NM i OL i hormonell

[Skurvelurven]

Nå går det helt over stokk og stein her. Jeg gråter for aaalt jeg leser og ser på tv, og skjeller ut alle som gir meg sjansen.

Sendte en melding til barnefar hvor jeg skrev at jeg hatet ham (han irriterte meg på msn), for så 15 minutter senere spørre om han kunne være med til obs så jeg fikk kjøpt mat. Han spurte om jeg ikke hatet han lengre, og jeg svare "jo, men jeg må jo ha mat for det".

Mamma fikk så hatten passet på sms da hun prøver å finne ut når keisersnittet er, og jeg truet med å løpe opp og ned trapper til ungen kommer sånn at hun kan bli fornøyd. Så hyyyylgråt jeg 10 minutter i senga fordi verden var et drittsted.

Så ringte barnefar og spurte om jeg var i bedre humør, og da fikk han også inn med teskjeer hvor synd det er på meg og kroppen min.

Og nå sitter jeg her og bare ler av meg selv og synes synd på alle menneskene som må omgås meg i de tre neste dagene.

Her om dagen var jeg til og med på vei ut av bilen for å banke noen som snek i køen i rushtrafikken, men det var for slitsomt å reise seg opp. Noterte ned bilnummeret sånn at jeg kunne finne ut hvor vedkommende bor og ta meg av han/hun senere. Knegg knegg:)

Jeg er egentlig et rolig og sindig menneske, og nå ser mennesker på meg med litt sånn redsel i øynene. Jaja, godt det snart er over:)

 

[<3LillePrins<3]

Ojojoj, dette var jo akkurat som å lese historien om meg i disse dager! Dine venner og familie slipper unna med noen dager! Jeg har ennå tre UKER igjen, og jeg veeet jeg er så lei å ha med å gjøre at jeg prøver å la folk være i fred for meg og mine hormoner. det verste er at jeg skjønner at jeg er en monsterbitch til tider, men allikevel synes jeg alle bør få høre akkurat hva jeg mener og hvor landet ligger, hvor forferdelig jeg har det, og IKKE MINST at barnefar får høre hver dag at alt han sier og gjør er gaaaalt, men jeg vil gjerne ha han her allikevel!

[Skurvelurven]

hehe akkurat samme her. Godt vi er flere:)