeg skrek nedover hele korridoren at de måtte få rompen i gir, for jeg MÅTTE presse. I føklge sambo var korridoren bare 5 meter og jeg skrek slettes ikke )

 

Vel inne på fødestuen klatret jeg over på fødesengen på alle fire, og der ble jeg stående. Jeg hadde ingen intensjoner om å flytte meg en cm. Jordmor spurte om jeg ville legge med ned, men det var helt uaktuelt. Barnet ville ut nå og nå MÅTTE jeg presse. Jeg husker at jeg plutselig fikk panikk for å revne, og sa til jordmor at det måtte hun sørge for at jeg ikke gjorde. Jada sa hun )

 

Etter en pressrie med pressing fikk jeg det for meg at dette er klin umulig. Fysisk umulig å få en vannmellom ut et hull på størrelse med en plomme.....! I følge jordmor var det litt for sent å tenke på det, og selv oppi tåke skjønte jo jeg også det..... På den 4 pressria fikk jeg kjenne hodet i åpningen, og på den 5 ria kom hele jenten i en stor plump. Jeg gråt gøedestårer over at det var over - glemte helt å høre etter om hun skrek. Det hadde sambo kontroll på.

 

Der var hun kl 0645. Litt over 3200 gram og 48 cm lang. Helt perfekt. I det hun kom ut forsvant absolutt all smerte - det vare bare lykke. Sambo klippe navlestrengen og så ble hun lagt til puppen for å spise med en gang. Helt surrealistisk og helt fantastisk.

 

Hele fødselen tok 6 timer fra første ri til hun var ute, og vi rakk sykehuset akkurat en time før hun kom ut. Jeg tror de kaller dette en styrtfødsel, jeg kaller det en drømmefødsel. Har alltid sagt jeg bare skulle ha en, men nå kunne jeg tenke meg fler. Det sa jeg allerede nonen timer etter fødselen.

 

Til deg som fortsatt venter og gledegruer deg - ikke gjør det, bare gled deg. Ja, det er vondt og slitsomt, men likevel fantastisk. Du finner krefter inni deg selv som du aldri har drømt om og som du ikke vet finnes.

 

3 mnd senere er veslejente neste 6 kilo, spiser som en voksen mann, dykker på babysvømming, smiler og sier "røøøø" og "da!". Jeg kan bare avslutte som jeg begynte - dette var, og er fortsatt, en fantastisk opplevelse! )