har vært å tatt første pille. (min erfaring)

[kaos83]

Jeg tenkte å ligge ut min erfaring så langt i håp om å hjelpe andre med alle de spørsmål mann har når mann skal ta verdens vanskeligste valg.

 

Jeg er 24 år og har et barn fra før, far til barnet har og så et barn fra før og vi hadde kun vært sammen et par mnd da jeg fant ut jeg hadde blitt grAVID. jEG TÅLER INGEN FORMER FOR PREVANSJON IKKE EN GANG SPIRAL OG KONDAMENE HAR HATT EN tendens til å dette av , sprekke osv, vi har prøvd mange typer, men det gikk jo som det måtte gå. Jeg ble altså gravid. på dette tidspunkt hadde kjæresten min bare vist de beste sider av seg selv, og jeg tenkte at dette er mannen jeg vil gifte meg med. han er den jeg kan få det best med, og jeg så for meg et godt liv. Når vi var sammen både med og uten ungene var det omtrendt som det eneste som manglet var at det datt en harpespiller ned fra himmelen og spilte søt musikk...

Så ble jeg gravid, og det viste seg at han har tidligere hatt et stort problem med hasjrøyking, det viste jeg da vi ble sammen men jeg sa til han at så lenge han hadde sluttet med det hadde ikke det noe å si. For å gjøre en lang historie litt kortere. Når han røyker er han akkurat som han har en personlighets splittelse... Han kommer seg ikke på jobb dagen etter og kan sove i et døgn uten å våkne av tlf eller noe. Han lar bare vær å gå på jobb uten å gi beskjed. Så for å vise hvor jævlig likegyldig han blir vil jeg fortelle at jeg på fredagen hadde kraftige blødninger og på legevakten sa de at barnet var dødt og på mandag skulle jeg finne ut om det stemte eller ikke. De fant ut at alt var bra og jeg ringte og ringte, og syns det var rart han ikke hadde tatt tlf, dagen ble til kveld og jeg hørte ingenting, da jeg tilslutt ringte søsteren og hun gikk opp til han og der lå han å sov kl var da halv ni om kvelden...

Jeg ble helt i fra meg for da jeg så den lille på ul hadde jeg bestemt meg for å ha barnet og var glad selv om vi ikke lengre var sammen, tenkte jeg at vi får vel ordnet det. men nå begynte jeg å tvile på om jeg i det hele tatt ville gi han ansvaret for et spebarn alene... ikke det han er en super far for sin datter og røyker ikke når han har henne, men den sjansen vet jeg ikke om jeg ville ta....

 

så tirsdag dro jeg på sykehuset for å ta abort, hadde med meg min beste venninde og det var godt Var masse venting og jeg ante ikke mye om hva som skulle skje. først fikk jeg kommme inn til en sykepleier som forklarte at den medisinske typen abort var den beste for kvinne kroppen og at de var godt bort fra den kirurgiske mer og mer. så var det mer venting og deretter inn til legen som snakket om prevansjon og tok en gynokologisk undersøkelse for å finne ut at jeg var 9+3 uker... det var godt for jeg trodde jeg var 10+6. deretter skulle jeg inn på det rommet å ta den første pillen. jeg klarte det ikke jeg bare gråt og gråt fra jeg kom til jeg gikk hjem. og de sa jeg fikk lov å komme tilbake på onsdagen (dagen etter) Og det var igår, da gikk jeg rett inn og tok den. Nå skal jeg opp igjen på fredag og ta de 4 vaginal tabelettene som støter embroyet ut.

 

Jeg føler jeg har tatt riktig avgjørelse. men jeg ønsker overhodet ikke dra opp igjen på fredag. jeg håper at alt bare kan gå videre som om jeg ikke tok pillen, klarere ikke fokusere eller konsentrere meg. For selv om valget er riktig gjør det ondt som fanen. Nå har jeg ikke spist på tre dager og det lill jeg får i meg spyr jeg opp igjen med en gang.

kan ikke en gang drikke noe. jeg lurer på om det noen gang kommer til å gå over, den smerten jeg føler i hjertet mitt...

 

når det er sagt snakket jeg med en healer som sa at hvis et barn virkelig vil til verden så får mann ikke til å ta abort. Da vil mann heller ikke oppleve spontan abort.

Jeg vet det er ulogisk men jeg klorer meg for øyeblikket fast i den teorien...

[Gjest]

Hei!

 

Det var en trist historie, synd at ekstypen din er så ansvarsløs..

 

Så du ønsker ikke å gjennomføre aborten nå? Er det det du mener? Jeg leste om den pillen en får i felleskatalogen, og der står det at det er den pillen som "avslutter" svangerskapet, men der står også at om kvinnen ikke ønsker å gjennomføre svangerskapet, kan ikke misdannelser utelukkes. Så det betyr jo også at pillen nødvendig vis ikke dreper embryoet.

Du kan nå se selv:

http://www.felleskatalogen.no/felleskatalogen/?mainpage=/felleskatalogen/show.do%3Ffilename%3D/content/preparat-register/P/Pergotime_Serono_84048.html

 

Håper det ordner seg for deg, og masse lykke til!