Jeg orker ikke mer, nå gir jeg opp

[LilleVakreAnna]

I 2 helt jævlige år har vi prøvd å finne ut hvorfor vi ikke kan få barn, og håpa vi skulle finne noen som kunne hjelpe. Det eneste som har skjedd er at vi får konstant nye og forskjellige beskjeder fra alle vi snakker med, og alt blir værre hele tida.

 

Vi ble henvist til RH for utredning, men der har alt bare gått dårlig. Vi har hatt en heks av en lege og til slutt sa jeg til mannen min at hvis jeg måtte dit igjen kunne han bare glemme at det ble noe prøverørsforsøk.

 

Så har vi prøvd Medicus, og de er hyggelige der, men hele tida er det ting som blir gjort om på. Først sa de at ivf holdt i massevis, så ble det pluttselig icsi, sjøl om den siste prøva til mannen min var bedre enn den forrige. Så i går ringte de og sa at anaysen av mannens kromosmprøve var mislykket (feil under analysen), så han må ta ny.

 

Nå har oppstart blitt utsatt 3 ganger, jeg har begynt å spotte nå og venter mens på lørdag, men det går sikkert til helvete denne gangen også, fordi de ikke fikk analysert prøva. I tillegg var det nå oppdaga en infeksjon hos mannen min. Jeg aner ikke hva det har å si.

 

Etter å ha mast, tatt 1000 telefoner og PRØVD å skjønne noe av dette trur jeg bare jeg gir opp. Jeg ORKER ikke mer, har ikke krefter eller motivasjon til å narre meg sjøl en gang til for å tru at NESTE måned, da skal vi KANSKJE prøve å komme i gang.

 

Det er bare så ufattelig jævlig å ha det sånn!!!!!!!!!!!!!

[Gjest]

Sender noen trøstetanker til deg

 

Ikke gi opp!!!! Det ordner seg helt sikkert for dere

[Abelone76]

 

Vet ikke helt hva jeg skal si, for vi har akkurat kommet igang med denne prosessen. Høres ut som om dere har vært uheldige...men plutselig en dag så løsner det!!!!! Ikke gi opp, prøv å gi f... i sure leger!!!

 

Lykke til:-))))))))))))))))

[M m/baby i magen]

Føler med deg Agnes, skjønner at du må være veldif frustrert. Vi skal begynne med dette sirkuset nå. Jeg kjenner at jeg har litt betenkeligheter med opp og nedturene, er litt pessimist og tror selv det bare blir nedturer. Det som er så frustrerende er at jeg ellers er ganske sterk, men når det kommer til dette, er liksom alt utenom vår makt...

 

Har lest andre innlegg som du har hatt Agnes, kjenner meg veldig igjen i tankene du beskriver.

 

Vil bare si at du er ikke alene...

[LilleVakreAnna]

Takk for svar, Maja. (dere andre også sjølsagt!!) Det høres ut som vi tenker ganske likt. Jeg er vel også egentlig en ganske sterk person, har alltid takla livet mitt bra, sjøl om det har vært opp- og nedturer før også. Men nå er det akkurat som jeg står bak en svart vegg, ikke kan jeg få gjort NOE med noe av dette, og vi aner ikke hvordan det kommer til å gå. Antagelig sitter vi der om 4 år og alt er like jævlig!!!

 

Jeg klarer ikke å tru at vi kan lykkes med prøverør, så egentlig er det mest riktig å bare la være, og gi opp alt sammen.

Skulle ønske jeg kunne bli lobotomert, slik at jeg ikke ønsket meg barn lenger.

 

Åååååååå, i kveld er jeg så RASENDE på livet at jeg sitter her og skjelver!!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Agnes .

Det er neppe noen trøst,men opp og nedturer er det mange av

for mange av oss.Og desverre møter man leger /profesjonnelle underveis,som aldri skulle vært i den stillingen de er i.Aldri skulle ha jobbet med mennesker...Men det jeg likevel vil si til deg Agnes,uavhengig hvordan denne kronglete veien vil ende for dere.

Prøv det som prøves kan.For uansett utfall er det lettere å leve med senere,at ingenting har vært uprøvd.Vanskeligere å leve med det motsatte,og det kan igjen bli noe man klandrer seg selv eller hverandre for...Så jeg håper trenden skal snu snart for dere,og at dere vil lykkes.

Mine beste ønsker til dere.

Hilsen

[neutral]

 

Hei:)

 

Jeg fikk min lille prins etter å ha prøvd i nesten 3 år og 5 IVF forsøk.

Hadde 4 ordinære forsøk på sykehuset i Hgsd, men det gikk ikke der.

 

På den hvite hesten som kom ridende vår vei satt Jon Hausken;o) Han snudde helt om på absolutt alt og trengte kun 1 forsøk for å få lille Ole til å bli værende hos meg i 9mnd.

 

Nå er lille Ole 10 uker og smiler til meg hver dag:-)

 

Jeg anbefaler Hausken - det er mitt eneste råd. En kan si hva en vil, men han er noe for seg selv. Bare ta en prat med han, og du vil føle deg som en helt annen person som er havnet i en ny og spennede verden, en verden full av håp - jeg lover:)

 

www.ivfhausken.no

 

 

LYKKE TIL!

 

 

 

 

[M m/baby i magen]

Hei igjen Agnes,

 

Jeg forstår deg så utrolig godt, skulle mange ganger ønske at vi ikke ønsket oss barn, at det var vårt bevisste valg. Men det er jo ikke det, Livet føles bare så urettferdig noen ganger.

 

Jeg tenker også at IVF/ICSI ikke vil funke for oss, jeg tar til meg de historiene om de som ikke klarer det (burde jo ha sugd til meg solskinnshistoriene). Tenker at jeg tar IVF/ICSI for at jeg ikke skal sitte på gamlehjemmet å ange på at vi ikke prøvde...vet at dette ikke er riktig innstilling foran et forsøk. Men jeg tror jo at jeg blir litt mer optimistisk når jeg begynner på medisiner osv. Men er nok negativ for å beskytte meg selv, slik at ikke skuffelsen skal bli for stor...

 

Men Agnes disse tankene hjelper ikke på humøret, vi må nok bare prøve å se så positivt på ting som vi kan, men likevel godta at det vil gå opp og ned...

 

Sender deg en god klem jeg :-)