soving...

[Anonym bruker]

Føler meg så mislykka som ikke får sønnen min til å sove i egen seng... Hver gang helsesøster prater om hvor viktig det er, eller når det f.eks dukker opp på tv`n, så føler jeg at jeg må prøve.

Han sover i egen seng, like ved siden av meg. Når han våkner så legger jeg han ned. Men hvis det ikke går, så tar jeg han over i vår seng. Jeg orker bare ikke å holde på.... Han kan skrike i timesvis. Jeg sliter med depresjon, og føler at jeg går helt i stykker innvendig noen ganger. Gråten hans skjærer meg langt inn i sjela mi, og jeg øsnker meg bare laaaaangt bort. Føler at livet mitt er helt borte. Kan jeg ikke en gang få være i fred, når jeg legger meg til å sove..... Uff, dette hørtes veldig stygt ut. Men det er sånn jeg tenker noen ganger.

Noen sier til meg at jeg bare skal ta han opp i senga vår, og heller tenke på at jeg trenger søvn. Mens andre får meg til å føle at dette er skikkelig "feil". Jeg er så lettpåvirkelig, og klarer liksom ikke å slå meg til ro med at jeg gjør ting bra nok...

 

Vibeke

[Gjest]

Hei!

Hvor gammel er sønnen din, og hvorfor ligger han på samme rom?

 

[Tpop]

Hvorfor skal han ikke ligge på deres rom da?(ikke sikkert det var det du mente med spm heller da:)) Jeg hadde blitt gal av å måtte løpe inn på naborommet flere ganger pr natt hvis man har en som våkner ofte f.eks.

Og over til innlegget til HI. Jeg fikk råd om å la vår ligge i senga vår slik at jeg fikk meg litt søvn, han kom fort inn i en rutine da så det ble nå ikke ofte det skjedde. Jeg blir mannevond av å ikke få nok søvn og blir skikkelig deppa og ustabil i humøret. Har ingen depresjon, men det svinger veldig allikevel, og er obs på om det utvikler seg til det(da jeg har vært deprimert en gang tidligere og kjenner kroppen min godt etter det), men alt avhenger av søvnen. Tenker av og til om kvelden når jeg legger meg :Ååååå, off tenk om jeg bare kunne få sovet til jeg våknet av meg selv en natt og slippe og amme og være våken, så du er ikke alene om å være oppgitt over dette her og gjør det du føler er best for deg og din. For når du har det bra/bedre så har han det også bra.

[Anonym bruker]

Sønnen min er 1,5 år. Vi har ikke hatt mulighet til å ha han på noe annet rom foreløpig. Men vi jobber med saken. Det tar bare litt tid å gjøre i stand....

 

Vibeke

 

[Anonym bruker]

Det gjør vel ingen ting om han ligger i sega deres, og dere syns det er ok! Vi må slutte å bry oss så mye om hva andre syns, og stole mer på oss selv. Vi har ei jente på 2,5 år og hun sover også av og til i senga våres. Det er bare kos syns vi!