Er det verd å ta redselen opp med sykehuset?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nummer 2. Jeg har ikke angst, men jeg gruer så veldig til fødselen.

 

Da det første barnet vårt kom for to og et halvt år siden tok fødselen lang tid fordi hun var så stor (4,5 kg) og det tok timesvis før hun kom så langt ned at jeg fikk presse. Fikk epidural, den slo ut venstre bein, og jeg fikk ikke (kunne ikke) stå lent over senga som jeg hadde gjort fram til da. Ble plassert på rygg, med beina oppi sånne holdere som jeg absolutt ikke ville ha. Pressriene ble borte og jeg måtte presse på kommando. Kjente at jeg sprakk, men fikk beskjed om å presse likevel, og hele opplevelsen var et mareritt. Kragebeinet på vesla knakk, hjertelyden ble borte, og da babyen kom ut sprang jordmor og lege rett ut med henne og mannen min og jeg ble alene igjen.

 

På undersøkelse ved sykehuset seinere i forbindelse med dårlig sying ser en gynekolog over partogrammet mitt og mumler "Ja-a, dette var jo en helt normal fødsel." Jeg ble helt satt ut. Spurte etterhvert om hvordan det ville være å føde en gang til i og med at jeg er skjevt sydd, og fikk beskjed om at når man først har født ett stort barn er det ingen problemer å føde et stort barn til.

 

Er det noen vits i å ta opp dette med sykehuset?

[Anonym bruker]

Meg igjen. Det gikk bra med barnet, altså. De fikk pusten i henne, og hun fikk armen i fatle :-) Aktiv og fin i dag.

[Anonym bruker]

Så bra at det gikk bra med jenta! :-)

 

Jeg reagerer veldig på legens uttalese...hva pokker vet han om hvordan fødselen din opplevdes? Han har bare partogrammet å se ut i fra og på partogrammet kan en traumatisk fødsel se helt "normal" ut men fremdeles ha opplevdes som et mareritt for kvinnen. I ditt tilfelle skjedde det i tilegg komplikajsoner, skjønner ikke hvordan han kan si at det var en normal fødsel....

 

Ja det er verdt å ta det opp, jeg skjønner godt at du er bekymret! Håper du møter på mer forståelsesfulle leger eller jordmødre enn den legen du møtte på nå sist.

[Anonym bruker]

Ta det opp med sykehuset!!! Ring og snakk med en jordmor der du skal føde!! Jeg har blitt tatt på alvor til nå (har vært på ultralyd der jeg tok opp at jeg MÅTTE snakke med noen, og jeg fikk time med en gang) Nå har det seg sånn at jeg griner bare jeg kommer inn i koridorer der det lukter sterilt, eller hører "alarmer" som går på sykehus... Griner til og med når jeg er på kontroll til jordmor... Så jeg er ikke i tvil om at jeg bare må snakke om dette med noen. Jeg hadde også en såkalt "normal" førstefødsel på 24 timer... Jenta var dårlig og ble liggende på nyfødt-intensiv i en uke... Men min "normalfødsel" var veldig traumatisk for meg, selv om mange vil kategorisere den som veldig normal. Jeg kan av og til tenke fornuftig og si til meg selv at "dette går bra" Men når jeg ser hvite frakker og tenker på det ansvaret det er å føde et barn, får kroppen min helt "hetta" Skjelver og gårter... Huff og huff...

Tror det kan hjelpe mye å vite at de jeg møter når jeg skal føde, vet om hvordan jeg har det.. At de tar meg på alvor. ...

Lykke til...

Skal skrive igjen når jeg har vært på samtale hos jordmor/omvisning på sykehuset i desember...

 

[m vestfold]

Ja ta det opp med sykehuset. Jeg har to fødsler bark meg og kjente at da jeg ble gravid med nr tre så begynte jeg å bli redd. for at dette ikke skal utvikle seg til fullstendig angst tok jeg kontakt med sykehuset. Der har jeg fått snakket om det jeg synes er vanskelig og skal også ha flere samtaler med jordmor fram mot fødselen. Nå er jeg mye roligere.

Be om å få en samtale med jordmor og si at du er litt redd, da vil de ha det i tankene når de setter opp time for deg.

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her. Tusen takk for svar alle sammen! Det er godt å få luftet tankene.

 

Nå er jeg 12 uker +1 og har ikke hatt drømmer om fødsel og kaos på en stund, slik jeg hadde før jeg skrev innlegget. Jeg skal på UL i januar, og i den forbindelse tror jeg at jeg skal be om å få en samtale med en jordmor.

 

Lurer på om det er en fordel å få snakke med den jordmora vi hadde under fødselen, eller om det er bedre å snakke med en annen/nøytral jordmor?

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å snakke med en jordmor! Jeg har nesten samme opplevelse. Hjalp veldig å få snakket med jordmor, de fleste sykehus har et "angstteam" som er gull verdt i mine øyne!

[Anonym bruker]

Jeg har vært i omtrent samme situasjon som deg, og har valgt å ikke ta det opp. Tellet lenge på knappene om jeg skulle gjøre noe eller ikke, men fant ut at det som fungerte best for meg var å prøve å skyve det lengst mulig unna- og tenke at det går som det går allikevel. For meg ble det slik at jo mer jeg grunnet over det, jo verre ble det... og jeg er ingen snakke-person- tanken på å måtte snakke om fødselen igjen og igjen ble på en måte like ille som å forsøke å glemme den.

 

Det passer sikkert ikke for alle, og jeg har jo ikke passert selve testen ennå (er fremdeles noen uker igjen til fødselen), men jeg er i hvert fall langt roligere nå enn jeg var i starten.

 

Uansett hva du velger, så håper jeg du får en mer positiv opplevelse enn sist:-)

 

miA

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her igjen.

 

Har akkurat ringt sykehuset og bedt om å få en samtale, og jordmora som svarte telefonen var så grei, og det var ingen problem eller spørsmål. Likevel sitter jeg her og griner. Det er kanskje en bekreftelse på at jeg trenger å bearbeide opplevelsene rundt fødselen. Trodde ikke jeg skulle reagere sånn på å bare ringe.

 

Lykke til med fødselen din miA. Vi er forskjellige, og jeg respekterer og forstår din måte å takle det på også.

[Anonym bruker]

Så bra at du ringte og fikk en samtale! Jeg skal til samtale om 14 dager, mannen min blir med. Jeg kommer sikkert til å bli helt satt ut når vi kommer til sykehuset, gråte og riste.... (Meg som skrev lenger opp) Noe som jeg synes har hjelpt, har vært å gå på noen ekstra ultralyder, oppleve det å være på sykehus/privatklinikk og faktisk klare å ikke være livredd.... Å være på 3d ultralyd var en enorm opplevelse, og etter den, tenkte jeg faktisk at jeg gledet meg til terminen nærmer seg og jeg snart skal få se barnet på ordentlig.

Jeg vil si jeg er like redd for selve fødselen, men jeg er blitt mer positiv i forhold til det å være gravid og å nærme seg termin. Jeg håper (og tror kanskje) jeg kan legge redselen delvis på hylla etter noen samtaler på sykehuset. Det hadde jeg ikke trodd for noen måneder siden.

Lykke til !

Hold meg oppdatert!

Jeg skal skrive hvordan det gikk på samtalen om 14 dager!