Når far bruker amfetamin..

[Anonym bruker]

jeg er gravid og mor til ei jente på 2 år.

pappan har etter et sykehusopphold for noen år siden blitt avhening av rusmidler,nå har det tatt helt av,han bruker amfetamin og nå prøver han seg på avrusing selv,så dette er er veldig tøft for meg å takkle!

Vet ikke hvordan jeg kan støtte han,synes det er litt vanskelig siden jeg ikke aner hva han går igjenom!

 

Dere som vet litt om dette,kan dere forklare meg om hva som kan gjøres for å gjøre avrusingen lettere?

Er det normalt at man ikke kutter helt ut,men trapper ned?

 

Føler meg sikkelig slem og egoisktisk til tider,siden jeg oppi det hele er gravid,hormonell og får lite søvn å spiser lite siden jeg har så mye annet å tenke på!

Blir sint for at han ikke gjør det han skal på jobb,hjemme med datteren vår og han sovner i tide å utide,han ser veldig sliten/dopa ut(noe som gjør at jeg blir flau),han er aldri hjemme sammen med oss,han betaler ikke regninger og jeg blir så lei!

Er sikkelig deprimert fortiden selv,og har problemer med å ikke skylde på han.han sliter meg helt ut(psykisk) og jeg har vanskelig for å holde alt for meg selv for å hjelpe han,men hans problemer!

 

Noen som vet hvordan man skal takkle en sånn situasjon?

 

 

[Anonym bruker]

I rusomsorgen er det vanlig at man forlanger at folk skal kutte tvert, men for ritalinbrukere blir det anbefalt å trappe ned. Bli klok på det den som kan.

[Anonym bruker]

Sett hardt mot hardt. Forklar ham hvorfor du ikke kan leve med ham så lenge han holder på sånn, at han ikke kan ha ansvar for sine barn når han går rundt og er høy hele veien. Be ham f.eks. om å flytte vekk og ta kontakt når han har skjerpet seg. Vet det ikke er lett, men av erfaring vet jeg at det er det eneste folk i hans situasjon trenger - harde ord som de kan virkelig tenke over. Da går det noen bare en uke, så er han rusfri og klar til å ta ansvar :-)

[Anonym bruker]

Min mann kuttet tvert den dagen vi ble sammen. Han hadde da vært våken i 4 måneder, og har en 12 år lang 'karriere' bak seg som misbruker. Ingen abstinenser, ingenting. Fordi han ville det. Det er det som er cluet, han må ville det selv, være sterk, og heller fylle livet sitt med andre ting. Her kan du hjelpe ham med å finne på ting og være tilgjengelig. Synes for øvrig det høres rart ut at han aldri er hjemme, hvordan vet du at han ikke ruser seg da?

 

Jeg har selv brukt amfetamin i min ungdom og hadde ingen problemer med å slutte. Jeg opplevde heller ingen abstinenser. Setter han sprøyter eller putter han det i nesa?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig hadde han ikke abstinenser. Man får ikke abstinenser i den forstand av amfetamin. Man kan oppleve å få litt sosial angst i verste fall. Utmattet er man og som regel, hvis man har brukt mye av det i lengre tid. Man da er man utmattet på det med og uten.

[Anonym bruker]

så ingen får abstinenser? Han har depresjoner fra før og angst!

Han vil ikke være hjemme å kjede seg når han prøver å slutte,sier han blir rastløs og kjeder seg,siden han ikke får sove uansett,så må han ha noe å gjøre for å ikke tenke på å ta noe!

Kan jo ikke vite at han ikke ruser seg,men kan jo ikke tvinge han til å være hjemme hele tiden uansett,jeg har heller ikke mulighet til å passe på han døgnet rundt!

 

vet ikke hvordan han tar det,men han setter ingen sprøyter,har ikke sett noe som gjør at jeg tror det heller,da stikker han ihvertfall på plasser jeg ikke ser!

[Anonym bruker]

Så ikke pass på ham døgnet rundt da.

[Anonym bruker]

saklig du var da!

[Anonym bruker]

Hva var det som var usaklig med det?

[Medavhengig mor]

Nedtrapping er normalt. Da blir man vandt til å få mindre og mindre doser. I behandling blir rusmisbrukere som regel trappet ned på C-preparater; for å døyve de værste abstinensene.

 

Å kutte ut på egen hånd er tøft. Og jeg tør å påstå at det er kun de færreste og sterkeste som klarer det. Min kjæreste greide det ikke. Han prøvde - men etter å måtte innse at han faktisk var for avhengig, så tok rusen enda mer overhånd.

 

Som sagt, jeg vet hva du sliter med. Jeg har selv vært i den samme fortvilte situasjonen. Hørt på lovnader at det er siste gang, at han elsker meg og ungene høyere enn rusen, men til syvende og sist var det alltid rusen som vant kampen.

 

Min samboer dro i behandling i august i fjor, til en institusjon som følger Minnesota-modellen - Anonyme Alkoholikeres behandlingsopplegg. Her var han i 2,5 måned. Etter han kom hjem går han ukentlig på AA og NA (anonyme narkomane)-møter pluss at vi går i Ettervern-gruppe sammen. Her er vi sammen med andre rusavhengige og deres nærmeste. Min samboer har nå vært RUSFRI i 14 måneder og jeg er så stolt av ham. Han er en flott familiefar og en fantastisk kjæreste.

 

Jeg har mest lyst å gråte når jeg tenker tilbake på hvordan situasjonen var for et 1,5-2 år siden. Han var aggressiv, sint, ufølsom, brydde seg ikke om oss, gikk glipp av fødselen til vår datter, løy, manipulerte osv. Og det verste av alt; jeg forstod ikke HVORFOR ei heller hvor uutholdbar situasjonen faktisk var. Jeg hadde ikke snøring at han var så ute og kjørte. Klart jeg visste at han var veldig glad i ølflaska og kunne ha problemer med sprit, men jeg forstod ikke hvor avhengig han faktisk var. Min kjæresten brukte også amfetamin pluss piller for å roe seg ned; dempe angst, få sove og generelt for å "reparere."

 

For deg som pårørende så finnes det al-anon – pårørende-gruppen til oss som lever eller har levd med alkoholikere/narkomane. Her treffer du andre som har hatt det sånn som deg. Sjekk al-anon.no – så finner du et møte for deg. Selv om det ikke er du som sliter med rusmisbruk, så er du også ”syk” – fordi sykdommen alkoholisme/narkomani også tærer på de som er rundt. Mistanken, utvissheten, redselen – den er altoppslukende.

 

Ta kontakt med meg via persolig mail om du vil det. Sjekk også ut narkoman.net - dette er ei veldig bra side med masse info om rusmidler samt et aktivt forum for rusmisbrukere og pårørende.

[Anonym bruker]

Hvis han er våken hele tiden så går han vel på det - de pleier å få sove når de slutter. Sliter han med angst og depresjoner er det dummeste han kan gjøre å ruse seg. Rus sliter enormt på psyken og gjør absolutt ingenting bedre.

 

Synes også du burde gi ham et ultimatum. Krev at han legger seg inn til avrusning, og at han holder seg rusfri når dere bor sammen. Selv om min mann sluttet av seg selv, så har jeg sagt klart i fra om at han begynner igjen så må han flytte. Jeg orker ikke å leve med en speedfreak som er våken 24/7 og finner på alt mulig rart. Og spesielt ikke når vi får barn.

 

Du må nesten belage deg på at du kan komme til å bli alene. Narkotika er en sterk konkurrent, og det finnes faktisk de som velger rusen over familien. Sier ikke at du ikke skal gjøre alt for å hjelpe ham, men du er nødt til å være både sterk og streng. Du kan faktisk ikke slutte for ham, det må han klare selv.

 

(samme som 17:42 23.10.2007)

[Anonym bruker]

Kjæresten jeg nå er gravid med var avhengig av amfetamin før., han brukte sprøyter og ble en helt annen person en han egentlig er.

 

han prøvde å trappe ned først for å slutte selv, men det funka dårlig. så han måtte bare kutte tvert når han først bestemte seg. tror det er bedre, for når du har amfetamin i deg (hvertfall når du setter det i blodåren) så blir du litt kokko oppi hodet og klarer ikke ta de riktige avgjørelsene som oftest. så da er det lett å gjøre noe dumt og starte å trappe opp istedenfor ned.

 

til deg som skriver at kjærsten din hadde vært våken i 4 måneder.. eh, det er faktisk ikke mulig. så da tror jeg han overdriver veeeldig. jeg vet det går ann å være våken i rundt 2 - 3 uker, men 4 måneder går faktisk ikke an. måtte bare kommentere det..

 

Og til deg som skriver at man ikke får abstinenser av å avruse seg på amfetamin, det er jo også bare tull. kroppen er vant til å få tilført dette sentralstimulerende middelet. det er også sån at med amfetamin så vender kroppen seg til det og trenger etterhvert mer og mer for å bli like speeda. da er det jo logisk at man også får abstinenser når kroppen plutselig ikke får dette stoffet lenger som det har blitt vant til.

Det mest normale er å føle seg helt totalt utmattet, og bare sove og sove og sove. og å spise en del imellom, for det har man jo som regel ikke gjort så alt for mye av når man har rusa seg.

 

Jeg ville anbefalt at typen din holder seg hjemme, å avruser seg der. for han trenger masse hvile og ro og jeg ville tro at nervene hans ikke hadde orket å gå ut av døra i det heletatt. det er noe dritt, jeg vet hva jeg snakker om, men om han virkelig vil bli nykter så klarer han det!

 

kjærsten min har vært helt fri fra det der nå i snart et år og man vet jo aldri, han kan jo falle tilbake, men jeg har tatt sjansen på at han klarer det så da får jeg bare håpe. er jo ikke opp til meg når alt kommer til alt. Og om du ikke takler å gå igjennom dette når du er gravid, så kankje du bør be han legge seg inn på en avrusningsklinikk så du og ungen din på 2 år kan ha det sån nogenlunde ok. er jo viktig at du ikke blir utslitt psykisk osv nå som du er gravid. viktig å ta vare på den babyen som kommer også!!

 

jeg signerer med anonym her kun i hensyn til kjærsten min.

[Anonym bruker]

Samboeren min brukte amfetamin da vi møttes. Jeg ga han beskjed om at hvis det skulle bli noe seriøst mellom oss måtte han kutte det ut. Noe han også gjorde. Du som sier at man ikke får abstinens når du kutter ut amfatemin tar feil. Abstinensen ved avrusning er bla trøtt og sliten, man kan også bli irritabel/agressiv. Han kunne sove døgnet rundt, i begynnelsen skjønte vi ikke at dette var abstinenser. Men ble fortalt dette i ettertid fra rus pol klinikk.

Samboeren min har nå vært uten i 3 år og jeg vet at han har vært uten,hadde han brukt hadde han ikke sovet og det skal jeg love deg at han gjør :-). Etter at han sluttet har han også lagt på seg ca 25 kg.

Men han vet også at hvis han tar amfetamin igjen så må han flytte, det har jeg sagt klart i fra om hele tiden.

Jeg visste ikke hva han gjennom gikk da han sluttet, siden jeg aldri har brukt noe selv.

Det har vel vært et par episoder når vi har drukket alkoholsom han har hatt litt lyst på amfetamin, men da har jeg vært der og prata med han om det og hva han da mister. Han mister ikke bare meg, men også barna.

Synes det var slitsomt og tøft i begynnelsen når han bare sov og sov. Jeg holdt på å bli gal, jeg var nok endel irritert da men det merket ikke han for han SOV. Nå ser vi tilbake på det og ser hvor fint dette gikk, men jeg har støttet han og stått ved siden av han hele tiden. Dette var spesielt slitsomt når jeg var gravid. Ble gravid mens han fortsatt var under avrusning.

Nå har vi det helt topp,nå står faktisk han også opp med ungene om morran og jeg kan sove litt. Han er aktiv med ungene, men han ville jo dette selv.